Regnskapslovens krav, regnskapspliktige foretak og frister.
Rekneskapslova
Rekneskapslova (lov av 17. juli 1998 nr. 56) er den sentrale lova som regulerer korleis verksemder i Noreg skal utarbeide årsrekneskapen sin. I dette kapittelet skal du lære:
- Kven som er rekneskapspliktige etter lova
- Kva rekneskapen skal innehalde (oppstillingsplan)
- Fristar for innsending og offentleggjering
- Krav til årsmelding og notar
- Konsekvensar ved brot på rekneskapslova
Rekneskapslova er fundamentet for norsk rekneskapspraksis og sikrar at rekneskapsinformasjonen er samanliknbar og påliteleg for alle brukarar.
Rekneskapspliktige føretak (rekneskapslova § 1-2):
- Aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA)
- Ansvarlege selskap (ANS/DA) med omsetning over 5 mill. kr
- Stiftingar
- Samvirkeføretak med omsetning over 2 mill. kr
- Enkeltpersonføretak med eigedelar over 20 mill. kr eller meir enn 20 tilsette
- Alle føretak som er rekneskapspliktige etter særlovgiving
Merk: Òg føretak som ikkje er rekneskapspliktige, kan ha bokføringsplikt etter bokføringslova.
Vurder om følgjande føretak er rekneskapspliktige etter rekneskapslova:
a) Munch Kunsthandel AS med 3 tilsette og 2 mill. kr i omsetning
b) Erik Hansens Rørleggjarbedrift (enkeltpersonføretak) med 4 mill. kr i omsetning og 2 tilsette
c) Fjordby Idrettslag (stifting) med 500 000 kr i omsetning
Ja, rekneskapspliktig. Alle aksjeselskap er rekneskapspliktige etter rekneskapslova § 1-2, uavhengig av storleik.
b) Erik Hansens Rørleggjarbedrift:
Nei, ikkje rekneskapspliktig etter rekneskapslova. Enkeltpersonføretak er berre rekneskapspliktige dersom dei har eigedelar over 20 mill. kr eller meir enn 20 tilsette. Erik har korkje. Men han har bokføringsplikt etter bokføringslova.
c) Fjordby Idrettslag (stifting):
Ja, rekneskapspliktig. Alle stiftingar er rekneskapspliktige, uavhengig av storleik og omsetning.
Kva av følgjande føretak er alltid rekneskapspliktige, uavhengig av storleik?
Kva skal årsrekneskapen innehalde?
Rekneskapslova § 3-2 stiller krav til innhaldet i årsrekneskapen. Ein komplett årsrekneskap skal bestå av:
1. Resultatrekneskap
- Viser inntekter og kostnader i rekneskapsåret
- Gir grunnlag for å rekne ut årsresultatet (overskot/underskot)
- Rekneskapslova gir to oppstillingsplanar: etter art eller etter funksjon
2. Balanse
- Viser eigedelane, eigenkapitalen og gjelda til verksemda på balansedagen (31.12.)
- Delt i eigedelar (anleggsmidlar + omløpsmidlar) og finansiering (eigenkapital + gjeld)
3. Kontantstraumoppstilling
- Viser pengestraumane i løpet av året
- Delt i drift, investering og finansiering
- Unntak: Små føretak kan la vere å lage kontantstraumoppstilling
4. Notar
- Tilleggsopplysningar som utdjupar tala i rekneskapen
- Til dømes rekneskapsprinsipp, lønskostnader, tryggleiksstillingar
Fristar:
- Årsrekneskapen skal fastsetjast seinast seks månader etter slutten av rekneskapsåret (dvs. 30. juni for kalenderårsrekneskap)
- Rekneskapen blir sendt til Rekneskapsregisteret i Brønnøysund
Rekneskapslova § 6-1 og § 6-2 gir to alternativ for resultatrekneskapen:
- Artsbasert oppstilling: Kostnadene blir grupperte etter art (løn, avskrivingar, varekostnad osv.)
- Funksjonsbasert oppstilling: Kostnadene blir grupperte etter funksjon (produksjon, sal, administrasjon osv.)
Dei fleste norske bedrifter bruker artsbasert oppstilling.
Kva består ein komplett årsrekneskap av?
Årsmelding
I tillegg til årsrekneskapen skal styret gi ei årsmelding (rekneskapslova § 3-3 a). Årsmeldinga er ei verbal utgreiing som mellom anna skal omtale:
- Arten og aktiviteten til verksemda
- Føresetnaden om framhald i drifta
- Arbeidsmiljø og likestilling
- Ytre miljø
- Forskings- og utviklingsaktivitetar
- Framtidsutsikter
Forenklingar for små føretak
Rekneskapslova gir små føretak (§ 1-6) fleire forenklingar:
- Unntak frå krav om kontantstraumoppstilling
- Forenkla notekrav
- Unntak frå krav om årsmelding (frå 2018)
- Kan nytte forenkla rekneskapsreglar
Kriterium for små føretak (to av tre vilkår på balansedagen):
- Salsinntekt under 70 mill. kr
- Balansesum under 35 mill. kr
- Gjennomsnittleg tal på tilsette under 50
Eit aksjeselskap har følgjande tal: Salsinntekt 40 mill. kr, balansesum 25 mill. kr, og 30 tilsette. Blir selskapet rekna som eit «lite føretak» etter rekneskapslova? Grunngi svaret.
Oppsummering
- Rekneskapslova regulerer utarbeidinga av årsrekneskap for norske verksemder.
- Rekneskapsplikt gjeld automatisk for AS, ASA og stiftingar, medan andre selskapsformer har terskelverdiar.
- Årsrekneskapen består av resultatrekneskap, balanse, kontantstraumoppstilling og notar.
- Rekneskapslova gir to oppstillingsplanar for resultatrekneskapen: artsbasert og funksjonsbasert.
- Små føretak har forenkla krav: unntak frå kontantstraum, forenkla notar og fritak frå årsmelding.
- Årsrekneskapen skal fastsetjast innan seks månader etter slutten av rekneskapsåret og sendast til Rekneskapsregisteret i Brønnøysund.
Innan kva frist skal årsrekneskapen for eit selskap med kalenderår som rekneskapsår normalt vere fastsett?
Forklar kvifor rekneskapslova gir forenkla reglar for små føretak. Gi to konkrete eksempel på slike forenklingar.
Kva er skilnaden mellom ei artsbasert og ei funksjonsbasert oppstilling av resultatrekneskapen? Gi eit eksempel på ein kostnadspost som ville bli klassifisert ulikt i dei to oppstillingane.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.