1.2 Regnskapsloven

Hvem bestemmer reglene?

Si at du starter en liten bedrift. Må du føre regnskap? Og i så fall – hvor mye, og etter hvilke regler? Svaret finner du i regnskapsloven, loven fra 17. juli 1998 som regulerer hvordan virksomheter i Norge skal utarbeide årsregnskapet sitt.

Dette er den loven som gjør at en investor i Oslo kan lese årsregnskapet til et selskap i Tromsø og faktisk forstå det, fordi alle følger de samme spillereglene. Regnskapsloven er fundamentet for norsk regnskapspraksis, og den sikrer at regnskapsinformasjon er sammenlignbar og pålitelig på tvers av alle bedrifter.

I denne fortellingen skal vi finne ut hvem som faktisk er pliktige til å føre regnskap, hva et komplett årsregnskap må inneholde, når det skal være ferdig, og hvorfor de aller minste bedriftene slipper unna med en god del mindre enn de store.

Hvem må, og hvem slipper?

Ikke alle har regnskapsplikt, altså en lovpålagt plikt til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsloven. Etter § 1-2 er noen alltid pliktige uansett størrelse, mens andre må over visse terskelverdier først.

La oss ta tre eksempler. Munch Kunsthandel AS har bare tre ansatte og to millioner i omsetning – er de regnskapspliktige? Ja, helt klart. Alle aksjeselskaper er regnskapspliktige uansett hvor små de er. Det samme gjelder allmennaksjeselskaper og stiftelser.

Så har vi Erik Hansens Rørleggerbedrift, et enkeltpersonforetak med fire millioner i omsetning og to ansatte. Her er svaret nei – Erik er ikke regnskapspliktig etter regnskapsloven. Enkeltpersonforetak blir bare regnskapspliktige hvis de har eiendeler over 20 millioner kroner eller mer enn 20 ansatte, og det har ikke Erik. Men her er en viktig nyanse: han har likevel bokføringsplikt etter bokføringsloven. Regnskapsplikt og bokføringsplikt er altså ikke det samme.

Fjordby Idrettslag, organisert som en stiftelse med 500 000 kroner i omsetning, er derimot regnskapspliktig – fordi alle stiftelser er det, uavhengig av størrelse. Andre selskapsformer har terskler: ansvarlige selskaper (ANS/DA) blir pliktige med omsetning over fem millioner, og samvirkeforetak over to millioner.

Hva årsregnskapet må inneholde

Når du først er regnskapspliktig, hva må du faktisk levere? Etter § 3-2 består et komplett årsregnskap av fire deler. Først resultatregnskapet, som viser inntekter og kostnader gjennom året og dermed årsresultatet – overskudd eller underskudd. Så balansen, som viser eiendeler, egenkapital og gjeld på balansedagen, altså 31. desember. Deretter en kontantstrømoppstilling, som viser pengestrømmene fordelt på drift, investering og finansiering. Og til slutt notene, som er tilleggsopplysninger som utdyper tallene, for eksempel hvilke regnskapsprinsipper som er brukt.

For resultatregnskapet finnes det to oppstillingsplaner, altså to lovfestede måter å sette det opp på. Den artsbaserte grupperer kostnadene etter hva de er – lønn, avskrivninger, varekostnad. Den funksjonsbaserte grupperer etter hva de brukes til – produksjon, salg, administrasjon. Tenk på lønn: artsbasert samles all lønn under én post «lønnskostnad», mens funksjonsbasert fordeles produksjonsarbeiderens lønn til «produksjonskostnad» og regnskapssjefens lønn til «administrasjonskostnad». De fleste norske bedrifter bruker den artsbaserte, fordi den er enklest.

Det er også frister å holde. Årsregnskapet skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. For en bedrift med vanlig kalenderår betyr det 30. juni. Deretter sendes regnskapet til Regnskapsregisteret i Brønnøysund, der det blir offentlig tilgjengelig.

Når de minste slipper litt billigere

Det hadde vært urimelig om en kioskeier på hjørnet måtte levere like omfattende rapportering som et stort børsnotert konsern. Derfor gir regnskapsloven flere forenklinger for små foretak etter § 1-6.

Men hva er egentlig et lite foretak? Du regnes som det dersom du oppfyller minst to av tre vilkår på balansedagen: salgsinntekt under 70 millioner kroner, balansesum under 35 millioner kroner, eller gjennomsnittlig under 50 ansatte. Tenk på et aksjeselskap med 40 millioner i salgsinntekt, 25 millioner i balansesum og 30 ansatte. Alle tre vilkårene er oppfylt, og det kreves bare to – så ja, dette er et lite foretak.

Hva får et lite foretak slippe? De trenger ikke utarbeide kontantstrømoppstilling, de har forenklede notekrav, og siden 2018 har de fritak fra kravet om årsberetning. Begrunnelsen er en avveining mellom nytte og kostnad: små foretak har færre interessenter og enklere virksomhet, så det ville vært uforholdsmessig dyrt å kreve like mye av dem som av de store.

De større foretakene må derimot, i tillegg til selve årsregnskapet, levere en årsberetning etter § 3-3 a. Det er styrets verbale redegjørelse, der de blant annet omtaler virksomhetens art, forutsetningen om fortsatt drift, arbeidsmiljø og likestilling, ytre miljø, forsknings- og utviklingsaktivitet, og fremtidsutsikter. Mens regnskapet snakker i tall, snakker årsberetningen i ord.

Oppsummering

Regnskapsloven fra 1998 regulerer hvordan norske virksomheter utarbeider årsregnskapet, og sikrer at informasjonen er sammenlignbar og pålitelig. Regnskapsplikt gjelder alltid for AS, ASA og stiftelser, mens andre selskapsformer som ANS og samvirkeforetak har terskelverdier. Et lite enkeltpersonforetak kan slippe regnskapsplikt, men har likevel bokføringsplikt.

Et komplett årsregnskap består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter, og resultatregnskapet kan settes opp artsbasert eller funksjonsbasert. Regnskapet skal fastsettes innen seks måneder og sendes til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Små foretak – de som oppfyller to av tre størrelsesvilkår – får forenklinger som fritak fra kontantstrøm, forenklede noter og fritak fra årsberetning, mens de større må levere en årsberetning der styret forteller om virksomheten med ord i tillegg til tall.