9.3 Kontrapositiv og kontradiksjon
Kontrapositiv bevisføring og bevis ved selvmotsigelse, inkludert sqrt(2) og primtall.
Kontrapositiv og kontradiksjon
I kapittel 9.1 lærte du direkte bevis, og i 9.2 bevis ved induksjon. Nokre gonger er det vanskeleg eller umogleg å bevise ein påstand direkte. Då kan vi bruke to kraftige indirekte bevismetodar:
- Kontrapositiv: I staden for å bevise «dersom , så », beviser vi den logisk ekvivalente påstanden «dersom ikkje , så ikkje ».
- Kontradiksjon (sjølvmotseiing): Vi antar at påstanden er usann, og utleier ei sjølvmotseiing. Då må påstanden vere sann.
Desse metodane er særleg nyttige for å bevise eksistensresultat og eigenskapar ved irrasjonale tal.
Ein implikasjon er logisk ekvivalent med sin kontrapositiv .
Det tyder at for å bevise «dersom , så », kan vi i staden bevise «dersom ikkje , så ikkje ». Dei to utsegnene er alltid anten begge sanne eller begge usanne.
Eksempel på logikken:
- Original: «Dersom det regnar, er bakken våt.»
- Kontrapositiv: «Dersom bakken ikkje er våt, regnar det ikkje.»
Begge utsegnene er ekvivalente.
Bevis: Dersom er odde, så er odde (der er eit heiltal).
Vi beviser kontrapositivet: «Dersom er partal, så er partal.»
Lat vere partal. Då finst det eit heiltal slik at .
Sidan er eit heiltal, er partal.
Vi har vist at , som er ekvivalent med .
Kontrapositiv bevisfoering.
Skriv kontrapositivet til: «Dersom er deleleg med 6, så er deleleg med 3.»
Bevis ved kontrapositiv: Dersom er deleleg med 3, så er deleleg med 3.
For å bevise ein påstand ved kontradiksjon:
1. Anta at er usann (dvs. anta ).
2. Utlei logisk frå til vi når ei sjølvmotseiing -- ei utsegn som er aapenbart falsk eller som motseier antakinga.
3. Konkluder at antakinga må vere feil, altså er sann.
Prinsippet byggjer på lova om det utelatne tredje: ein påstand er anten sann eller usann.
Bevis at er eit irrasjonelt tal.
Anta at er rasjonell. Då kan vi skrive der og er heiltal med og brøken er maksimalt forkorta (dvs. ).
Kvadrer begge sider:
Altså er partal. Frå Eksempel 1 (kontrapositiv) veit vi at dette tyder at er partal. Skriv :
Altså er partal, som tyder at òg er partal.
Men viss både og er partal, er brøken ikkje maksimalt forkorta. Dette motseier antakinga.
Altså er irrasjonell.
Irrasjonale tal.
Bevis at er irrasjonell. (Hint: Du treng først å vise at deleleg med 3 medfører at er deleleg med 3.)
Bevis at er irrasjonell. (Hint: Anta at summen er rasjonell og vis at dette fører til at er rasjonell.)
Bevis (ved kontradiksjon):
Anta at det finst endeleg mange primtal: .
Konstruer talet:
Då er , så har minst éin primfaktor . Men gjev rest 1 ved divisjon med kvart av primtala . Altså er eit primtal som ikkje er blant .
Dette motseier antakinga om at lista inneheld alle primtal.
Altså finst det uendeleg mange primtal.
Primtal og Euklids bevis.
I Euklids bevis: Viss vi startar med primtala , kva er ? Er sjølv eit primtal?
Gjenta med . Er eit primtal?
Gjenta med . Er eit primtal? Viss ikkje, faktoriser.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært to indirekte bevismetodar:
- Kontrapositiv: For å bevise , bevis i staden.
- Kontradiksjon: Anta at påstanden er usann, og utlei ei sjølvmotseiing.
Når brukar du kva metode?
| Metode | Når |
|---|---|
| Direkte bevis | Naturleg veg frå antaking til konklusjon |
| Kontrapositiv | Enklare å starte frå negasjonen av konklusjonen |
| Kontradiksjon | Påstanden handlar om «umoglegheit» eller «ikkje-eksistens» |
| Induksjon | Påstand om alle naturlege tal |
Beviset for at er irrasjonell og Euklids bevis er to av dei mest kjende eksempla i matematikkens historie.
Avanserte bevis.
Bevis ved kontradiksjon at det ikkje finst noko største partal.
Bevis ved kontrapositiv: For heiltal og , dersom er odde, så er både og odde.
Bevis at er irrasjonell.
Kva bevismetode er mest tenleg for å vise at er irrasjonell?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.