Ulike funksjonstypar, definisjonsmengd og verdimengd.
Funksjonstypar
I R1 arbeider vi med ulike typar funksjonar. Det er viktig å kunne kjenne dei att og forstå eigenskapane deira.
Rasjonale funksjonar:
der og er polynom.
Eksponensialfunksjonar:
Logaritmefunksjonar:
Potensfunksjonar:
Klassifiser funksjonane:
a)
b)
c)
d)
a) er ein polynomfunksjon av grad 4.
Svar: polynomfunksjon
b) er ein rasjonale funksjon (brøk av polynom).
Svar: rasjonal funksjon
c) er ein eksponensialfunksjon med grunntal 3.
Svar: eksponentialfunksjon
d) er ein potensfunksjon med eksponent .
Svar: potensfunksjon
Definisjonsmengd og verdimengd
Definisjonsmengda er mengda av alle -verdiar der funksjonen er definert.
Verdimengda er mengda av alle -verdiar funksjonen kan anta.
1. Divisjon med null: er udefinert når
2. Kvadratrot av negativt tal: krev
3. Logaritme av ikkje-positivt tal: krev
Finn definisjonsmengda til:
a)
b)
c)
d)
a)
Nemnaren kan ikkje vere null:
eller
Svar:
b)
Må ha:
Svar:
c)
Må ha:
Svar:
d)
To krav: og
Svar:
Finn definisjonsmengda til funksjonane.
Finn verdimengda til:
a)
b)
c) for
a)
Kvadratet er alltid , og kan bli vilkårleg stort.
Svar:
b)
Eksponensialfunksjonen er alltid positiv og kan bli vilkårleg stor og vilkårleg nær 0, men aldri 0.
Svar:
c) for
Når , går .
Når , går .
Svar:
Finn verdimengda til funksjonane.
Forskyving og strekking av grafar
Frå grafen til ein kjend funksjon får vi grafane til mange nye funksjonar ved å forskyve og strekke.
Sjå på . Funksjonsverdien dukkar opp i når , altså når . Punktet på grafen til flyttast dermed til på grafen til : einingar mot høgre.
- : grafen til forskyves einingar mot høgre (mot venstre når ).
- : grafen til forskyves einingar opp (ned når ).
- med : alle -verdiar gongast med , og grafen strekkjast loddrett med faktor .
- : grafen speglast om -aksen.
La .
a) Forklar korleis grafen til kjem frå grafen til .
b) Finn definisjonsmengda og den loddrette asymptoten til .
c) Finn nullpunktet til .
Svar: mot høgre og opp.
b)
Grafen til har loddrett asymptote , som flyttast mot høgre.
Svar: , loddrett asymptote .
c)
Svar:
Grafen til skal forskyves og strekkjast.
Grafen forskyves einingar mot høgre og einingar ned. Skriv opp funksjonsuttrykket for den nye grafen.
Finn bunnpunktet på grafen til .
Grafen til strekkjast i staden loddrett med faktor og forskyves eining opp. Skriv opp funksjonsuttrykket .
La .
Forklar korleis grafen til kjem frå grafen til .
Finn den vassrette asymptoten og verdimengda til .
Finn nullpunktet til eksakt.
Punktet ligg på grafen til ein funksjon . Finn eit punkt som ligg på grafen til funksjonen.
Symmetri: Like og odde funksjonar
Ein funksjon kan ha spesiell symmetri som gjer det enklare å forstå og teikne grafen.
- Grafen er symmetrisk om -aksen.
- Døme: , ,
Odde funksjon: for alle i definisjonsmengda.
- Grafen er symmetrisk om origo (punktsymmetri).
- Døme: , ,
Avgjer om funksjonane er like, odde eller ingen av delane:
a)
b)
c)
a)
Like funksjon (symmetrisk om -aksen)
Svar: er ein like funksjon.
b)
Odde funksjon (punktsymmetrisk om origo)
Svar: er ein odde funksjon.
c)
og
Verken like eller odde
Svar: er korkje like eller odde.
Gjør dette i GeoGebra
Like og odde funksjonar
Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:
f(x) = x^2 g(x) = x^3
Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
Avgjer om funksjonane er like, odde eller ingen av delane.
Nullpunkt og forteikn
Nullpunkt er -verdiane der . Desse punkta deler -aksen i intervall der funksjonen har konstant forteikn.
Finn nullpunkta til og bestem forteiknet til på kvart intervall.
Nullpunkt:
Forteiknsanalyse:
Vi testar eitt punkt i kvart intervall:
| Intervall | Testpunkt | Forteikn av |
|---|---|---|
Forteiknslinje:
Svar: Nullpunkta er , og . for og , og for og .
Finn nullpunkta og lag forteiknsskjema.
Samansette oppgåver om funksjonseigenskapar.
Finn og for .
Vis at er ein odde funksjon.
For kva verdiar av er ein like funksjon?
Påstandar om funksjonar — sann eller usann
På eksamen skal du ofte avgjere om ein påstand om funksjonar er sann eller usann. Eit svar utan grunngjeving gir ingen utteljing.
- Ein sann påstand grunngjest generelt, med eit argument som gjeld for alle funksjonane påstanden handlar om.
- Ein usann påstand motbevisast med eitt motdøme: éin konkret funksjon der påstanden ikkje held. Vis med rekning at han ikkje held.
Svaret skrivast slik: først «sann» eller «usann», så grunngjevinga eller motdømet, og til slutt konklusjonen.
Vurder påstanden: «Alle funksjonar har den loddrette asymptoten .»
Motdøme: og gir
Når nærmar seg , nærmar seg . Funksjonsverdiane veks ikkje over alle grenser, så er ikkje ein asymptote. Grafen er linja med eit hol i .
For er teljaren når , og der er ein loddrett asymptote.
Svar: Usann. Teljaren avgjer: er teljaren også null i , kan grafen ha eit hol i staden for ein asymptote.
Vurder påstanden: «Viss , har eit topp- eller bunnpunkt i .»
Motdøme: .
for alle , så er veksande på begge sider av :
Grafen har vassrett tangent i , men ikkje topp- eller bunnpunkt der.
Svar: Usann. er ikkje nok; må skifte forteikn i .
Avgjer om påstandane er sanne eller usanne. Grunngjev svaret.
«Viss , så er .»
«Summen av to odde funksjonar er ein odde funksjon.»
«Produktet av to odde funksjonar er ein odde funksjon.»
Avgjer om påstandane er sanne eller usanne. Grunngjev svaret.
«Viss , så er .»
«Alle linjer skjer grafen til .»
«Alle funksjonar har den loddrette asymptoten .»
Bruk grafen til i eksempel 8.
Les av grafen og finn den gjennomsnittlege vekstfarten til frå til .
Finn den gjennomsnittlege vekstfarten frå til .
Kva er den momentane vekstfarten i ?
Vurder påstanden: «Viss den gjennomsnittlege vekstfarten frå til er positiv, er funksjonen veksande på heile .»
Oppsummering
Funksjonstypar:
- Polynomfunksjonar, rasjonale funksjonar, eksponensialfunksjonar, logaritmefunksjonar, potensfunksjonar
Definisjonsmengd:
- Unngå divisjon med null, kvadratrot av negativt, logaritme av ikkje-positivt
Forskyving og strekking:
- : mot høgre og opp
- : loddrett strekking med faktor
Sann eller usann:
- Sann påstand: generelt argument
- Usann påstand: eitt motdøme med rekning
Symmetri:
- Like funksjon: (symmetri om -aksen)
- Odde funksjon: (punktsymmetri om origo)
Nullpunkt og forteikn:
- Nullpunkt deler tallinja i intervall med konstant forteikn
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
