2.1
Funksjonstypar og eigenskapar

2.1 Funksjonstypar og eigenskapar

Ulike funksjonstypar, definisjonsmengd og verdimengd.

50 min
10 oppgaver
PolynomfunksjonarRasjonale funksjonarEksponentialfunksjonarDefinisjonsmengd
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Funksjonstypar

I R1 arbeider vi med ulike typar funksjonar. Det er viktig å kunne kjenne dei att og forstå eigenskapane deira.

Viktige funksjonstypar
Polynomfunksjonar:
P(x)=anxn+an−1xn−1+…+a1x+a0P(x) = a_n x^n + a_{n-1} x^{n-1} + \ldots + a_1 x + a_0

Rasjonale funksjonar:
R(x)=P(x)Q(x)R(x) = \frac{P(x)}{Q(x)}
der PP og QQ er polynom.

Eksponensialfunksjonar:
f(x)=a⋅bxellerf(x)=a⋅ekxf(x) = a \cdot b^x \quad \text{eller} \quad f(x) = a \cdot e^{kx}

Logaritmefunksjonar:
f(x)=log⁡axellerf(x)=ln⁡xf(x) = \log_a x \quad \text{eller} \quad f(x) = \ln x

Potensfunksjonar:
f(x)=xrder r er ein konstantf(x) = x^r \quad \text{der } r \text{ er ein konstant}

✏️Eksempel 1: Identifisere funksjonstypar

Klassifiser funksjonane:

a) f(x)=3x4−2x2+1f(x) = 3x^4 - 2x^2 + 1
b) g(x)=x2−1x+3\displaystyle g(x) = \frac{x^2 - 1}{x + 3}
c) h(x)=2⋅3xh(x) = 2 \cdot 3^x
d) k(x)=xk(x) = \sqrt{x}

Løysing:

a) f(x)=3x4−2x2+1f(x) = 3x^4 - 2x^2 + 1 er ein polynomfunksjon av grad 4.

Svar: polynomfunksjon

b) g(x)=x2−1x+3\displaystyle g(x) = \frac{x^2 - 1}{x + 3} er ein rasjonale funksjon (brøk av polynom).

Svar: rasjonal funksjon

c) h(x)=2⋅3xh(x) = 2 \cdot 3^x er ein eksponensialfunksjon med grunntal 3.

Svar: eksponentialfunksjon

d) k(x)=x=x1/2k(x) = \sqrt{x} = x^{1/2} er ein potensfunksjon med eksponent 12\displaystyle \frac{1}{2}.

Svar: potensfunksjon

Definisjonsmengd og verdimengd

Definisjonsmengda DfD_f er mengda av alle xx-verdiar der funksjonen er definert.

Verdimengda VfV_f er mengda av alle yy-verdiar funksjonen kan anta.

📜Reglar for definisjonsmengd
Avgrensingar på definisjonsmengda:

1. Divisjon med null: P(x)Q(x)\displaystyle \frac{P(x)}{Q(x)} er udefinert når Q(x)=0Q(x) = 0

2. Kvadratrot av negativt tal: f(x)\sqrt{f(x)} krev f(x)≥0f(x) \geq 0

3. Logaritme av ikkje-positivt tal: ln⁡f(x)\ln f(x) krev f(x)>0f(x) > 0

✏️Eksempel 2: Finne definisjonsmengd

Finn definisjonsmengda til:

a) f(x)=1x−2\displaystyle f(x) = \frac{1}{x - 2}
b) g(x)=4−x2g(x) = \sqrt{4 - x^2}
c) h(x)=ln⁡(x−1)h(x) = \ln(x - 1)
d) k(x)=xx−4\displaystyle k(x) = \frac{\sqrt{x}}{x - 4}

Løysing:

a) f(x)=1x−2\displaystyle f(x) = \frac{1}{x - 2}

Nemnaren kan ikkje vere null: x−2≠0⇒x≠2x - 2 \neq 0 \Rightarrow x \neq 2

Df=R∖{2}D_f = \mathbb{R} \setminus \{2\} eller Df=⟨←,2⟩∪⟨2,→⟩D_f = \langle \leftarrow, 2 \rangle \cup \langle 2, \rightarrow \rangle

Svar: Df=R∖{2}D_f = \mathbb{R} \setminus \{2\}

b) g(x)=4−x2g(x) = \sqrt{4 - x^2}

Må ha: 4−x2≥0⇒x2≤4⇒−2≤x≤24 - x^2 \geq 0 \Rightarrow x^2 \leq 4 \Rightarrow -2 \leq x \leq 2

Dg=[−2,2]D_g = [-2, 2]

Svar: Dg=[−2,2]D_g = [-2, 2]

c) h(x)=ln⁡(x−1)h(x) = \ln(x - 1)

Må ha: x−1>0⇒x>1x - 1 > 0 \Rightarrow x > 1

Dh=⟨1,→⟩D_h = \langle 1, \rightarrow \rangle

Svar: Dh=⟨1,→⟩D_h = \langle 1, \rightarrow \rangle

d) k(x)=xx−4\displaystyle k(x) = \frac{\sqrt{x}}{x - 4}

To krav: x≥0x \geq 0 og x≠4x \neq 4

Dk=[0,4⟩∪⟨4,→⟩D_k = [0, 4\rangle \cup \langle 4, \rightarrow \rangle

Svar: Dk=[0,4⟩∪⟨4,→⟩D_k = [0, 4\rangle \cup \langle 4, \rightarrow \rangle

📝Oppgave 1

Finn definisjonsmengda til funksjonane.

a
f(x)=2xx2−9\displaystyle f(x) = \frac{2x}{x^2 - 9}
b
g(x)=x−3g(x) = \sqrt{x - 3}
c
h(x)=ln⁡(2x+4)h(x) = \ln(2x + 4)
d
k(x)=1x−1\displaystyle k(x) = \frac{1}{\sqrt{x-1}}
e
m(x)=x+ln⁡xm(x) = \sqrt{x} + \ln x
✏️Eksempel 3: Finne verdimengd

Finn verdimengda til:

a) f(x)=x2f(x) = x^2
b) g(x)=exg(x) = e^x
c) h(x)=1x\displaystyle h(x) = \frac{1}{x} for x>0x > 0

Løysing:

a) f(x)=x2f(x) = x^2

Kvadratet er alltid ≥0\geq 0, og kan bli vilkårleg stort.

Vf=[0,→⟩V_f = [0, \rightarrow \rangle

Svar: Vf=[0,→⟩V_f = [0, \rightarrow \rangle

b) g(x)=exg(x) = e^x

Eksponensialfunksjonen er alltid positiv og kan bli vilkårleg stor og vilkårleg nær 0, men aldri 0.

Vg=⟨0,→⟩V_g = \langle 0, \rightarrow \rangle

Svar: Vg=⟨0,→⟩V_g = \langle 0, \rightarrow \rangle

c) h(x)=1x\displaystyle h(x) = \frac{1}{x} for x>0x > 0

Når x→0+x \to 0^+, går h(x)→∞h(x) \to \infty.
Når x→∞x \to \infty, går h(x)→0+h(x) \to 0^+.

Vh=⟨0,→⟩V_h = \langle 0, \rightarrow \rangle

Svar: Vh=⟨0,→⟩V_h = \langle 0, \rightarrow \rangle

📝Oppgave 2

Finn verdimengda til funksjonane.

a
f(x)=x2+1f(x) = x^2 + 1
b
g(x)=−x2+4g(x) = -x^2 + 4
c
h(x)=2x−1h(x) = 2^x - 1
d
k(x)=∣x∣k(x) = |x|

Forskyving og strekking av grafar

Frå grafen til ein kjend funksjon ff får vi grafane til mange nye funksjonar ved å forskyve og strekke.

Sjå på g(x)=f(x−a)g(x) = f(x - a). Funksjonsverdien f(x0)f(x_0) dukkar opp i gg når x−a=x0x - a = x_0, altså når x=x0+ax = x_0 + a. Punktet (x0,f(x0))(x_0, f(x_0)) på grafen til ff flyttast dermed til (x0+a,f(x0))(x_0 + a, f(x_0)) på grafen til gg: aa einingar mot høgre.

📜Forskyving og strekking

- g(x)=f(x−a)g(x) = f(x - a): grafen til ff forskyves aa einingar mot høgre (mot venstre når a<0a < 0).
- g(x)=f(x)+bg(x) = f(x) + b: grafen til ff forskyves bb einingar opp (ned når b<0b < 0).
- g(x)=k⋅f(x)g(x) = k \cdot f(x) med k>0k > 0: alle yy-verdiar gongast med kk, og grafen strekkjast loddrett med faktor kk.
- g(x)=−f(x)g(x) = -f(x): grafen speglast om xx-aksen.

✏️Eksempel 4: Forskyving av ln⁡x\ln x

La g(x)=ln⁡(x−2)+1g(x) = \ln(x - 2) + 1.

a) Forklar korleis grafen til gg kjem frå grafen til f(x)=ln⁡xf(x) = \ln x.

b) Finn definisjonsmengda og den loddrette asymptoten til gg.

c) Finn nullpunktet til gg.

a) g(x)=f(x−2)+1g(x) = f(x - 2) + 1. Grafen til ln⁡x\ln x forskyves 22 einingar mot høgre og 11 eining opp. Punktet (1,0)(1, 0) på grafen til ff flyttast til (3,1)(3, 1).

Svar: 22 mot høgre og 11 opp.

b)

x−2>0x - 2 > 0
x>2x > 2

Grafen til ln⁡x\ln x har loddrett asymptote x=0x = 0, som flyttast 22 mot høgre.

Svar: Dg=⟨2,→⟩D_g = \langle 2, \rightarrow \rangle, loddrett asymptote x=2x = 2.

c)

ln⁡(x−2)+1=0\ln(x - 2) + 1 = 0
ln⁡(x−2)=−1\ln(x - 2) = -1
x−2=e−1x - 2 = e^{-1}
x=2+e−1≈2,37x = 2 + e^{-1} \approx 2{,}37

Svar: x=2+e−1≈2,37x = 2 + e^{-1} \approx 2{,}37

📝Oppgave 3

Grafen til f(x)=x2f(x) = x^2 skal forskyves og strekkjast.

a

Grafen forskyves 33 einingar mot høgre og 22 einingar ned. Skriv opp funksjonsuttrykket g(x)g(x) for den nye grafen.

b

Finn bunnpunktet på grafen til gg.

c

Grafen til ff strekkjast i staden loddrett med faktor 33 og forskyves 11 eining opp. Skriv opp funksjonsuttrykket h(x)h(x).

Løs oppgaven
📝Oppgave 4

La g(x)=ex+1−3g(x) = e^{x + 1} - 3.

a

Forklar korleis grafen til gg kjem frå grafen til f(x)=exf(x) = e^x.

b

Finn den vassrette asymptoten og verdimengda til gg.

c

Finn nullpunktet til gg eksakt.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5

Punktet (2,5)(2, 5) ligg på grafen til ein funksjon ff. Finn eit punkt som ligg på grafen til funksjonen.

a
g(x)=f(x−4)g(x) = f(x - 4)
b
h(x)=3f(x)+1h(x) = 3f(x) + 1
c
k(x)=−f(x+1)k(x) = -f(x + 1)

Symmetri: Like og odde funksjonar

Ein funksjon kan ha spesiell symmetri som gjer det enklare å forstå og teikne grafen.

Like og odde funksjonar
Like funksjon: f(−x)=f(x)f(-x) = f(x) for alle xx i definisjonsmengda.
- Grafen er symmetrisk om yy-aksen.
- Døme: x2x^2, x4−3x2x^4 - 3x^2, ∣x∣|x|

Odde funksjon: f(−x)=−f(x)f(-x) = -f(x) for alle xx i definisjonsmengda.
- Grafen er symmetrisk om origo (punktsymmetri).
- Døme: x3x^3, x5−xx^5 - x, 1x\displaystyle \frac{1}{x}

✏️Eksempel 5: Avgjere symmetri

Avgjer om funksjonane er like, odde eller ingen av delane:

a) f(x)=x4−3x2+1f(x) = x^4 - 3x^2 + 1
b) g(x)=x3−xg(x) = x^3 - x
c) h(x)=x2+xh(x) = x^2 + x

Løysing:

a) f(x)=x4−3x2+1f(x) = x^4 - 3x^2 + 1

f(−x)=(−x)4−3(−x)2+1=x4−3x2+1=f(x)f(-x) = (-x)^4 - 3(-x)^2 + 1 = x^4 - 3x^2 + 1 = f(x)

Like funksjon (symmetrisk om yy-aksen)

Svar: ff er ein like funksjon.

b) g(x)=x3−xg(x) = x^3 - x

g(−x)=(−x)3−(−x)=−x3+x=−(x3−x)=−g(x)g(-x) = (-x)^3 - (-x) = -x^3 + x = -(x^3 - x) = -g(x)

Odde funksjon (punktsymmetrisk om origo)

Svar: gg er ein odde funksjon.

c) h(x)=x2+xh(x) = x^2 + x

h(−x)=(−x)2+(−x)=x2−xh(-x) = (-x)^2 + (-x) = x^2 - x

h(−x)≠h(x)h(-x) \neq h(x) og h(−x)≠−h(x)h(-x) \neq -h(x)

Verken like eller odde

Svar: hh er korkje like eller odde.

Gjør dette i GeoGebra

Like og odde funksjonar

Samanlikn ein like funksjon (x2x^2) og ein odde funksjon (x3x^3).

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = x^2
g(x) = x^3

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 6

Avgjer om funksjonane er like, odde eller ingen av delane.

a
f(x)=x6+x2f(x) = x^6 + x^2
b
g(x)=x5−2x3g(x) = x^5 - 2x^3
c
h(x)=exh(x) = e^x
d
k(x)=xx2+1\displaystyle k(x) = \frac{x}{x^2 + 1}
e
m(x)=x2⋅exm(x) = x^2 \cdot e^x

Nullpunkt og forteikn

Nullpunkt er xx-verdiane der f(x)=0f(x) = 0. Desse punkta deler xx-aksen i intervall der funksjonen har konstant forteikn.

✏️Eksempel 6: Nullpunkt og forteiknsanalyse

Finn nullpunkta til f(x)=x3−4xf(x) = x^3 - 4x og bestem forteiknet til f(x)f(x) på kvart intervall.

Løysing:

Nullpunkt:
f(x)=x3−4x=x(x2−4)=x(x−2)(x+2)=0f(x) = x^3 - 4x = x(x^2 - 4) = x(x-2)(x+2) = 0
x=0,x=2,x=−2x = 0, \quad x = 2, \quad x = -2

Forteiknsanalyse:
Vi testar eitt punkt i kvart intervall:

IntervallTestpunktForteikn av f(x)f(x)
x<−2x < -2x=−3x = -3(−)(−)(−)=−(-)(-)(-) = -
−2<x<0-2 < x < 0x=−1x = -1(−)(−)(+)=+(-)(-)(+) = +
0<x<20 < x < 2x=1x = 1(+)(−)(+)=−(+)(-)(+) = -
x>2x > 2x=3x = 3(+)(+)(+)=+(+)(+)(+) = +

Forteiknslinje:
x−202f(x)−0+0−0+\begin{array}{c|ccccccc} x & & -2 & & 0 & & 2 & \\ \hline f(x) & - & 0 & + & 0 & - & 0 & + \end{array}
Svar: Nullpunkta er x=−2x = -2, x=0x = 0 og x=2x = 2. f(x)<0f(x) < 0 for x<−2x < -2 og 0<x<20 < x < 2, og f(x)>0f(x) > 0 for −2<x<0-2 < x < 0 og x>2x > 2.
📝Oppgave 7

Finn nullpunkta og lag forteiknsskjema.

a
f(x)=x2−4x+3f(x) = x^2 - 4x + 3
b
g(x)=(x−1)(x+2)(x−3)g(x) = (x-1)(x+2)(x-3)
c
h(x)=x−2x+1\displaystyle h(x) = \frac{x-2}{x+1}
📝Oppgave 8

Samansette oppgåver om funksjonseigenskapar.

a

Finn DfD_f og VfV_f for f(x)=9−x2f(x) = \sqrt{9 - x^2}.

b

Vis at f(x)=x3x2+1\displaystyle f(x) = \frac{x^3}{x^2 + 1} er ein odde funksjon.

c

For kva verdiar av kk er f(x)=x4+kx3+4f(x) = x^4 + kx^3 + 4 ein like funksjon?

Løs oppgaven

Påstandar om funksjonar — sann eller usann

På eksamen skal du ofte avgjere om ein påstand om funksjonar er sann eller usann. Eit svar utan grunngjeving gir ingen utteljing.

- Ein sann påstand grunngjest generelt, med eit argument som gjeld for alle funksjonane påstanden handlar om.
- Ein usann påstand motbevisast med eitt motdøme: éin konkret funksjon der påstanden ikkje held. Vis med rekning at han ikkje held.

Svaret skrivast slik: først «sann» eller «usann», så grunngjevinga eller motdømet, og til slutt konklusjonen.

✏️Eksempel 7: Motdøme med eit hol

Vurder påstanden: «Alle funksjonar f(x)=x2+bx+cx−1f(x) = \dfrac{x^2 + bx + c}{x - 1} har den loddrette asymptoten x=1x = 1.»

Påstanden er usann.

Motdøme: b=0b = 0 og c=−1c = -1 gir

f(x)=x2−1x−1=(x−1)(x+1)x−1=x+1for x≠1\begin{aligned} f(x) &= \frac{x^2 - 1}{x - 1} \\ &= \frac{(x - 1)(x + 1)}{x - 1} = x + 1 \quad \text{for } x \neq 1 \end{aligned}

Når xx nærmar seg 11, nærmar f(x)f(x) seg 22. Funksjonsverdiane veks ikkje over alle grenser, så x=1x = 1 er ikkje ein asymptote. Grafen er linja y=x+1y = x + 1 med eit hol i (1,2)(1, 2).

For g(x)=x2+1x−1g(x) = \dfrac{x^2 + 1}{x - 1} er teljaren 2≠02 \neq 0 når x=1x = 1, og der er x=1x = 1 ein loddrett asymptote.

Svar: Usann. Teljaren avgjer: er teljaren også null i x=1x = 1, kan grafen ha eit hol i staden for ein asymptote.

✏️Eksempel 8: Vassrett tangent utan topp- eller bunnpunkt
Frampeik: Dømet bruker den deriverte f′(x)f'(x), som blir innført i kapittel 4. Kom tilbake til det når du har lært derivasjonsreglane der.

Vurder påstanden: «Viss f′(a)=0f'(a) = 0, har ff eit topp- eller bunnpunkt i x=ax = a.»

Påstanden er usann.

Motdøme: f(x)=x3−6x2+12xf(x) = x^3 - 6x^2 + 12x.

f′(x)=3x2−12x+12=3(x−2)2f'(x) = 3x^2 - 12x + 12 = 3(x - 2)^2
f′(2)=0f'(2) = 0

f′(x)>0f'(x) > 0 for alle x≠2x \neq 2, så ff er veksande på begge sider av x=2x = 2:

f(1)=7<f(2)=8<f(3)=9f(1) = 7 < f(2) = 8 < f(3) = 9

Grafen har vassrett tangent i (2,8)(2, 8), men ikkje topp- eller bunnpunkt der.

Svar: Usann. f′(a)=0f'(a) = 0 er ikkje nok; f′f' må skifte forteikn i x=ax = a.

📝Oppgave 9

Avgjer om påstandane er sanne eller usanne. Grunngjev svaret.

a

«Viss f(a)=f(b)f(a) = f(b), så er a=ba = b.»

b

«Summen av to odde funksjonar er ein odde funksjon.»

c

«Produktet av to odde funksjonar er ein odde funksjon.»

📝Oppgave 10

Avgjer om påstandane er sanne eller usanne. Grunngjev svaret.

a

«Viss 0<a<b0 < a < b, så er ln⁡a<ln⁡b\ln a < \ln b.»

b

«Alle linjer y=ax+by = ax + b skjer grafen til f(x)=exf(x) = e^x.»

c

«Alle funksjonar f(x)=x2+bx+cx−2f(x) = \dfrac{x^2 + bx + c}{x - 2} har den loddrette asymptoten x=2x = 2.»

📝Oppgave 11

Bruk grafen til f(x)=x3−6x2+12xf(x) = x^3 - 6x^2 + 12x i eksempel 8.

a

Les av grafen og finn den gjennomsnittlege vekstfarten til ff frå x=1x = 1 til x=3x = 3.

b

Finn den gjennomsnittlege vekstfarten frå x=0x = 0 til x=4x = 4.

c

Kva er den momentane vekstfarten i x=2x = 2?

d

Vurder påstanden: «Viss den gjennomsnittlege vekstfarten frå x=1x = 1 til x=3x = 3 er positiv, er funksjonen veksande på heile [1,3][1, 3].»

Løs oppgaven

Oppsummering

Funksjonstypar:
- Polynomfunksjonar, rasjonale funksjonar, eksponensialfunksjonar, logaritmefunksjonar, potensfunksjonar

Definisjonsmengd:
- Unngå divisjon med null, kvadratrot av negativt, logaritme av ikkje-positivt

Forskyving og strekking:
- f(x−a)+bf(x - a) + b: aa mot høgre og bb opp
- k⋅f(x)k \cdot f(x): loddrett strekking med faktor kk

Sann eller usann:
- Sann påstand: generelt argument
- Usann påstand: eitt motdøme med rekning

Symmetri:
- Like funksjon: f(−x)=f(x)f(-x) = f(x) (symmetri om yy-aksen)
- Odde funksjon: f(−x)=−f(x)f(-x) = -f(x) (punktsymmetri om origo)

Nullpunkt og forteikn:
- Nullpunkt deler tallinja i intervall med konstant forteikn

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.