6.1 Globale utfordringer i det 21. århundre

Globale utfordringar i det 21. hundreåret

I det 21. hundreåret står menneska overfor utfordringar som er meir samanvovne og komplekse enn nokon gong tidlegare. Klimaendringar, pandemiar, befolkningsvekst, fattigdom, konflikt og teknologisk disrupsjon er problem som ikkje respekterer landegrenser. Ingen einskild nasjon kan løyse desse utfordringane åleine. Behovet for internasjonalt samarbeid og felles løysingar har aldri vore større.

Globale utfordringar kjenneteiknast ved at dei er grenseoverskridande – dei rammar menneske i alle land, om enn i ulik grad. Dei er samankopla – klimaendringar forsterkar fattigdom, som igjen driv migrasjon og kan skape konfliktar. Og dei krev kollektiv handling – løysingane føreset at statar, internasjonale organisasjonar, næringsliv og sivilsamfunn samarbeider.

I dette kapittelet skal vi sjå nærare på nokre av dei mest pressande globale utfordringane i vår tid, og korleis verdssamfunnet prøver å møte dei gjennom FNs berekraftsmål og internasjonalt samarbeid.

FNs berekraftsmål

I september 2015 vedtok alle FNs 193 medlemsland Agenda 2030 – ein ambisiøs handlingsplan for berekraftig utvikling. Kjernen i planen er dei 17 berekraftsmåla (Sustainable Development Goals, SDG), som erstatta dei tidlegare tusenårsmåla. Berekraftsmåla representerer ein felles global visjon om ei verd utan fattigdom, med fred og rettferd, og der menneske lever i balanse med naturen.

Dei 17 måla spenner over eit breitt spekter av tema:

Sosiale mål: Utrydde fattigdom (mål 1), utrydde svolt (mål 2), god helse (mål 3), god utdanning (mål 4), likestilling mellom kjønna (mål 5), reint vatn og gode sanitærforhold (mål 6).

Økonomiske mål: Rein energi (mål 7), anstendig arbeid og økonomisk vekst (mål 8), innovasjon og infrastruktur (mål 9), mindre ulikskap (mål 10), berekraftige byar (mål 11), ansvarleg forbruk og produksjon (mål 12).

Miljømål: Stoppe klimaendringane (mål 13), liv under vatn (mål 14), liv på land (mål 15).

Styresettmål: Fred, rettferd og velfungerande institusjonar (mål 16), samarbeid for å nå måla (mål 17).

Eit viktig prinsipp i berekraftsmåla er at ingen skal utelatast (leave no one behind). Måla gjeld for alle land – både rike og fattige. Noreg har til dømes utfordringar knytte til berekraftig forbruk (mål 12) og klimautslepp (mål 13), sjølv om landet scorar høgt på mange andre mål.

Kritikk av berekraftsmåla

Berekraftsmåla har òg møtt kritikk. Nokre meiner måla er for mange og for vage, slik at det blir vanskeleg å prioritere. Andre peikar på at måla kan stå i motsetnad til kvarandre – til dømes kan økonomisk vekst (mål 8) kome i konflikt med klimamålet (mål 13). Kritikarar har òg påpeika at måla er frivillige og at det manglar effektive mekanismar for å halde land ansvarlege dersom dei ikkje gjer nok.

Likevel representerer berekraftsmåla det mest omfattande forsøket nokosinne på å skape ein felles global agenda for ei betre verd. Dei fungerer som eit viktig referansepunkt for politikkutforming, bistand og internasjonalt samarbeid.

Befolkningsvekst og demografiske endringar

Befolkninga i verda har vakse dramatisk dei siste hundre åra. I 1900 var det om lag 1,6 milliardar menneske på jorda. I 2022 passerte vi 8 milliardar. FN anslår at befolkninga vil nå rundt 9,7 milliardar i 2050 og kanskje 10,4 milliardar mot slutten av hundreåret, før veksten flatar ut.

Befolkningsvekst – kvar og kvifor?

Befolkningsveksten er svært ujamt fordelt. Medan mange land i Europa og Aust-Asia opplever synkande fødselstal og aldrande befolkningar, veks befolkninga raskt i store delar av Afrika sør for Sahara. Nigeria, til dømes, er venta å bli det tredje mest folkerike landet i verda innan 2050. Denne ujamne fordelinga skaper ulike utfordringar i ulike delar av verda.

I land med rask befolkningsvekst er utfordringane knytte til å sikre nok mat, vatn, utdanning, helsetenester og arbeidsplassar til ei veksande ung befolkning. I land med aldrande befolkningar, som Japan, Italia og òg Noreg, handlar utfordringane om å halde oppe velferdsordningar med færre yrkesaktive per pensjonist.

Den demografiske overgangen

Demografar skildrar befolkningsutviklinga gjennom ein modell kalla den demografiske overgangen. Denne modellen viser korleis samfunn går frå høge fødsels- og dødsratar til låge fødsels- og dødsratar etter kvart som dei blir utvikla økonomisk. I overgangsfasen søkk dødsratane før fødselsratane, noko som fører til rask befolkningsvekst. Dei fleste land i Europa gjennomgjekk denne overgangen på 1800- og 1900-talet, medan mange afrikanske land er midt i han no.

Faktorar som bidreg til lågare fødselstal inkluderer betre tilgang til utdanning for kvinner, tilgang til prevensjon, urbanisering og økonomisk utvikling. Erfaringa viser at den mest effektive måten å bremse befolkningsvekst på er å investere i jenters utdanning og kvinners rettar.

Pandemiar som global trussel

Covid-19-pandemien, som braut ut i 2020, minte verda brutalt om kor sårbare moderne samfunn er for smittsame sjukdommar. Pandemien tok millionar av liv, lamma verdsøkonomien, stengde skular for hundrevis av millionar barn, og forsterka eksisterande ulikskapar mellom rike og fattige land.

Kva gjer pandemiar til globale utfordringar?

I ei globalisert verd der menneske, varer og tenester kryssar grenser i enorm fart, kan nye smittsame sjukdommar spreie seg frå eit lokalt utbrot til ein global pandemi på veker. Verdas helseorganisasjon (WHO) spelar ei sentral rolle i å koordinere det internasjonale arbeidet mot pandemiar, men organisasjonen har avgrensa makt og er avhengig av samarbeid og finansiering frå medlemslanda.

Vaksinerettferd

Eit av dei mest debatterte spørsmåla under covid-19-pandemien var vaksinerettferd. Rike land sikra seg store mengder vaksinar tidleg, medan mange fattige land måtte vente lenge. COVAX-initiativet, leidd av WHO og partnarorganisasjonar, blei oppretta for å sikre meir rettferdig fordeling av vaksinar, men lukkast berre delvis. Kritikarar hevda at patentreglar og profittinteressene til farmasøytiske selskap hindra produksjon og distribusjon av rimelege vaksinar i det globale sør.

Denne situasjonen reiste grunnleggjande spørsmål om global rettferd: Er tilgang til livsviktige medisinar ein menneskerett? Kven har ansvaret for å sikre at alle menneske, uavhengig av kvar dei bur, har tilgang til helsehjelp under ein pandemi?

Rolla til Noreg

Noreg var blant dei landa som bidrog mest per innbyggjar til det internasjonale vaksinesamarbeidet. Noreg var òg tidleg ute med å donere vaksinedosar til fattigare land. Statsminister Jonas Gahr Støre framheva at «ingen er trygge før alle er trygge» – eit prinsipp som understrekar at pandemiar berre kan kjempast mot gjennom globalt samarbeid.

Samstundes blei Noreg kritisert for å ha hamstra vaksinar i den tidlege fasen, på same måten som andre rike land. Debatten illustrerte spenninga mellom nasjonale interesser og global solidaritet – ei spenning som pregar mange av dei globale utfordringane vi står overfor.

Andre globale utfordringar

Teknologi og overvaking

Den teknologiske utviklinga bringar med seg enorme moglegheiter, men òg nye utfordringar. Kunstig intelligens (KI), andletsgjenkjenning og masseovervaking reiser spørsmål om personvern og menneskerettar. Autoritære regime bruker teknologi til å overvake og kontrollere innbyggjarane sine, medan sjølv demokratiske statar står overfor dilemma knytte til balansen mellom tryggleik og fridom.

Cybertruslar

Cyberåtak mot kritisk infrastruktur, desinformasjonskampanjar og digital krigføring representerer nye truslar mot tryggleiken til statar og demokratiske prosessar. Påverknaden Russland gjorde av val i andre land og den omfattande cyberspionasjen til Kina er døme på korleis det digitale rommet har blitt ein ny arena for geopolitisk rivalisering.

Atomvåpen

Trusselen frå atomvåpen har ikkje forsvunne med slutten på den kalde krigen. Ni statar har atomvåpen, og risikoen for spreiing til fleire statar eller ikkje-statlege aktørar er framleis til stades. FNs atomvåpenforbodstraktat, som tredde i kraft i 2021, forbyr atomvåpen fullstendig, men ingen av atomvåpenstatane har slutta seg til avtalen. Noreg, som NATO-medlem, har heller ikkje underteikna avtalen, noko som har vore kontroversielt.

Samanhengar mellom utfordringane

Eit sentralt poeng er at globale utfordringar heng saman. Klimaendringar driv folk på flukt, som skaper migrasjonspress. Fattigdom gjer samfunn meir sårbare for pandemiar. Konfliktar forsterkar ulikskap og hindrar utvikling. For å løyse desse utfordringane trengst det heilskaplege tilnærmingar som tek omsyn til samanhengane mellom dei. Det er nettopp dette FNs berekraftsmål prøver å gjere.

Multilateralisme under press

Det internasjonale samarbeidet som trengst for å møte globale utfordringar, er under press. Multilateralisme – prinsippet om at statar løyser felles problem gjennom internasjonale organisasjonar og avtalar – blir utfordra av nasjonalisme, proteksjonisme og stormaktsrivalisering.

Tilbaketrekkinga til USA frå Parisavtalen under president Trump (2017), utmeldinga til Storbritannia av EU (Brexit), og aukande spenning mellom USA og Kina illustrerer korleis nasjonale interesser ofte trumfar internasjonalt samarbeid. Den fullskala invasjonen Russland gjorde av Ukraina i 2022 var eit direkte brot på folkeretten og svekte handlingsevna til FNs tryggingsråd, ettersom Russland som fast medlem bruker vetoretten sin.

Likevel finst det òg døme på at multilateralisme fungerer. Parisavtalen om klima, det internasjonale samarbeidet om vaksineutvikling under pandemien, og globale initiativ for å kjempe mot fattigdom viser at statar framleis kan einast om felles mål. Spørsmålet er om det internasjonale systemet kan reformerast og styrkjast raskt nok til å møte utfordringane vi står overfor.

Rolla til Noreg i multilateralt samarbeid

Noreg har tradisjonelt vore ein sterk forkjempar for multilateralisme og FN-systemet. Som eit lite land er Noreg avhengig av at internasjonale reglar og institusjonar fungerer. Noreg er ein av dei største bidragsytarane til FN per innbyggjar og har spelt ei aktiv rolle i fredsmekling, bistand og internasjonalt klimasamarbeid. Samstundes må Noreg balansere dei multilaterale forpliktingane sine med medlemskapet i NATO og tette band til USA.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Globale utfordringar: Globale utfordringar er problem som rører menneske på tvers av landegrenser og som krev internasjonalt samarbeid for å løysast.
- FNs berekraftsmål – verdas felles arbeidsplan
- Befolkningsvekst og demografiske endringar: Befolkningsvekst og demografiske endringar
- Pandemiar som global trussel: Pandemiar som global trussel
- Andre globale utfordringar: Andre globale utfordringar

Nøkkelomgrep