Grunnloven, likestilling, urfolksrettigheter og Norges menneskerettighetssituasjon.
Menneskerettar i Noreg
Noreg blir rekna som eitt av dei beste landa i verda å bu i og skårar høgt på internasjonale menneskerettsindeksar. Men tyder det at menneskerettane er fullt ut oppfylte? I dette kapittelet skal vi sjå på korleis menneskerettane er verna i norsk rett, kva institusjonar som overvakar dei, og kva utfordringar som står att.
Sjølv i velfungerande demokrati som Noreg kan det oppstå spenningar og utfordringar knytte til menneskerettar. Urfolksrettar, diskriminering, asylpolitikk og personvern er område der Noreg gjentekne gonger har blitt kritisert av internasjonale organ.
Grunnlova og menneskerettane
Den norske Grunnlova frå 1814 var blant dei mest progressive i si tid, men ho inneheldt opphavleg få føresegner om individuelle rettar. Gjennom grunnlovsrevisjonen i 2014 vart menneskerettane vesentleg styrkte i Grunnlova.
Grunnlovsrevisjonen 2014
I samband med 200-årsjubileet til Grunnlova vart det vedteke eit nytt kapittel E (§§ 92–113) med ein menneskerettskatalog. Dei viktigaste føresegnene inkluderer:
- § 92: Styresmaktene i staten skal respektere og sikre menneskerettane slik dei er nedfelte i Grunnlova og i bindande traktatar
- § 93: Retten til liv; forbod mot tortur og umenneskeleg behandling
- § 94: Forbod mot vilkårleg fridomsberøving
- § 95: Rett til rettferdig rettargang
- § 96: Legalitetsprinsippet og uskuldspresumsjonen
- § 97: Forbod mot tilbakeverkande lovgiving
- § 98: Likskap for lova og forbod mot usakleg forskjellsbehandling
- § 100: Ytringsfridom
- § 101: Forsamlings- og organisasjonsfridom
- § 102: Rett til privatliv og personvern
- § 104: Rettane til barn, inkludert prinsippet om det beste for barnet
- § 108: Rettane til samane – plikt til å leggje tilhøva til rette for at samane kan sikre og utvikle språket, kulturen og samfunnslivet sitt
- § 109: Rett til utdanning
- § 110: Rett til arbeid og til trygdeytingar
Menneskerettslova (1999)
Menneskerettslova inkorporerer sentrale menneskerettskonvensjonar i norsk rett og gir dei forrang framfor anna norsk lovgiving ved motstrid. Følgjande konvensjonar er inkorporerte:
- Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med protokollar
- FNs konvensjon om sivile og politiske rettar (ICCPR)
- FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar (ICESCR)
- Barnekonvensjonen (CRC)
- Kvinnekonvensjonen (CEDAW)
Dette tyder at norske domstolar kan setje til side norske lover som strir mot desse konvensjonane.
Nøkkelelement:
- Inkorporasjon: Konvensjonane blir gjorde til norsk lov – dei kan påropast direkte for norske domstolar
- Forrang: Ved motstrid mellom konvensjonane og anna norsk lovgiving skal konvensjonane gå føre (§ 3)
- Konvensjonar: EMK, ICCPR, ICESCR, barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen (med protokollar)
Menneskerettslova har ført til at norske domstolar i langt større grad enn tidlegare brukar menneskerettane direkte, og ho har hatt stor betydning for rettsutviklinga i Noreg.
Kva inneber det at menneskerettskonvensjonar har «forrang» i norsk rett?
Institusjonar for menneskerettsvern i Noreg
Noreg har fleire institusjonar som arbeider med å overvake og fremje menneskerettane:
Noregs institusjon for menneskerettar (NIM)
NIM vart oppretta i 2015 som Stortingets uavhengige organ for å fremje og verne menneskerettane i Noreg. NIM har mandat til å:
- Overvake menneskerettssituasjonen i Noreg
- Gi råd til Stortinget, regjeringa og andre offentlege organ
- Bidra til å sikre at norsk rett og praksis er i samsvar med menneskerettsforpliktingane til Noreg
- Rapportere til internasjonale organ
NIM avgir ein årleg rapport til Stortinget om menneskerettssituasjonen i Noreg, som identifiserer utfordringar og gir tilrådingar.
Sivilombodet (Stortingets ombod for kontroll med forvaltninga)
Sivilombodet behandlar klager frå borgarar som meiner dei er urettmessig behandla av offentlege styresmakter. Ombodet kan gi fråsegner og tilrådingar, men kan ikkje treffe bindande vedtak.
Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO)
LDO arbeider for å fremje likestilling og kjempe mot diskriminering basert på kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsetjing, seksuell orientering, kjønnsidentitet og alder. Ombodet gir rettleiing, uttaler seg i saker og fremjar klager for Diskrimineringsnemnda.
Barneombodet
Barneombodet vart oppretta i 1981 (det første i verda) og har som oppgåve å fremje interessene til barn overfor det offentlege og private, og følgje med på at barnekonvensjonen blir etterlevd.
Sametinget
Sametinget, oppretta i 1989, er det folkevalde organet til samane og spelar ei viktig rolle i å vareta samiske rettar og interesser.
Gjer greie for dei viktigaste institusjonane for menneskerettsvern i Noreg. Kva er styrkar og veikskapar ved dette systemet?
Likestilling og diskriminering
Noreg blir rekna som eitt av dei mest likestilte landa i verda og skårar høgt på internasjonale likestillingsindeksar. Likestillings- og diskrimineringslova (2017) gir eit breitt vern mot diskriminering på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon, omsorgsoppgåver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsetjing, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.
Kjønnslikestilling
Noreg har gjennomført mange tiltak for å fremje kjønnslikestilling:
- Kvotering i bedriftsstyre (minst 40 % av kvart kjønn i ASA-selskap)
- Fedrekvote i foreldrepermisjonen (innført 1993)
- Likestillings- og diskrimineringslova
- Lik rett til utdanning og arbeid
Likevel står utfordringar att: Den norske arbeidsmarknaden er framleis kjønnsdelt (kvinner dominerer i helse og omsorg, menn i tekniske yrke), lønsgapet mellom kvinner og menn er på rundt 12–14 %, og kvinner er underrepresenterte i topplederstillingar.
Diskriminering av minoritetar
Noreg har også utfordringar knytte til diskriminering av minoritetar:
- Etnisk diskriminering i arbeidsmarknaden er dokumentert gjennom forsking (jobbsøkjarar med «utanlandske» namn blir sjeldnare kalla inn til intervju)
- Hatytringar og hatkriminalitet mot minoritetsgrupper
- Diskriminering av LHBT+-personar, særleg i enkelte miljø
- Diskriminering av personar med nedsett funksjonsevne, mellom anna i tilgang til arbeid og fysisk infrastruktur
FNs rasediskrimineringskomité har gjentekne gonger peika på manglar i arbeidet til Noreg mot rasediskriminering.
Kva er ei sentral utfordring for likestilling i Noreg trass i at landet skårar høgt på internasjonale indeksar?
Urfolksrettar – situasjonen til samane
Samane er anerkjende som urfolk i Noreg, og rettane deira er verna gjennom fleire rettsgrunnlag:
Rettsgrunnlag
- Grunnlova § 108: Staten skal leggje tilhøva til rette for at samane kan sikre og utvikle språket, kulturen og samfunnslivet sitt
- ILO-konvensjon 169: Gir urfolk rett til land, ressursar, sjølvbestemming og konsultasjon
- Samelova (1987): Regulerer Sametinget og samiske språkrettar
- Finnmarkslova (2005): Etablerer Finnmarkseigedommen (FeFo) og gir samar og andre finnmarkingar rettar til grunn og ressursar i Finnmark
Historisk urett
Samane vart gjennom fleire hundre år utsette for ein systematisk fornorskingspolitikk som tok sikte på å utslette samisk språk og kultur. Frå midten av 1800-talet vart samiske barn sende til internatskular der dei vart straffa for å snakke samisk. Fornorskingspolitikken har påført det samiske samfunnet djupe sår.
Sannings- og forsoningskommisjonen, oppretta av Stortinget i 2018, la fram rapporten sin i 2023. Kommisjonen dokumenterte fornorskingspolitikken mot samar, kvenar/norskfinnar og skogfinnar, og konkluderte med at han hadde påført alvorleg skade. Rapporten inneheldt tilrådingar om tiltak for forsoning.
Aktuelle utfordringar
- Fosen-saka: Høgsterett fastslo i 2021 at vindkraftutbygginga på Fosen krenkte retten til samane til kulturutøving etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettar. Saka fekk stor merksemd då styresmaktene ikkje umiddelbart følgde opp dommen.
- Språk: Samiske språk er truga. Av dei tre samiske språka som blir snakka i Noreg (nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk), er lulesamisk og sørsamisk alvorleg truga.
- Ressursforvaltning: Konfliktar mellom samiske rettar og næringsinteresser (vindkraft, gruvedrift, fiskeri) er ei vedvarande utfordring.
Sentrale element:
- Forbod mot bruk av samisk og kvensk i skulen
- Internatskular der barn vart tvinga bort frå familiane
- Krav om norskkunnskapar for å kjøpe jord (jordlova av 1902)
- Nedvurdering og stigmatisering av samisk kultur
- Namnepolitikk – press for å ta norske namn
Fornorskingspolitikken har fått alvorlege konsekvensar for samisk språk, kultur og identitet, og blir i dag rekna som eit overgrep mot menneskerettane til samane. Sannings- og forsoningskommisjonen dokumenterte dette i rapporten sin frå 2023.
Gjer greie for fornorskingspolitikken og konsekvensane han hadde for det samiske samfunnet. Kva betyr arbeidet til Sannings- og forsoningskommisjonen for forholdet mellom den norske staten og samane?
Asyl og menneskerettar
Asyl- og innvandringspolitikken til Noreg har gjentekne gonger blitt gjenstand for menneskerettskritikk:
Rettar for asylsøkjarar og flyktningar
Flyktningkonvensjonen (1951) og EMK gir asylsøkjarar og flyktningar grunnleggjande rettar:
- Retten til å søkje asyl
- Forbod mot refoulement – ingen kan sendast tilbake til eit land der dei risikerer forfølging, tortur eller umenneskeleg behandling
- Rett til rettferdig behandling av asylsøknaden
Utfordringar i norsk asylpolitikk
- Barnefamiliar og lengeverande barn: Saker der barnefamiliar har budd i Noreg i mange år utan opphaldsløyve, og der tilknytinga til barna til Noreg må vegast mot innvandringspolitiske omsyn
- Internering av asylsøkjarar: Bruk av Trandum utlendingsinternat har blitt kritisert av Sivilombodet og internasjonale organ
- Einslege mindreårige asylsøkjarar: Barneombodet har peika på at einslege mindreårige over 15 år får eit dårlegare omsorgstilbod enn norske barn under barnevernet
- Returavtalar: Spørsmål om Noreg sender menneske tilbake til land der dei risikerer menneskerettsbrot
EMD-dommar mot Noreg
Noreg er gjentekne gonger felt av Den europeiske menneskerettsdomstolen. Fleire saker har handla om barnevern – der EMD har funne at norsk barnevernspraksis i nokre tilfelle har krenkt retten til familieliv (EMK artikkel 8). Desse dommane har ført til endringar i norsk barnevernspraksis og lovgiving.
Kva inneber prinsippet om non-refoulement?
Dei internasjonale menneskerettsforpliktingane til Noreg
Noreg er bunden av eit omfattande sett menneskerettsforpliktingar:
Internasjonale konvensjonar Noreg har ratifisert
- Alle kjernekonvensjonane til FN om menneskerettar
- ILO-konvensjon 169 om rettane til urfolk
- Den europeiske menneskerettskonvensjonen
- Den europeiske sosialpakta
- Rammekonvensjonen til Europarådet for nasjonale minoritetar
- Konvensjonen til Europarådet mot tortur
Kritikk frå internasjonale organ
Noreg mottek jamleg kritikk og tilrådingar frå internasjonale menneskerettsorgan. Gjennomgåande tema inkluderer:
- Barnevern: EMD har felt Noreg i fleire barnevernssaker om retten til familieliv
- Samiske rettar: Fosen-saka viste at norsk praksis kan bryte med rettane til urfolk
- Diskriminering: FNs rasediskrimineringskomité har peika på utfordringar med etnisk diskriminering
- Vald i nære relasjonar: Kritikk for manglande vern av kvinner mot partnarvald
- Fengselstilhøve: Kritikk for bruk av isolasjon i fengsel
Tilrådingane til NIM
Noregs institusjon for menneskerettar (NIM) publiserer årlege rapportar som identifiserer dei viktigaste menneskerettsutfordringane i Noreg. Blant tema NIM har trekt fram er: rettar for eldre i sjukeheim, personvern i den digitale tidsalderen, klimaendringar og menneskerettar, og situasjonen for innsette i norske fengsel.
Vel eitt menneskerettsområde der Noreg har blitt kritisert internasjonalt (t.d. barnevern, samiske rettar, asylpolitikk, diskriminering). Gjer greie for kritikken og vurder korleis Noreg har respondert.
Drøft Fosen-saka i lys av menneskerettane. Kva fastslo Høgsterett, og kva seier saka om forholdet mellom urfolksrettar og norsk energipolitikk?
Kva er Noregs institusjon for menneskerettar (NIM)?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Menneskerettslova: Menneskerettslova (lov om styrking av stillinga til menneskerettane i norsk rett, 1999) er ei norsk lov som inkorporerer sentrale menneskerettskonvensjonar i…
- Fornorskingspolitikken: Fornorskingspolitikken var den systematiske politikken til den norske staten frå midten av 1800-talet til ut på 1960–1970-talet, som hadde som mål å assimilere samar…
- Menneskerettar i Noreg: Noreg blir rekna som eitt av dei beste landa i verda å bu i og skårar høgt på internasjonale menneskerettsindeksar.
- Grunnlova og menneskerettane: Den norske Grunnlova frå 1814 var blant dei mest progressive i si tid, men ho inneheldt opphavleg få føresegner om individuelle rettar.
- Grunnlovsrevisjonen 2014: I samband med 200-årsjubileet til Grunnlova vart det vedteke eit nytt kapittel E (§§ 92–113) med ein menneskerettskatalog.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Menneskerettslova | Menneskerettslova (lov om styrking av stillinga til menneskerettane i norsk rett, 1999) er ei norsk lov som inkorporerer sentrale menneskerettskonvensjonar i… |
| Fornorskingspolitikken | Fornorskingspolitikken var den systematiske politikken til den norske staten frå midten av 1800-talet til ut på 1960–1970-talet, som hadde som mål å assimilere samar… |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.