2.3 Stortinget og lovgivningsprosessen

Stortinget og lovgivingsprosessen

Stortinget er hjartet i det norske demokratiet. Det er her viljen til folket blir omsett til lover, budsjett og politiske vedtak. Med dei 169 representantane sine, valde frå heile landet, er Stortinget det organet som gjev det norske demokratiet legitimiteten sin.

Men korleis arbeider Stortinget? Korleis blir eit politisk ønske til ei lov? Og kva rolle spelar komiteane, høyringane og debattane i denne prosessen?

I dette kapittelet følgjer vi ei lov frå idé til vedtak, og ser nærare på organiseringa, arbeidsformene og kontrolloppgåvene til Stortinget.

Organiseringa av Stortinget

Stortinget blir leidd av stortingspresidenten, som blir vald blant representantane ved byrjinga av kvar stortingsperiode. Presidenten leier forhandlingane til Stortinget og representerer Stortinget utetter.

Presidentskapet til Stortinget består av stortingspresidenten og fem visepresidentar. Presidentskapet leier det daglege arbeidet og avgjer praktiske spørsmål om drifta av Stortinget.

Fagkomiteane er kanskje den viktigaste delen av organiseringa til Stortinget. Alle saker som blir behandla i Stortinget, blir først sende til ein fagkomité som går grundig gjennom forslaget. Det finst 12 faste komitear:

- Arbeids- og sosialkomiteen
- Energi- og miljøkomiteen
- Familie- og kulturkomiteen
- Finanskomiteen
- Helse- og omsorgskomiteen
- Justiskomiteen
- Kommunal- og forvaltningskomiteen
- Kontroll- og konstitusjonskomiteen
- Næringskomiteen
- Transport- og kommunikasjonskomiteen
- Utanriks- og forsvarskomiteen
- Utdannings- og forskingskomiteen

Kvar representant sit i ein komité, og komiteane speglar styrkeforholdet til partia på Stortinget. Komitéarbeidet er der mykje av det reelle politiske arbeidet skjer – det er her lovforslag blir diskuterte i detalj, ekspertar høyrde, og kompromiss inngått.

Oppgåvene til Stortinget

Stortinget har fire hovudoppgåver:

1. Lovgiving
Stortinget vedtek alle lover i Noreg. Dei fleste lovforslag kjem frå regjeringa i form av proposisjonar, men stortingsrepresentantar kan òg fremje eigne forslag (representantforslag / Dokument 8-forslag).

2. Løyving
Stortinget vedtek statsbudsjettet, som avgjer korleis inntektene til staten skal brukast. Budsjettbehandlinga om hausten er ei av dei viktigaste oppgåvene til Stortinget, og det er her dei reelle prioriteringane i politikken blir synleggjorde. Budsjettbehandlinga følgjer ein stram tidsplan frå regjeringa legg fram budsjettet i oktober til det er vedteke før jul.

3. Kontroll
Stortinget kontrollerer arbeidet til regjeringa gjennom fleire mekanismar:
- Spørjetime: Statsrådane svarar på spørsmål frå representantane
- Interpellasjonar: Representantar stiller regjeringa spørsmål om viktige saker
- Kontroll- og konstitusjonskomiteen: Granskar om regjeringa følgjer opp vedtaka til Stortinget
- Riksrevisjonen: Kontrollerer at midlane til staten blir brukte i tråd med vedtaka til Stortinget
- Kontrollkomiteen til Stortinget kan kalle inn statsrådar og embetsfolk til høyring

4. Stortinget som forum for offentleg debatt
Gjennom debattar, spørjetime og mediemerksemd bidreg Stortinget til den offentlege samtalen om politikk. Innlegga til stortingsrepresentantane er offentlege og bidreg til transparens i demokratiet.

Lovgivingsprosessen steg for steg

Vegen frå ein idé til ei ferdig lov er lang og grundig. Prosessen sikrar at lover er godt gjennomtenkte og har brei forankring:

Steg 1: Utgreiing
Når regjeringa ønskjer å endre eller innføre ei ny lov, startar prosessen ofte med ei utgreiing. Eit utval av ekspertar greier ut saka og legg fram ei offentleg utgreiing (NOU – Noregs offentlege utgreiingar). Utvalet består gjerne av fagfolk, forskarar og representantar for råka partar.

Steg 2: Høyring
Lovforslaget blir sendt på høyring, der alle råka partar – organisasjonar, kommunar, fagforeiningar, næringslivsorganisasjonar og privatpersonar – får høve til å uttale seg. Høyringssvara er offentlege og bidreg til å belyse forslaget frå mange sider. Høyringsinstituttet er ein viktig del av det norske demokratiet og sikrar at råka partar får seie meininga si.

Steg 3: Proposisjon til Stortinget
På bakgrunn av utgreiinga og høyringssvara utarbeider departementet eit lovforslag i form av ein proposisjon til Stortinget (Prop. L). Proposisjonen inneheld ei grundig grunngjeving for forslaget, ein gjennomgang av høyringssvara og det endelege lovforslaget.

Steg 4: Komitébehandling
Stortinget sender proposisjonen til den relevante fagkomiteen. Komiteen går gjennom forslaget, held eigne høyringar dersom ønskjeleg, og utarbeider ei innstilling til Stortinget. Innstillinga viser synet til fleirtalet og mindretalet.

Steg 5: Debatt og votering i Stortinget
Saka blir debattert i Stortinget, og representantane stemmer over forslaget. Lovforslag krev alminneleg fleirtal (85 av 169 stemmer) for å bli vedteke. Grunnlovsendringar krev to tredjedels fleirtal.

Steg 6: Sanksjon og kunngjering
Etter at Stortinget har vedteke lova, blir ho sendt til kongen i statsråd for sanksjon (formell godkjenning). Lova blir deretter kunngjord i Norsk Lovtidend og trer i kraft frå den datoen som er fastsett.

Kontrolloppgåva

Ein av dei viktigaste funksjonane til Stortinget er å kontrollere regjeringa. Denne kontrollfunksjonen sikrar at regjeringa handlar i tråd med viljen til Stortinget og innanfor rammene til lova.

Spørjetimen blir halden kvar onsdag når Stortinget er samla. Representantar kan stille direkte spørsmål til statsrådane, som må svare med ein gong. Den munnlege spørjetimen gjev opposisjonen høve til å setje regjeringa under press i aktuelle saker.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er det fremste kontrollorganet til Stortinget. Komiteen granskar om regjeringa følgjer opp vedtaka til Stortinget, og kan halde opne kontrollhøyringar der statsrådar og embetsfolk forklarar seg.

Riksrevisjonen er det eigne kontrollorganet til Stortinget for offentleg forvaltning. Riksrevisjonen kontrollerer at midlane til staten blir brukte effektivt og i samsvar med vedtaka til Stortinget.

Kontrolloppgåva er avgjerande for legitimiteten til demokratiet. Når innbyggjarane veit at makthavarane blir kontrollerte, styrkjer det tilliten til det politiske systemet.

Lobbyverksemd og påverknad

Lovgivingsprosessen blir ikkje berre påverka av politikarar. Mange aktørar prøver å påverke utfallet:

Lobbyistar arbeider på vegner av bedrifter, organisasjonar eller interessegrupper for å påverke politikarar og lovgiving. I Noreg er lobbyverksemd mindre formalisert enn til dømes i USA, men det er eit monaleg fenomen.

Interesseorganisasjonar som LO, NHO, Noregs Bondelag og Naturvernforbundet deltek aktivt i høyringsprosessar og søkjer direkte kontakt med politikarar og byråkratar.

Media set dagsorden og påverkar kva saker som får merksemd. Mediedekninga av ei sak kan leggje press på politikarane.

Forskingsmiljø bidreg med fagkunnskap gjennom utgreiingar, høyringssvar og deltaking i offentleg debatt.

Det er viktig å vere medviten om at ulike grupper har ulik tilgang til påverknadshøve. Store organisasjonar med mange ressursar har større høve til å drive lobbyverksemd enn enkeltpersonar og små grupper. Dette reiser spørsmål om politisk likskap i demokratiet.

Stortinget er det øvste folkevalde organet i Noreg med fire hovudoppgåver: lovgiving, løyving, kontroll og offentleg debatt. Dei 169 representantane arbeider i 12 faste fagkomitear der det meste av det politiske arbeidet skjer. Lovgivingsprosessen følgjer ein grundig prosedyre frå utgreiing og høyring, via proposisjon og komitébehandling, til debatt, votering og kongeleg sanksjon. Kontrolloppgåva til Stortinget sikrar at regjeringa handlar i tråd med viljen til Stortinget. Lobbyverksemd og påverknad frå organisasjonar, media og forskingsmiljø er ein viktig del av den politiske prosessen.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Stortinget og lovgivingsprosessen: Stortinget er hjartet i det norske demokratiet.
- Organiseringa av Stortinget: Stortinget blir leidd av stortingspresidenten, som blir vald blant representantane ved byrjinga av kvar stortingsperiode.
- Oppgåvene til Stortinget: Stortinget har fire hovudoppgåver
- 1. Lovgiving: Stortinget vedtek alle lover i Noreg.
- 2. Løyving: Stortinget vedtek statsbudsjettet, som avgjer korleis inntektene til staten skal brukast.

Nøkkelomgrep