2.2 Det norske politiske systemet

Det norske politiske systemet

Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk styresett. Det betyr at kongen er statsoverhode, men at den reelle politiske makten ligger hos Stortinget og regjeringen. Det norske politiske systemet bygger pa tre grunnpilarer: Grunnloven fra 1814, parlamentarismen som ble innfort i 1884, og et flerpartisystem med proporsjonal representasjon.

Det norske systemet kjennetegnes av maktfordeling mellom tre statsorganer: Stortinget (lovgivende makt), regjeringen (utovende makt) og domstolene (dommende makt). Denne tredelingen bygger pa ideene til den franske opplysningstenkeren Montesquieu, som mente at maktfordeling var det beste vernet mot tyranni.

I dette kapittelet skal vi se nærmere pa hvordan det norske politiske systemet er bygd opp, og hvordan de ulike statsorganene samspiller.

Grunnloven – Norges overordnede lov

Norges Grunnlov ble vedtatt pa Eidsvoll 17. mai 1814 og er en av verdens eldste grunnlover som fortsatt er i bruk. Grunnloven fastsetter:

Statsform og styresett:
Paragraf 1 slar fast at Norge er et «fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike», og paragraf 2 fastlegger verdigrunnlaget: «Verdigrunnlaget forblir var kristne og humanistiske arv.»

Maktfordelingen:
- Stortinget (§§ 49–85): Lovgivende makt
- Kongen og regjeringen (§§ 3–48): Utovende makt
- Domstolene (§§ 86–91): Dommende makt

Menneskerettigheter:
Grunnloven ble betydelig utvidet i 2014, da et nytt kapittel E om menneskerettigheter ble innfort. Her grunnlovsfestes blant annet ytringsfrihet, religionsfrihet, rett til utdanning og barns rettigheter.

Endring av Grunnloven:
Grunnloven er vanskeligere a endre enn vanlige lover. Et grunnlovsforslag ma fremmes i en stortingsperiode og vedtas i den neste, med to tredjedels flertall. Dette sikrer at grunnleggende rettigheter og prinsipper ikke endres i et oveblikks innfall.

Maktfordelingen i praksis

Selv om Grunnloven fastsetter en tredeling av makten, er det norske systemet i praksis preget av et tett samspill mellom Stortinget og regjeringen.

Stortingets rolle:
Stortinget er Norges nasjonalforsamling og det overste folkevalgte organet. De 169 representantene velges hvert fjerde ar gjennom forholdstallsvalg. Stortingets hovedoppgaver er a:
- Vedta lover
- Bevilge penger gjennom statsbudsjettet
- Kontrollere regjeringens arbeid

Regjeringens rolle:
Regjeringen ledes av statsministeren og bestar av statsrader (ministre) med ansvar for hvert sitt departement. Regjeringens hovedoppgaver er a:
- Forberede og fremme lovforslag for Stortinget
- Gjennomfore Stortingets vedtak
- Lede den daglige styringen av landet
- Representere Norge utenrikspolitisk

Domstolenes rolle:
Domstolene er uavhengige av Stortinget og regjeringen. De tolker og anvender lovene, og kan i ytterste konsekvens prove om lover vedtatt av Stortinget er i strid med Grunnloven (domstolenes provingsrett). Hoyesterett er den overste domstolen i Norge.

Kongens rolle:
I praksis har kongen i dag en seremoniell rolle. Han apner Stortinget, leder statsrad og representerer Norge ved offisielle anledninger. Grunnloven gir formelt kongen betydelig makt, men gjennom konstitusjonell sedvane utoves denne makten av regjeringen.

Flerpartisystemet

Norge har et flerpartisystem med ni partier representert pa Stortinget etter valget i 2021. Partiene kan grovt plasseres pa en hoyre-venstre-akse etter okonomisk politikk:

Venstresiden:
- Rodt (R): Sosialistisk parti, mot kapitalisme
- Sosialistisk Venstreparti (SV): Sosialdemokratisk/sosialistisk
- Arbeiderpartiet (Ap): Sosialdemokratisk, Norges tradisjonelt storste parti

Sentrum:
- Senterpartiet (Sp): Distriktspolitikk, EU-motstand
- Kristelig Folkeparti (KrF): Kristendemokratisk
- Venstre (V): Sosialliberalt

Hoyresiden:
- Hoyre (H): Konservativt, markedsliberalt
- Fremskrittspartiet (FrP): Hoyreplibertaert/populistisk

Miljopartiet De Gronne (MDG) passer ikke like godt inn pa hoyre-venstre-aksen, da partiets hovedsak er miljopolitikk.

Det norske flerpartisystemet reflekterer de historiske skillelinjene i norsk politikk som statsviteren Stein Rokkan identifiserte: konflikten mellom sentrum og periferi, mellom by og land, mellom arbeid og kapital, og mellom stat og kirke. Disse skillelinjene har formet partilandskapet fra 1800-tallet og fremover.

Valgsystemet

Norge bruker forholdstallsvalg (proporsjonal representasjon), som betyr at partienes mandater pa Stortinget gjenspeiler stemmeandelen sa godt som mulig. Dette skiller seg fra flertallsvalg (som i Storbritannia og USA), der kandidaten med flest stemmer i hvert valgdistrikt vinner.

Stortingsvalg:
- Holdes hvert fjerde ar (i september)
- 169 representanter velges fra 19 valgdistrikter (fylkene)
- 150 distriktsmandater fordeles etter stemmeandelen i hvert fylke
- 19 utjevningsmandater fordeles for a sikre bedre nasjonal proporsjonalitet
- Sperregrensen er 4 prosent for a fa utjevningsmandater

Kommunevalg og fylkestingsvalg:
- Holdes hvert fjerde ar (i september, to ar etter stortingsvalget)
- Velger representanter til kommunestyrer og fylkesting
- Ogsa forholdstallsvalg, men uten utjevningsmandater

Forholdstallsvalg gir et mer representativt demokrati, der ogsa mindre partier far stortingsmandater. Ulempen er at det sjelden gir ett parti rent flertall, noe som forer til koalisjonsregjeringer eller mindretallsregjeringer.

Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk styresett. Grunnloven fra 1814 fastsetter maktfordelingen mellom Stortinget (lovgivende), regjeringen (utovende) og domstolene (dommende). Parlamentarismen, innfort i 1884, betyr at regjeringen ma ha Stortingets tillit. Flerpartisystemet forer ofte til mindretallsregjeringer som ma forhandle med opposisjonen. Valgsystemet med forholdstallsvalg sikrer at partienes mandater gjenspeiler stemmeandelen.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Parlamentarisme: Parlamentarisme er et styringsprinsipp der regjeringen er avhengig av nasjonalforsamlingens (Stortingets) tillit.
- Det norske politiske systemet: Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk styresett.
- Grunnloven – Norges overordnede lov: Norges Grunnlov ble vedtatt pa Eidsvoll 17.
- Statsform og styresett: Paragraf 1 slar fast at Norge er et «fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike», og paragraf 2 fastlegger verdigrunnlaget
- Maktfordelingen

Nøkkelbegreper