Budsjettprosess, resultatbudsjett og likviditetsbudsjett.
Budsjettering som styringsverktøy
Eit budsjett er ein tallfesta plan for ein komande periode. For verksemder er budsjettet eit av dei viktigaste verktøya for å styre verksemda mot dei måla som er sette. Utan eit budsjett driv verksemda i blinde, og det blir vanskeleg å vite om ein er på rett kurs.
Budsjettering handlar om å gjere antakingar om framtida basert på kunnskap om fortida. Det er ikkje ein perfekt vitskap, men ein systematisk metode for å planleggje inntekter, kostnader og pengestraumar. Eit godt budsjett gir grunnlag for avgjerder, prioriteringar og kontroll.
Kvifor budsjetterer vi?
- Planlegging: Budsjettet tvingar leiinga til å tenkje framover og setje konkrete mål.
- Koordinering: Ulike avdelingar samordnar planane sine slik at heilskapen heng saman.
- Motivasjon: Tydelege mål gir medarbeidarane noko å strekkje seg mot.
- Kontroll: Ved å samanlikne budsjett med faktiske tal kan vi oppdage avvik tidleg.
- Kommunikasjon: Budsjettet formidlar prioriteringane til leiinga til heile organisasjonen.
Prosessen følgjer vanlegvis desse stega:
1. Førebuing: Samle inn historiske data, analysere trendar og fastsetje føresetnader.
2. Utarbeiding: Kvar avdeling lagar sine delbudsjett basert på felles føresetnader.
3. Koordinering: Delbudsjetta blir samla, og motstridande behov blir avstemte.
4. Godkjenning: Styret eller leiinga vedtek det endelege budsjettet.
5. Oppfølging: Regelmessig samanlikning av budsjett mot faktiske tal.
6. Revisjon: Justering av budsjettet dersom føresetnadene endrar seg vesentleg.
Det blir skilt mellom top-down (leiinga fastset rammene) og bottom-up (avdelingane melder inn behova sine) tilnærmingar. I praksis blir ofte ein kombinasjon av begge brukt.
Resultatbudsjett
Resultatbudsjettet viser forventa inntekter og kostnader for ein gitt periode, typisk eit år. Det er bygd opp på same måte som ein resultatrekneskap, men med budsjetterte tal i staden for faktiske.
Oppbygging av eit resultatbudsjett:
| Post | Budsjett |
|---|---|
| Salsinntekter | + |
| Varekostnad | - |
| Bruttofortjeneste | = |
| Lønnskostnader | - |
| Andre driftskostnader | - |
| Avskrivingar | - |
| Driftsresultat | = |
| Finansinntekter | + |
| Finanskostnader | - |
| Resultat før skatt | = |
Resultatbudsjettet viser om verksemda forventar å gå med overskot eller underskot. Det gir grunnlag for å vurdere om verksemda er lønnsam nok, og om det er behov for å auke inntektene eller redusere kostnadene.
Skilnaden på resultatbudsjettet og likviditetsbudsjettet er at likviditetsbudsjettet fokuserer på når pengane faktisk kjem inn og går ut, ikkje når inntekter og kostnader oppstår rekneskapsmessig.
Viktig å hugse:
- Ein faktura på 100 000 kr send i januar blir kanskje ikkje betalt før i mars.
- Avskrivingar er ein kostnad i resultatbudsjettet, men medfører inga utbetaling.
- Investeringar medfører utbetalingar, men er ikkje ein kostnad i resultatbudsjettet (berre avskrivingane).
- Lån gir innbetaling, men er ikkje ei inntekt. Avdrag er utbetaling, men ikkje ein kostnad.
Eit godt likviditetsbudsjett avslører om verksemda risikerer å gå tom for pengar, sjølv om resultatbudsjettet viser overskot.
Kafeen "Bønne" budsjetterer for neste år. Salsinntekter er anslått til 2 400 000 kr. Varekostnad utgjer 35 % av salsinntektene. Lønnskostnader er 900 000 kr, husleige 240 000 kr, andre driftskostnader 180 000 kr, og avskrivingar 60 000 kr. Set opp eit resultatbudsjett og rekn ut driftsresultatet.
| Post | Budsjett (kr) |
|---|---|
| Salsinntekter | 2 400 000 |
| Varekostnad (35 %) | -840 000 |
| Bruttofortjeneste | 1 560 000 |
| Lønnskostnader | -900 000 |
| Husleige | -240 000 |
| Andre driftskostnader | -180 000 |
| Avskrivingar | -60 000 |
| Driftsresultat | 180 000 |
Varekostnad: 2 400 000 x 0,35 = 840 000 kr
Bruttofortjeneste: 2 400 000 - 840 000 = 1 560 000 kr
Sum driftskostnader: 900 000 + 240 000 + 180 000 + 60 000 = 1 380 000 kr
Driftsresultat: 1 560 000 - 1 380 000 = 180 000 kr
Kafeen budsjetterer med eit positivt driftsresultat på 180 000 kr, noko som svarar til ein driftsmargin på 7,5 %.
Verksemda "Nordlys AS" har følgjande budsjetterte tal for januar-mars: Sal på kreditt januar 300 000 kr, februar 350 000 kr, mars 400 000 kr. Kundane betaler 30 dagar etter fakturering. Varekjøp blir betalt kontant og utgjer 200 000 kr per månad. Lønn er 150 000 kr per månad. Kassabehaldning 1. januar er 80 000 kr. Set opp likviditetsbudsjettet.
| Post | Januar | Februar | Mars |
|---|---|---|---|
| Innbetaling frå kundar | 0 | 300 000 | 350 000 |
| Sum innbetalingar | 0 | 300 000 | 350 000 |
| Varekjøp | -200 000 | -200 000 | -200 000 |
| Lønn | -150 000 | -150 000 | -150 000 |
| Sum utbetalingar | -350 000 | -350 000 | -350 000 |
| Netto kontantstraum | -350 000 | -50 000 | 0 |
| Kassabehaldning start | 80 000 | -270 000 | -320 000 |
| Kassabehaldning slutt | -270 000 | -320 000 | -320 000 |
Vi ser at verksemda får eit alvorleg likviditetsproblem allereie i januar. Sjølv om salet er høgare enn kostnadene, betaler kundane ikkje før etter 30 dagar. Verksemda treng ein kassakreditt eller anna finansiering for å dekkje dei første månadene.
Ulike budsjetttypar
I tillegg til resultatbudsjettet og likviditetsbudsjettet finst det fleire andre typar budsjett som verksemder bruker:
- Salsbudsjett: Forventa salsvolum og pris per produkt eller teneste. Er utgangspunktet for alle andre budsjett.
- Innkjøpsbudsjett: Reknar ut behov for varer og råvarer basert på salsbudsjettet og ønskt lagerbehaldning.
- Personalbudsjett: Lønnskostnader inkludert sosiale kostnader, feriepengar og arbeidsgivaravgift.
- Investeringsbudsjett: Planlagde investeringar i utstyr, maskiner, eigedom og andre anleggsmiddel.
- Balansebudsjett: Forventa balanse ved slutten av perioden, viser eigedelar, gjeld og eigenkapital.
Alle desse delbudsjetta heng saman og dannar til slutt eit komplett bilete av den forventa økonomiske situasjonen til verksemda. Det er derfor viktig at føresetnadene er konsistente på tvers av alle budsjetta.
Kva er hovudskilnaden mellom eit resultatbudsjett og eit likviditetsbudsjett?
Kvifor kan ei verksemd med overskot i resultatbudsjettet likevel få likviditetsproblem?
Forklar dei seks stega i budsjettprosessen og skildra kvifor kvart steg er viktig for å få eit godt budsjett.
Ein nettbutikk har følgjande budsjetterte tal for neste år: Salsinntekter 1 800 000 kr, varekostnad 40 % av salet, lønnskostnader 500 000 kr, marknadsføring 120 000 kr, husleige for lager 96 000 kr, IT-kostnader 84 000 kr og avskrivingar 48 000 kr. Set opp eit resultatbudsjett og rekn ut driftsresultatet og driftsmarginen.
Set opp eit likviditetsbudsjett for "Sjøbrisen AS" for januar til mars. Opplysningar: Kontantsal per månad: 100 000 kr. Kredittsal per månad: 200 000 kr (blir betalt etter 60 dagar). Varekjøp: 120 000 kr per månad (blir betalt etter 30 dagar). Lønn: 80 000 kr per månad. Husleige: 15 000 kr per månad. Kassabehaldning 1. januar: 50 000 kr. Det var kredittsal i november og desember på høvesvis 180 000 kr og 190 000 kr.
Diskuter fordelar og ulemper med top-down og bottom-up tilnærmingar til budsjettering. Kva for ei tilnærming meiner du passar best for ei mellomstor verksemd med 50 tilsette, og kvifor?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.