Hvordan Norge fikk to skriftspråk - Ivar Aasen, fornorskning og språkdebatten.
To skriftspråk - éin nasjon
Noreg er eitt av få land i verda med to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk. Denne situasjonen har røter i nasjonsbygginga og språkdebatten på 1800-talet. Kvifor fekk vi to skriftspråk, og kvifor har vi dei framleis?
Bakgrunnen: 1814 og den nye nasjonen
Då Noreg løyste seg frå Danmark i 1814, arva vi det danske skriftspråket. Den nye nasjonen hadde eit identitetsproblem: Skulle vi halde fram med eit språk som minte om undertrykkinga, eller skape noko eige?
To hovudsyn utvikla seg:
1. Fornorskingslinja:
Gradvis fornorske det danske skriftspråket ved å ta inn norske ord og former. Dette var linja til «den dana daglegtala» - språket til embetsmenn og borgarskap i byane.
2. Landsmålslinja:
Skape eit nytt skriftspråk bygd på dei norske dialektane, som hadde bevart meir av det norrøne. Dette var prosjektet til Ivar Aasen.
Ivar Aasen (1813-1896):
Ivar Aasen var ein bondegut frå Sunnmøre som lærte seg latin, gresk og andre språk på eiga hand. Han vart fascinert av dialektane og byrja å samle inn og systematisere dei.
Gjennom omfattande reiser over heile landet dokumenterte han dialektane og påviste at dei hadde eit felles system - dei var ikkje berre «fordervet dansk» som mange trudde, men vidareføring av det norrøne.
Verka til Aasen:
- «Det norske Folkesprogs Grammatik» (1848)
- «Ordbog over det norske Folkesprog» (1850)
- «Norsk Grammatik» (1864)
- «Norsk Ordbog» (1873)
På grunnlag av dette skapte han «landsmål» - eit skriftspråk som kombinerte trekk frå dialektane med røter i norrønt.
Knud Knudsen (1812-1895):
Parallelt arbeidde Knud Knudsen for å fornorske det danske skriftspråket. Han ville ta utgangspunkt i «den dana daglegtala» - talespråket til dei utdanna i byane - og gradvis fjerne danske særtrekk.
Linja til Knudsen førte til det som vart «riksmål» og seinare «bokmål».
Jamstillingsvedtaket 1885:
I 1885 vedtok Stortinget at dei to skriftspråka skulle vere likestilte. Dette var ein siger for landsmålsrørsla og etablerte prinsippet om to offisielle skriftspråk som framleis gjeld.
1900-talet: Rettskrivingsreformer og strid
Gjennom 1900-talet gjekk begge skriftspråka gjennom store endringar gjennom rettskrivingsreformer (1907, 1917, 1938, 1959, 1981, 2005 for bokmål; 1901, 1910, 1917, 1938, 1959, 2012 for nynorsk).
Eit sentralt mål var «samnorsk» - å bringe språka nærare kvarandre. Dette møtte sterk motstand, særleg frå riksmålshald. Samnorsk-tanken vart offisielt forlaten på 1960-70-talet.
Namna:
- 1929: «Riksmål» vart offisielt «bokmål», «landsmål» vart «nynorsk»
- «Riksmål» lever vidare som nemning på ei meir konservativ bokmålsform
I dag:
Noreg har framleis to likestilte skriftspråk. Ca. 87 % har bokmål som hovudmål, ca. 13 % har nynorsk. Nynorsken står sterkast på Vestlandet.
Debatten om skriftspråka er blitt mindre intens, men spørsmål om sidemålsundervisning, stillinga til nynorsken i media, og språkpolitikk vert framleis diskuterte.
Liv:
- Fødd 5. august 1813 på Åsen, Ørsta, Sunnmøre
- Bondebakgrunn, sjølvlærd
- Støtta av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
- Budde i Kristiania frå 1847
- Døydde 23. september 1896
Hovudverk:
- «Det norske Folkesprogs Grammatik» (1848)
- «Ordbog over det norske Folkesprog» (1850)
- «Prøver af Landsmaalet i Norge» (1853)
- «Norsk Grammatik» (1864)
- «Norsk Ordbog» (1873)
- Dikt og teaterstykke på landsmål
Metode:
Aasen reiste landet rundt og samla inn dialektformer systematisk. Han påviste at dialektane hadde eit felles system og stamma frå norrønt. På dette grunnlaget konstruerte han eit normert skriftspråk.
Prinsipp:
Landsmålet skulle byggje på dei dialektformene som låg nærast norrønt og som var felles for flest dialektar. Det skulle vere eit demokratisk språk for heile folket.
Tyding:
Aasen gav nordmenn eit alternativ til dansk og skapte grunnlaget for nynorsk. Det systematiske arbeidet hans var banebrytande i språkvitskapen.
Sitat:
«Det norske Folkesprog er et selvstændigt Sprog med en egen Grammatik og et rigt Ordforråd.»
- Utvikla frå dansk gjennom gradvis fornorsking
- Byggjer på «den dana daglegtala» i byane
- Hovudmål for ca. 87 % av folkesetnaden
- Dominerer i Oslo og dei fleste byane
- Har to hovudnormer: moderat og konservativt (riksmål)
Nynorsk:
- Utvikla av Ivar Aasen frå norske dialektar
- Byggjer på fellestrekk i dialektane med røter i norrønt
- Hovudmål for ca. 13 % av folkesetnaden
- Sterkast på Vestlandet, i fjellbygdene og Nord-Noreg
- Har gått gjennom fleire rettskrivingsreformer
Skilnader:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| boken | boka |
| huset | huset |
| spiste | åt |
| ikke | ikkje |
| hva | kva |
| og | og |
| jeg | eg |
Likestilling:
Begge språka er offisielle og likestilte. Elevar skal lære begge (hovud- og sidemål). Offentlege institusjonar må svare på det språket dei vert tilskrivne på.
Diskusjon:
Forholdet mellom språka er omdiskutert. Nokre meiner nynorsken bør styrkjast, andre at sidemålsordninga bør avskaffast. Debatten handlar om identitet, demokrati og praktiske omsyn.
1907 (riksmål/bokmål):
Første store fornorsking. Norske former som «nu», «efter», «sne» vart tillatne ved sida av danske former.
1917 (begge):
Stor reform som braut språka nærare kvarandre. Mange valfrie former. Kontroversielt.
1938 (begge):
Radikal samnorsk-reform. Mange tradisjonelle riksmålsformer vart fjerna frå bokmål. Utløyste «foreldreaksjonen» og lærebokstrid.
1959 (begge):
Læreboknormalen innført - strengare norm for skulebøker. Samnorsk-linja heldt fram, men møtte motstand.
1981 (bokmål):
Reversering av samnorsk-tendensen. Mange konservative former vart tillatne igjen.
2005 (bokmål):
Ny rettskriving med forenkling. Mange former sløyfa, men framleis valfridom.
2012 (nynorsk):
Ny nynorsk rettskriving. Forenkling og strammare norm.
Samnorsk:
Tanken om å smelte bokmål og nynorsk saman til eitt «samnorsk» prega reformene frå 1917 til ca. 1970. Ideen var at dette ville løyse språkstriden. Sterk motstand førte til at prosjektet vart oppgitt.
Ibsens «Peer Gynt» (1867) vart skriven på dansk-norsk, men med norske element. Kva viser dette om språksituasjonen?
Då Ibsen skreiv «Peer Gynt», fanst det ikkje noko standardisert norsk skriftspråk. Forfattarar skreiv på dansk med gradvis fleire norske innslag.
Språket i stykket:
Grunnspråket:
Dramaet er skrive på det dansk-norske i samtida, men Ibsen bruker:
- Norske dialektord
- Norske talemåtar
- Folkeviseaktige innslag
Døme på norsk preg:
Dovregubben seier: «Vær dig selv nok!» - ei formulering med norsk ordstilling.
Folkevisestilen:
Mange parti er skrivne i ein stil som minner om norske folkeviser. Dette gir teksten eit «norsk» preg sjølv om orda er danske.
Tematikken:
Sjølve tematikken - den norske bonden, den norske naturen, dei norske huldrer og troll - er ein nasjonal markør.
Posisjonen til Ibsen:
Ibsen skreiv frå utlandet og stod utanfor språkstriden heime. Han fornorska gradvis språket sitt, men aldri radikalt.
Samanlikning med Bjørnson:
Bjørnson gjekk lenger i å fornorske språket og brukte fleire norske dialektformer, særleg i bondeforteljingane.
Tyding:
«Peer Gynt» viser overgangsfasen mellom dansk og norsk. Ibsen skreiv på det einaste skriftspråket som fanst, men med norsk innhald og smak.
Sidemålsundervisning:
Skal alle elevar lære å skrive både bokmål og nynorsk? Argument for: felles kulturarv, demokratisk omsyn. Argument mot: tidkrevjande, lite praktisk nytteverdi for mange.
Stillinga til nynorsken:
Nynorsk vert brukt av stadig færre. Bør staten gjere meir for å støtte språket, eller bør marknaden avgjere?
Stillinga til dialektane:
Moderne media og mobilitet fører til utjamning. Bør dialektar bevarast aktivt, eller er endring naturleg?
Engelsk innverknad:
Stadig fleire engelske ord vert brukte på norsk. Truar dette norsk språk, eller er det naturleg utvikling?
Språkrådet:
Noreg har eit offentleg organ (Språkrådet) som arbeider med språknormering og språkpolitikk. Rolla til rådet vert diskutert.
Mållova:
Lova krev at offentlege institusjonar bruker minst 25 % nynorsk. Vert dette følgt opp?
Di meining:
Språkdebatten handlar om identitet, demokrati og praktiske omsyn. Det finst ikkje enkle svar. Kva meiner du?
Samanlikn prosjekta til Ivar Aasen og Knud Knudsen.
Kva var utgangspunktet for kvar av dei?
Kva vart resultatet av kvart prosjekt?
Kva for eit prosjekt var mest «demokratisk»? Grunngi.
Drøft: Bør Noreg ha to skriftspråk?
Undersøk stillinga til sidemålet i skulen.
Skriv eit essay om «Språk og identitet».
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- To skriftspråk: Korleis Noreg fekk både bokmål og nynorsk.
- Ivar Aasen: Skapte landsmålet (nynorsk) på grunnlag av dialektane.
- Fornorsking: Linja til Knud Knudsen gjorde dansk gradvis meir norsk (bokmål).
- Språkdebatten: Konflikten mellom dei to målformene prega heile 1900-talet.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Ivar Aasen | Skaparen av landsmålet/nynorsk |
| Fornorsking | Å gjere dansk skriftspråk meir norsk |
| Bokmål og nynorsk | Dei to likestilte skriftspråka i Noreg |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.