Forstå forskjellene mellom målformene og utvikle ferdigheter i begge.
To målformer - éin norsk kultur
Noreg har to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk. Begge er fullverdige språk med lang historie og rik litteratur.
Fakta om målformene:
- Ca. 87% bruker bokmål som hovudmål
- Ca. 13% bruker nynorsk som hovudmål
- Alle elevar lærer begge målformer
- Offentlege institusjonar skal svare på den målforma dei mottek
Kvifor to målformer?
Dei to målformene representerer ulike tradisjonar og verdiar i norsk språkhistorie, og begge har sin plass i det norske samfunnet.
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Bokmål | Norsk skriftspråk basert på dansk-norsk tradisjon |
| Nynorsk | Norsk skriftspråk bygd på norske dialektar |
| Hovudmål | Det primære skriftspråket til eleven |
| Sidemål | Den andre målforma eleven lærer |
| Språkrådet | Offentleg organ for norsk språkpolitikk |
| Mållov | Lov som regulerer bruk av bokmål og nynorsk |
| Språknøytral | Kommune utan vedteken målform |
| Skriftnormal | Offisiell rettskriving for ei målform |
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| jeg | eg |
| ikke | ikkje |
| hva | kva |
| hvordan | korleis |
| noe | noko |
| mye | mykje |
Bøying av verb:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| kaster | kastar |
| kastet | kasta |
| har kastet | har kasta |
Bøying av substantiv:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| bilen | bilen |
| bilene | bilane |
| jenta | jenta |
| jentene | jentene |
Merk: Begge målformer har valfridom i mange former. Det finst konservative og radikale variantar av begge.
Nynorsk bruker a-infinitiv: å kaste, å lese, å skrive
Sterke verb:
Følgjer ofte andre mønster enn bokmål:
- skrive - skreiv - har skrive (nynorsk)
- skrive - skrev - har skrevet (bokmål)
Hokjønnsord:
Nynorsk har tydelegare hokjønn:
- ei jente - jenta - jenter - jentene
- ei bok - boka - bøker - bøkene
Fleirtal:
- -ar for hankjønn: gutar, bilar, hestar
- -er for hokjønn: jenter, bøker
- Variasjon for inkjekjønn: hus, barn
Adjektiv:
Samsvarsbøying i nynorsk:
- ein fin bil (hankjønn)
- ei fin jente (hokjønn)
- eit fint hus (inkjekjønn)
Omset denne teksten til nynorsk:
"Jeg vet ikke hva som skjedde. Det var mye støy, og jeg hørte noen rope. Etterpå fant vi bilen ved veien."
"Eg veit ikkje kva som hende. Det var mykje støy, og eg høyrde nokon rope. Etterpå fann vi bilen ved vegen."
Forklaring av endringane:
- jeg → eg
- vet → veit
- ikke → ikkje
- hva → kva
- skjedde → hende
- mye → mykje
- hørte → høyrde
- noen → nokon
- fant → fann
- veien → vegen
Bøy desse verba på nynorsk og samanlikn med bokmål.
Løysing:
Svake verb (a-verb):
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum |
|---|---|---|---|
| å kaste | kastar | kasta | har kasta |
| å snakke | snakkar | snakka | har snakka |
| å høyre | høyrer | høyrde | har høyrt |
Sterke verb:
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum |
|---|---|---|---|
| å skrive | skriv | skreiv | har skrive |
| å finne | finn | fann | har funne |
| å drikke | drikk | drakk | har drukke |
Forklaring:
- Svake verb på nynorsk har -ar i presens og -a i preteritum
- Sterke verb har vokalskifte (skrive-skreiv-skrive)
- Bokmål har ofte -er i presens og -et/-a i preteritum for svake verb
Tips: Øv på å kjenne att mønsteret. Når du ser "-ar" i presens, veit du at det er nynorsk.
Omset desse setningane til nynorsk:
"Jeg liker ikke å lese bøker om natten."
"Hun sa at hun ikke visste hva hun skulle gjøre."
"Vi fant mange fine steder i byen."
Bøy desse verba på nynorsk (infinitiv - presens - preteritum - perfektum):
å kaste
å skrive
å finne
Skriv ein kort tekst (100-150 ord) på nynorsk om ein aktivitet du likar.
Finn tre nynorske forfattarar og les eit utdrag frå ein av dei. Kva legg du merke til ved språket?
Samanlikn ein tekst på bokmål og nynorsk. Kva skilnader finn du?
Kva for ein av desse er rett nynorsk ordform?
Kva er skilnaden mellom bokmål og nynorsk verbformer i preteritum av svake verb?
Les primærteksten «Nordmannen» av Ivar Aasen. Analyser diktet: Kva handlar det om? Kva verdiar vert uttrykte? Korleis bruker Aasen nynorsk til å skildre den norske identiteten?
Les primærteksten frå Vinjes «Ferdaminni». Omset eit avsnitt til bokmål og analyser kva som endrar seg. Mistar teksten noko i omsetjinga?
Les primærteksten frå Garborgs «Bondestudentar». Identifiser minst fem nynorske språktrekk i teksten (ordformer, verbformer, uttrykksmåtar). Kva fortel utdraget om forholdet mellom by og bygd?
Skriv eit essay på nynorsk (300-400 ord) om språk og identitet. Drøft: Kva tyder språket for identiteten vår? Bruk eksempel frå ditt eige liv og frå det du har lært om norsk språkhistorie.
Samanlikn Aasens opphavlege nynorsk (landsmål) med moderne nynorsk. Bruk primærtekstane og samanlikn med ein moderne nynorsk tekst (t.d. frå NRK Nynorsk eller ei nynorsk avis). Kva har endra seg? Kva er bevart?
Oppsummering
Nøkkelomgrep:
- Bokmål: Skriftspråk med røter i dansk, brukt av ca. 85% av folket
- Nynorsk: Skriftspråk basert på norske dialektar, skapt av Ivar Aasen
- Samnorsk: Mislukka forsøk på å slå saman bokmål og nynorsk
- Målstrid: Den pågåande debatten om dei to norske skriftspråka
- Sidemål: Det skriftspråket som ikkje er hovudmålet ditt
Det viktigaste å hugse:
1. Ivar Aasen skapte landsmål (nynorsk) ved å samle inn dialektar frå heile landet
2. Bokmål utvikla seg frå dansk-norsk skriftspråk gjennom gradvise fornorskingar
3. Begge målformer er likestilte og har offisiell status i Noreg
Kompetansemål dette kapittelet dekkjer:
- Skrive tekstar på hovudmål og sidemål
- Gjere greie for utvikling og variasjon i norsk språk
- 4.1 Språk og identitet – Forstå rolla målformene har for identitet
- 4.4 Språkmangfald i Noreg – Sjå nynorsk i samanheng med dialektar
- 4.5 Språk i endring – Følg utviklinga av målformene over tid
- 8.4 Rettskriving nynorsk – Praktiske skrivereglar for nynorsk
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.