7.2 Bokmål og nynorsk — to skriftspråk
Lær om hvorfor Norge har to skriftspråk, den historiske bakgrunnen for språkstriden, og forskjellene mellom bokmål og nynorsk.
To skriftspråk i eitt land
Noreg er eitt av svært få land i verda som har to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk. Begge er likeverdige og likestilte, men har ulik historisk bakgrunn.
- Ca. 87 % av elevane i grunnskulen har bokmål som hovudmål
- Ca. 13 % har nynorsk som hovudmål
- Alle elevar må lære begge skriftspråka
Men kvifor har vi eigentleg to skriftspråk? For å forstå det, må vi tilbake i historia.
Noreg under Danmark
Frå 1380 til 1814 var Noreg i union med Danmark. I denne perioden vart dansk det offisielle skriftspråket i Noreg. Det vart brukt i kyrkja, rettsvesenet, skulen og offentleg administrasjon.
Men nordmenn heldt fram med å snakke sine eigne dialektar. Det vart altså eit stort gap mellom:
- Skriftspråket: Dansk
- Talespråket: Norske dialektar
Da Noreg vart sjølvstendig i 1814 og fekk si eiga grunnlov, oppstod spørsmålet: Kva for skriftspråk skal vi bruke? Vi hadde jo ikkje eit eige norsk skriftspråk.
To vegar til eit norsk skriftspråk
På 1800-talet vart det føreslått to ulike løysingar:
Veg 1: Fornorske dansken → Bokmål
Knud Knudsen (1812-1895) meinte at vi burde ta utgangspunkt i det danske skriftspråket og gradvis gjere det meir norsk. Han ville tilpasse skrivemåten til korleis folk snakka i byane.
Dette vart til riksmål, som seinare vart til bokmål.
Veg 2: Byggje nytt frå dialektane → Nynorsk
Ivar Aasen (1813-1896) reiste rundt i heile Noreg og studerte dialektane. Han meinte at det ekte norske språket levde i bygdedialektane, og skapte eit heilt nytt skriftspråk basert på desse.
Dette vart til landsmål, som seinare vart til nynorsk.
Ivar Aasen voks opp på ein gard i Ørsta på Sunnmøre. Han var sjølvlært og reiste rundt i heile Noreg i fleire år for å samle inn og studere dialektar. Han laga den første norske grammatikken og ordboka basert på dialektane. Arbeidet hans la grunnlaget for nynorsk.
Ivar Aasen er ofte kalla "far til nynorsken".
Sjå korleis språket utvikla seg frå dansk til moderne bokmål.
"Jeg havde ikke tænkt at komme i Dag, men Veiret var så smukt."
Riksmål/tidlig bokmål (ca. 1900):
"Jeg hadde ikke tenkt å komme i dag, men været var så vakkert."
Moderne bokmål:
"Jeg hadde ikke tenkt å komme i dag, men været var så fint."
Endringar frå dansk til bokmål:
- "havde" → "hadde" (norsk bøying)
- "tænkt" → "tenkt" (æ → e)
- "Dag" → "dag" (ingen stor bokstav i substantiv)
- "smukt" → "vakkert/fint" (norsk ordval)
Test kunnskapen din om bakgrunnen for dei to skriftspråka.
Kvifor fekk ikkje Noreg eit eige skriftspråk da landet vart sjølvstendig i 1814?
Kva var skilnaden mellom tilnærminga til Knud Knudsen og Ivar Aasen?
Kva heitte dei to skriftspråka opphavleg?
Skilnader mellom bokmål og nynorsk
Bokmål og nynorsk er to variantar av norsk og har mykje til felles. Men det er nokre tydelege skilnader:
Pronomen
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| jeg | eg |
| de | dei |
| vi | vi |
| hun/han | ho/han |
Verb
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| å kaste - kastet | å kaste - kasta |
| å finne - fant | å finne - fann |
| å skrive - skrev | å skrive - skreiv |
Substantiv
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| en jente - jenta | ei jente - jenta |
| en gutt - gutten | ein gut - guten |
| et hus - huset | eit hus - huset |
Ordval
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| nå | no |
| etter | etter |
| men | men |
| språk | språk |
Samanlikn denne teksten på bokmål og nynorsk.
"Jeg gikk til skolen i dag. Det var kaldt ute, og jeg hadde glemt luen min hjemme. Da jeg kom fram, sto vennene mine og ventet på meg."
Nynorsk:
"Eg gjekk til skulen i dag. Det var kaldt ute, og eg hadde gløymt lua mi heime. Då eg kom fram, stod venene mine og venta på meg."
Skilnader å leggje merke til:
- jeg → eg
- gikk → gjekk
- skolen → skulen
- glemt → gløymt
- luen → lua
- hjemme → heime
- Da → Då
- sto → stod
- vennene → venene
- ventet → venta
Test om du ser skilnadene mellom bokmål og nynorsk.
Kva for skriftspråk er dette skrive på: "Eg gjekk heim frå skulen"?
Omset til nynorsk: "Jeg hadde glemt boka mi hjemme."
Kva er den nynorske forma av "å finne - fant"?
Språkdebatten i dag
Spørsmålet om bokmål og nynorsk er framleis eit tema som engasjerer. Her er nokre vanlege synspunkt:
Argument for å behalde nynorsk
- Nynorsk er ein viktig del av norsk kulturarv
- Det gir elevar betre språkforståing å lære to skriftspråk
- Nynorsk er viktig for å bevare dialektmangfaldet
- Ca. 600 000 nordmenn har nynorsk som hovudmål
Argument mot nynorsk som obligatorisk sidemål
- Det er vanskeleg og tidkrevjande for mange elevar
- I praksis bruker dei fleste berre bokmål
- Det tek tid frå andre fag
Språkrådet og lovverket
Språkrådet er statens fagorgan for språk. Ifølgje språklova (2022) er bokmål og nynorsk likeverdige. Offentlege institusjonar har plikt til å bruke begge skriftspråka.
1. Les nynorsk: Følg NRK Nynorsk, les bøker på nynorsk
2. Skriv litt kvar dag: Skriv dagbok eller meldingar på nynorsk
3. Lær reglane: Dei fleste skilnadene følgjer faste mønster
4. Bruk ordbok: Nynorskordboka.no er gratis og nyttig
5. Tenk dialekt: Mange dialektar ligg nærare nynorsk enn bokmål
Reflekter over språkdebatten.
Nemn eitt argument for og eitt argument mot nynorsk som obligatorisk sidemål.
Kva seier språklova om forholdet mellom bokmål og nynorsk?
Det er lov å ha meiningar om bokmål og nynorsk, men det er viktig å vere respektfull. For mange er nynorsk ein viktig del av identiteten deira. Å seie at nynorsk "ikkje er eit ordentleg språk" eller at det er "unødvendig" kan opplevast sårande.
Hugs: Begge skriftspråka er likeverdige delar av norsk kulturarv.
Praktisk øving med bokmål og nynorsk.
Skriv ein kort tekst (5-6 setningar) om favoritthobbyane dine på bokmål. Omset deretter teksten til nynorsk.
Finn tre ord som er like på bokmål og nynorsk, og tre ord som er forskjellige.
Forklar med eigne ord kvifor Noreg har to skriftspråk.
Oppsummering
- Noreg har to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk
- Bakgrunnen er at Noreg brukte dansk som skriftspråk i over 400 år
- Knud Knudsen fornorska dansken → bokmål
- Ivar Aasen laga nytt skriftspråk frå dialektane → nynorsk
- Dei to skriftspråka har skilnader i pronomen, verb og ordval, men er gjensidig forståelege
- Ifølgje språklova er bokmål og nynorsk likeverdige
Samleoppgåve: Lag ei tidslinje over norsk språkhistorie.
Lag ei tidslinje som viser dei viktigaste hendingane i norsk språkhistorie frå 1380 til i dag.
Skriv ein kort tekst der du forklarer for ein utanlandsk ven kvifor Noreg har to skriftspråk.
Diskuter: Trur du Noreg framleis vil ha to skriftspråk om 50 år? Grunngi svaret ditt.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.