2.5 Skriving av sakprosa
Lær å skrive gode sakprosatekster som artikler og rapporter med tydelig struktur og korrekt kildebruk.
Kva er sakprosa?
Sakprosa er tekstar som handlar om verkelegheita. I motsetnad til skjønnlitteratur (dikt, noveller, romanar) er sakprosa basert på fakta og kunnskap.
Eksempel på sakprosatekstar:
- Artiklar (nyhetsartiklar, fagartiklar)
- Rapportar (forsøksrapportar, prosjektrapportar)
- Bokmeldingar og filmmeldingar
- Lesarbrev og kronikkar
- Fagtekstar (lærebøker, leksikon)
Når du skriv sakprosa, er det viktig at du formidlar informasjon klart og tydeleg, og at du skil mellom fakta og meiningar.
Skjønnlitteratur er oppdikta tekstar som noveller, romanar og dikt. Formålet er å underhalde, røre eller gi kunstnariske opplevingar.
Struktur i ein sakprosatekst
Ein god sakprosatekst har ei tydeleg og logisk oppbygging.
1. Innleiing
- Fang merksemda til lesaren
- Presenter emnet du skal skrive om
- Fortel kva teksten skal handle om (gjerne med ei problemstilling)
2. Hovuddel
- Organiser stoffet i avsnitt med eitt hovudpoeng per avsnitt
- Bruk temasetningar - første setninga i avsnittet fortel kva avsnittet handlar om
- Presenter fakta, eksempel og forklaringar
- Bruk overskrifter og mellomoverskrifter
3. Avslutning
- Oppsummer det viktigaste
- Trekk ein konklusjon
- Eventuelt: peik framover eller still eit spørsmål til lesaren
Ei temasetning er den første setninga i eit avsnitt. Ho fortel lesaren kva avsnittet handlar om.
Eksempel:
"Søvn er avgjørende for ungdommers helse. Forskning viser at tenåringer trenger 8-10 timer søvn per natt. Likevel sover mange ungdommer altfor lite."
Viss du lagar gode temasetningar, kan lesaren raskt skumme gjennom teksten og forstå hovudpoenga.
Tekstbinding
Tekstbinding handlar om å knyte setningane og avsnitta saman slik at teksten heng godt saman.
Bindeord og overgangar
Tillegg: dessuten, i tillegg, vidare, òg
Kontrast: men, derimot, på den andre sida, likevel
Årsak: fordi, sidan, på grunn av, difor
Eksempel: til dømes, blant anna, dette ser vi i
Oppsummering: alt i alt, oppsummert, kort sagt
Rekkjefølgje: for det første, for det andre, til slutt
Referansebinding
Bruk pronomen og synonym for å unngå gjentaking:
"Marie Curie oppdaget radium. Hun fikk Nobelprisen to ganger. Forskeren er fortsatt et forbilde."
Kva for bindeord kan brukast for å binde desse setningane saman?
1. "Mobiltelefoner kan forstyrre konsentrasjonen. Mange skoler har innført mobilforbud."
2. "Noen mener at lekser er unødvendige. Andre mener at lekser styrker læringen."
(Årsak/konsekvens-binding)
2. "Noen mener at lekser er unødvendige. På den andre siden mener andre at lekser styrker læringen."
(Kontrast-binding)
Kjeldebruk
Når du skriv sakprosa, brukar du ofte informasjon frå andre kjelder. Det er viktig at du er ærleg om kvar informasjonen kjem frå.
Kvifor oppgi kjelder?
- Det viser at påstandane dine er baserte på fakta
- Det gir lesaren høve til å sjekke informasjonen
- Det er uærleg å framstille kunnskapen til andre som din eigen (plagiat)
Direkte sitat og indirekte attgiving
Direkte sitat (ordrett attgitt med hermeteikn):
Ifølge FNs barnekonvensjon har alle barn "rett til utdanning" (FN, 1989).
Indirekte attgiving (med eigne ord):
Forskning viser at ungdommer som leser daglig, utvikler et rikere ordforråd (Lesesenteret, 2022).
Kjeldeliste
Set opp ei kjeldeliste på slutten av teksten:
- Bok: Forfattar (år). Tittel. Forlag.
- Nettside: Forfattar/organisasjon (år). "Tittel". Henta frå: nettadresse.
Unngå desse fellene:
- Manglande struktur - Teksten hoppar mellom emne utan logisk samanheng
- Blandar fakta og meiningar - Ver tydeleg på kva som er fakta og kva som er di meining
- Manglande kjelder - Oppgi alltid kvar informasjonen kjem frå
- Uformelt språk - Bruk ein sakleg og nøytral tone (unngå slang og munnleg språk)
- For lange avsnitt - Del opp i oversiktlege avsnitt med eitt poeng per avsnitt
I sakprosa bør du bruke ein sakleg tone. Det tyder at du skriv nøytralt og objektivt, utan slang eller altfor personleg språk.
Uformelt: "Søvn er liksom kjempeviktig og sånt."
Sakleg: "Søvn er avgjørende for både fysisk og psykisk helse."
Eit intervju er ein samtale der ein person (intervjuaren) stiller spørsmål til ein annan person (intervjuobjektet) for å få fram informasjon, meiningar eller personlege historier.
Typar intervju:
- Nyhetsintervju: Korte, saklege spørsmål om ei aktuell hending
- Portrettintervju: Grundig samtale som gir eit bilete av ein person
- Ekspertintervju: Fagperson uttalar seg om eit tema
Oppbygging av eit skriftleg intervju:
1. Innleiing: Kort presentasjon av intervjuobjektet og kvifor hen blir intervjua
2. Spørsmål og svar: Sjølve samtalen, attgitt som direkte sitat eller indirekte attgiving
3. Avslutning: Oppsummering eller eit avsluttande sitat
Her er eit utdrag frå eit portrettintervju med ein elevrådsrepresentant:
Sara (14) er nyvald elevrådsrepresentant ved Furuly ungdomsskole. Vi møter henne i friminuttet.
Hvorfor ville du bli elevrådsrepresentant?
— Jeg synes det er viktig at elevene blir hørt. For mange saker bestemmes over hodene på oss, sier Sara.
Hva er det viktigste du vil jobbe for?
— Bedre lunsjpause. Tjue minutter er for kort. Vi rekker knapt å spise.
Legg merke til:
- Innleiinga presenterer kven Sara er og kvifor ho blir intervjua
- Spørsmåla er korte og opne (startar med "hvorfor" og "hva")
- Svara er attgitte som direkte sitat med hermeteikn og tankestrek
Gjennomfør og skriv eit kort intervju.
Vel ein person du vil intervjue (ein medelev, ein lærar, eit familiemedlem). Skriv ned fem opne spørsmål du vil stille. Opne spørsmål byrjar med kva, kvifor, korleis.
Gjennomfør intervjuet. Skriv deretter eit skriftleg intervju (150-250 ord) med innleiing, spørsmål/svar og avslutning.
Kva er skilnaden mellom eit ope spørsmål og eit lukka spørsmål? Gi eit eksempel på kvart.
Test forståinga di av sakprosa og tekststruktur.
Kva er hovudskilnaden mellom sakprosa og skjønnlitteratur?
Kva er ei temasetning?
Kva for ei rekkjefølgje har delane i ein sakprosatekst?
Test forståinga di av tekstbinding og bindeord.
Kva for eit bindeord passar best: "Det regnet kraftig. ___ ble fotballkampen avlyst."
Kva for eit bindeord passar best: "Mange liker å trene innendørs. ___ foretrekker andre å trene ute."
Kva er referansebinding?
Test forståinga di av kjeldebruk.
Kva er plagiat?
Kva er skilnaden mellom direkte sitat og indirekte attgiving?
Kvifor er det viktig å oppgi kjelder?
Gjer om desse uformelle setningane til sakleg språk.
"Søvn er liksom kjempeviktig, da."
"Mange unger sliter skikkelig med mobbing og sånt."
"Det er jo helt dust at vi ikke har gratis skolemat."
Skriv ein kort fagartikkel (250-350 ord) om eit sjølvvalt tema.
Skriv ei innleiing som presenterer emnet og ei problemstilling
Skriv ein hovuddel med minst tre avsnitt, kvart med temasetning og bindeord
Legg til minst to kjeldehenvisingar (dei kan vere fiktive for denne oppgåva) og ei kjeldeliste
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Sakprosaskriving: Å skrive saklege tekstar som artiklar og rapportar med tydeleg struktur.
- Struktur: Innleiing, hovuddel og avslutning, der kvart avsnitt har ei temasetning.
- Tekstbinding: Bindeord og referansebinding knyter setningar og avsnitt saman.
- Kjeldebruk: Skilje mellom direkte sitat og indirekte attgiving, og oppgi kjelder i ei kjeldeliste.
- Intervju: Ein sjanger der du hentar informasjon frå ei kjelde gjennom spørsmål.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Temasetning | Setning som seier kva avsnittet handlar om |
| Tekstbinding | Ord som knyter teksten saman |
| Direkte sitat | Ordrett attgiving av ei kjelde |
| Kjeldeliste | Oversikt over kjeldene du har brukt |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.