1.3 Sakprosa og kildekritikk
Vurdere kilder og informasjon.
Sakprosa og kjeldekritikk
I ei verd full av informasjon er det viktigare enn nokon gong å kunne skilje påliteleg informasjon frå usann eller misvisande informasjon. I dette kapittelet lærer du å vurdere kjelder kritisk.
Typar sakprosa:
- Artiklar (nyheiter, fagartiklar)
- Lærebøker
- Leksikon og oppslagsverk
- Debattinnlegg og kronikkar
- Bloggar og sosiale medium
- Rapportar og dokument
Til skilnad frå skjønnlitteratur er sakprosa basert på verkelegheita, ikkje fantasi.
Spørsmål du bør stille:
1. Kven står bak informasjonen?
2. Kva er hensikta med teksten?
3. Når vart han laga? Er han oppdatert?
4. Kvar er informasjonen publisert?
5. Kvifor vart dette skrive?
Hugs: Ikkje alt på internett er sant!
- "Noreg vart sjølvstendig i 1905."
- "Vatn kokar ved 100 grader celsius."
Meiningar er vurderingar som uttrykkjer kva nokon synest.
- "Sommar er den beste årstida."
- "Denne filmen var keisam."
Tipsordet: Ofte blir ord som "eg synest", "eg meiner", "det beste" brukte i meiningar.
- Ingen forfattar oppgjeven
- Ingen dato
- Mange skrivefeil
- Overdrivne påstandar ("SENSASJON!")
- Ingen kjelder oppgjevne
- Ukjend nettstad
- Berre éi kjelde som hevdar dette
Gode kjelder har vanlegvis:
- Kjend forfattar/redaksjon
- Oppgjevne kjelder
- Nøytralt språk
- Fleire kjelder stadfestar det same
Du finn ein artikkel som hevdar at mobilstråling er farleg. Korleis vurderer du kjelda?
- Er det eit anerkjent forskingsmiljø, eller ein ukjend blogg?
Sjekk om det stemmer:
- Kva seier Store norske leksikon?
- Kva seier Folkehelseinstituttet?
- Finn du fleire uavhengige kjelder som stadfestar dette?
Vurder språket:
- Er artikkelen sakleg, eller bruker han skremselsord?
- Oppgjev han vitskaplege kjelder?
Konklusjon: Viss berre éi ukjend kjelde hevdar noko som store forskingsinstitusjonar avviser, bør du vere skeptisk.
Kva av desse påstandane er ei meining?
Kva er eit viktig teikn på at ei nettkjelde kan vere upåliteleg?
Kva spørsmål er IKKJE ein del av kjeldekritikk?
Finn to nettkjelder om same tema. Samanlikn dei: Kva for ei er mest påliteleg og kvifor?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Sakprosa: tekstar om verkelegheita – artiklar, lærebøker, bloggar og rapportar
- Kjeldekritikk: å vurdere om ei kjelde er påliteleg
- Kritiske spørsmål: kven, kva, når, kvar og kvifor står bak teksten
- Fakta vs. meiningar: fakta kan bevisast, meiningar uttrykkjer kva nokon synest
Hugs!
- Ikkje alt på internett er sant
- Ord som «eg synest» og «det beste» signaliserer ofte ei meining
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.