7.3 Språkstriden — Bokmål og nynorsk
Lær om Knudsen og Aasen, samnorskprosjektet og rettskrivingsreformer.
Språkstriden: Kvifor har Noreg to skriftspråk?
Visste du at Noreg er eit av svært få land i verda med to offisielle skriftspråk? Bokmål og nynorsk er begge norske, begge offisielle, og begge blir brukte i skulen, i det offentlege og i media. Men kvifor?
Svaret ligg i historia du lærte om i førre kapittel. Da unionen med Danmark opphøyrde i 1814, stod nordmennene overfor eit vanskeleg spørsmål: Kva skriftspråk skal vi bruke?
Vi snakka norsk, men vi skreiv dansk. To grupper gav heilt ulike svar:
- Den eine gruppa sa: «Vi fornorskar det danske skriftspråket gradvis. Vi endrar stavemåten så han passar betre til norsk uttale.» Leiaren for denne retninga var Knud Knudsen. Resultatet vart det vi i dag kallar bokmål.
- Den andre gruppa sa: «Vi lagar eit heilt nytt skriftspråk basert på dei norske dialektane — det ekte norske språket som har overlevd dansketida.» Leiaren for denne retninga var Ivar Aasen. Resultatet vart det vi i dag kallar nynorsk.
Denne usemja — språkstriden — har prega norsk kultur og politikk i over 150 år. Han handlar ikkje berre om grammatikk og stavemåtar. Han handlar om identitet: Kva betyr det å vere norsk? Kva språk er «ekte» norsk?
I dette kapittelet skal du lære:
- Kven Ivar Aasen og Knud Knudsen var
- Korleis nynorsk og bokmål vart til
- Kva som skil dei to skriftspråka
- Korleis språkstriden utvikla seg og kvar vi står i dag
Bokmål (tidlegare «riksmål»/«dansk-norsk»):
- Utvikla frå det danske skriftspråket som vart brukt i Noreg i dansketida
- Gradvis fornorska ved å endre stavemåtar og ta inn norske ord
- Basert på «danna dagligtale» — talemålet til den norske overklassen
- Blir brukt av ca. 85–90 % av folkesetnaden som hovudmål
- Knud Knudsen (1812–1895) blir rekna som «far til bokmålet»
Nynorsk (tidlegare «landsmål»):
- Laga av Ivar Aasen basert på norske dialektar
- Skulle vere eit «ekte» norsk skriftspråk, fritt frå dansk påverknad
- Byggjer på grammatikk og ordforråd frå dialektane, særleg i Vestlands- og bygde-Noreg
- Blir brukt av ca. 10–15 % av folkesetnaden som hovudmål
- Ivar Aasen (1813–1896) blir rekna som «far til nynorsken»
Begge målformene er likeverdige: Alle offentlege instansar skal bruke begge, og alle elevar lærer å lese og skrive på begge målformer i skulen.
Ivar Aasen: Mannen som vandra gjennom Noreg
Ivar Aasen (1813–1896) er ein av dei mest bemerkelsesverdige personane i norsk kulturhistorie. Han var ein bondegut frå Sunnmøre med lite formell utdanning, men med eit ekstraordinært språkøyre og ein jernvilje.
Bakgrunn
Aasen voks opp i ei tid da norsk nasjonal identitet blømde. Noreg hadde fått grunnlova si i 1814, men mangla eit eige skriftspråk. Aasen meinte at det danske skriftspråket var framandt for vanlege nordmenn, og at Noreg trong eit skriftspråk bygd på folkets eige mål.
Dialektreisene
I perioden 1842–1846 reiste Aasen rundt i heile Noreg og dokumenterte dialektane. Han gjekk til fots frå bygd til bygd, lytta til folk snakke, noterte ordformer, grammatikk og uttale. Resultatet var to banebrytande verk:
- «Det norske Folkesprogs Grammatik» (1848): Ein komplett grammatikk over dei norske dialektane
- «Ordbog over det norske Folkesprog» (1850): Ei ordbok med tusenvis av norske ord
Landsmålet
Basert på dialektstudia sine skapte Aasen eit nytt skriftspråk: landsmål (det som seinare vart nynorsk). Aasen valde ikkje berre éin dialekt — han laga ein slags samanstilling av dei trekka som var mest utbreidde i dei norske dialektane, med vekt på dei formene som best bevarte det norrøne.
Prinsippet til Aasen
Aasen meinte at eit skriftspråk måtte byggje på talespråket til folket for å vere eit ekte nasjonalt språk. Han samanlikna Noreg med andre land som hadde bygd skriftspråka sine på folkeleg tale — som Italia, der den toskanske dialekten til Dante vart grunnlaget for det italienske skriftspråket.
Kritikk
Landsmålet til Aasen vart kritisert for å:
- Vere «kunstig» — det var ingen som snakka nøyaktig slik landsmålet vart skrive
- Leggje for stor vekt på vestlandske og bygdedialektar
- Vere vanskeleg å lære for folk i byane
- Sjå bakover mot norrønt i staden for framover
Men mange meinte òg at landsmålet var den mest demokratiske løysinga: det bygde på språket til det store fleirtalet av nordmenn — bøndene.
Knud Knudsen: Den gradvise vegen
Knud Knudsen (1812–1895) var ein Tvedestrand-gut som vart ein av dei viktigaste språkpolitikarane i Noreg. Han var like oppteken av norsk identitet som Ivar Aasen, men løysinga hans var heilt annleis.
Strategien til Knudsen
I staden for å lage eit nytt skriftspråk frå botnen av, ville Knudsen fornorske det eksisterande danske skriftspråket gradvis. Han føreslo endringar som:
- Erstatte danske skrivemåtar med norske: «have» → «ha», «give» → «gi», «skrive» → «skrive» (men uttala norsk)
- Innføre norsk uttale som norm: «brog» → «bru», «bog» → «bok»
- Forenkle stavemåten for å bringe skriftspråket nærare norsk tale
«Den danna dagligtale» som norm
Knudsen tok utgangspunkt i «den danna dagligtale» — slik den norske overklassen faktisk snakka. Han meinte at dette talespråket allereie var norsk nok, og at det berre trong å gjenspeglast betre i skriftspråket.
Bidraget til Knudsen
Knudsen blir kalla «far til bokmålet» fordi ideane hans la grunnlaget for dei rettskrivingsreformene som gradvis forvandla det danske skriftspråket i Noreg til det vi i dag kallar bokmål. Viktige endringar omfatta:
- Harde konsonantar: Danske «brog», «tog», «bog» → norske «bru», «tok», «bok»
- Norske diftongar (valfritt): «sten» → «stein», «ben» → «bein»
- Norske ordformer: «have» → «ha», «give» → «gi»
Skilnaden mellom Aasen og Knudsen
| Trekk | Ivar Aasen (landsmål/nynorsk) | Knud Knudsen (bokmål) |
|---|---|---|
| Utgangspunkt | Norske dialektar | Dansk skriftspråk |
| Metode | Lage nytt språk | Fornorske eksisterande |
| Grunnlag | Folkets talespråk (bygdene) | Danna dagligtale (byane) |
| Ideal | «Ekte norsk» utan dansk | Gradvis meir norsk |
| Støtte | Bygde-Noreg, nasjonalromantikarar | By-Noreg, det etablerte |
Sjå på denne teksten skriven på begge målformer. Kva skilnader legg du merke til?
Bokmål:
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle overfor hverandre i brorskapets ånd.»
Nynorsk:
«Alle menneske er fødde til fridom og med same menneskeverd og menneskerettar. Dei er utstyrte med fornuft og samvit og bør handle mot kvarandre i brorskapsånd.»
(Artikkel 1 i FNs menneskerettserklæring)
Finn minst fem skilnader mellom dei to versjonane.
1. Fleirtalsending: «mennesker» (bokmål) → «menneske» (nynorsk). Nynorsk brukar ofte kortare fleirtalsformer.
2. Partisipp: «født» (bokmål) → «fødde» (nynorsk). Nynorsk har andre bøyingsformer for verb.
3. Adjektiv: «frie» (bokmål) → «fridom» (nynorsk). Nynorsk brukar «fridom» (ordsamansetjing) i staden for «frie».
4. Pronomen: «De» (bokmål) → «Dei» (nynorsk). Nynorsk har eigne pronomenformer basert på dialektane.
5. Resiproke pronomen: «hverandre» (bokmål) → «kvarandre» (nynorsk).
6. Substantiv: «samvittighet» (bokmål) → «samvit» (nynorsk). Nynorsk har ofte kortare ordformer.
7. Substantiv: «menneskerettigheter» (bokmål) → «menneskerettar» (nynorsk). Ulike fleirtalsendingar.
8. Samansetjing: «brorskapets ånd» (bokmål) → «brorskapsånd» (nynorsk). Nynorsk føretrekkjer samansetjing framfor genitiv med «-s».
Mønster: Nynorsk har ofte kortare ordformer, eigne pronomen og bøyingsformer som er nærare dei norske dialektane. Bokmål har former som ligg nærare dansk.
Kven laga det skriftspråket som vart til nynorsk?
Språkreformene: 100 år med endringar
Etter at Aasen og Knudsen hadde lagt grunnlaget, følgde ei lang rekkje rettskrivingsreformer som gradvis endra begge skriftspråka. Målet var — tru det eller ei — å bringe bokmål og nynorsk nærare kvarandre, slik at dei ein dag kunne smelte saman til eitt felles norsk skriftspråk. Dette prosjektet vart kalla samnorsk.
Viktige reformer
1907-reforma (riksmål/bokmål):
Innførte obligatoriske norske former: «have» → «ha», «give» → «gi», «skrive» → «skrive». Harde konsonantar vart offisielle: «Gade» → «gate», «Brog» → «bru».
1917-reforma:
Gjekk endå lenger i fornorsking. Mange «folkelege» former vart tillatne: «bein» for «ben», «stein» for «sten». Òg nynorsken vart reformert.
1938-reforma (den mest radikale):
Svært kontroversielle endringar i bokmål. Mange tradisjonelle dansk-norske former vart fjerna og erstatta med «radikale» former: «nu» → «nå», «efter» → «etter», «sprog» → «språk». Mange a-endingar vart innførte: «boka» for «boken», «gata» for «gaten».
Reaksjonar på 1938-reforma:
1938-reforma utløyste «foreldreaksjonen» der foreldre i Oslo-området protesterte voldsamt mot dei nye formene. Dei meinte at borna vart tvinga til å skrive eit språk som ikkje var naturleg for dei. Protestane var så sterke at nokre av endringane vart reverserte.
2005 og 2012 (moderne reformer):
Dei nyaste reformene har gjeve opp tanken om samnorsk og i staden gjort begge målformene meir fleksible. Mange valfrie former er innførte, slik at skrivarane sjølve kan velje mellom ulike variantar.
Samnorsk — eit mislukka prosjekt
Ideen om å slå saman bokmål og nynorsk til eitt språk — samnorsk — vart offisielt forlaten i 2002. Det viste seg at nordmenn var for sterkt knytte til sine respektive målformer til at ei samanslåing var mogleg. I staden lever begge skriftspråka vidare side om side.
Ideen: Ved å gjere bokmål meir folkeleg og nynorsk meir moderat, ville dei to målformene gradvis nærme seg kvarandre inntil dei vart eitt.
Verkemiddel: Rettskrivingsreformer som fjerna «ekstreme» former i begge retningar og innførte fellesformer.
Resultat: Prosjektet mislukkast. Både bokmålstilhengarar og nynorsktilhengarar protesterte mot endringar i «sitt» språk. I 2002 vart samnorsk-politikken offisielt forlaten av Stortinget.
Lærdommen: Du kan ikkje tvinge folk til å endre språk — språk er djupt knytt til identitet. Nordmenn identifiserer seg med målforma si, og å true ho blir opplevd som eit åtak på kven dei er.
Sjå korleis ei enkel setning har endra seg gjennom dei ulike rettskrivingsreformene i bokmål:
Dansk (før 1907): «Jeg har ikke seet ham på Gaden i Dag.»
1907: «Jeg har ikke set ham på Gaten i Dag.»
1917: «Jeg har ikke sett ham på gaten i dag.»
1938 (radikal): «Jeg har ikke sett ham på gata i dag.» / «Jei har ikkje sett'n på gata i dag.»
Moderne bokmål: «Jeg har ikke sett ham på gata/gaten i dag.»
Kva legg du merke til? Kva endringar har skjedd?
1. 1907: «Gade» → «Gate» (hard konsonant). «Set» → «set» (liten bokstav). Men mykje er framleis dansk.
2. 1917: «på» → «på» (norsk skrivemåte). «Dag» → «dag» (liten bokstav i substantiv). «set» → «sett» (dobbel t, norsk uttale).
3. 1938: «gaten» → «gata» (a-ending, folkeleg form). Radikale former som «jei» og «ikkje» vart tillatne (men ikkje obligatoriske).
4. Moderne bokmål: Valfridom — du kan skrive «gata» ELLER «gaten», «ikke» ELLER «ikkje». Begge er lov.
Mønsteret:
Skriftspråket har gradvis bevega seg bort frå dansk og mot norsk talespråk. Men prosessen har ikkje vore lineær — nokre endringar har vorte trekte tilbake etter protest. Det moderne bokmålet gjev difor stor valfridom mellom konservative og radikale former.
Kva var samnorsk?
Samanlikn synet til Ivar Aasen og Knud Knudsen på kva norsk skriftspråk burde vere.
Kva var utgangspunktet og metoden til Ivar Aasen?
Kva var utgangspunktet og metoden til Knud Knudsen?
Kven av dei to meiner du hadde den beste løysinga? Grunngi svaret ditt.
Kva av desse ordformene er bokmål (B), og kva er nynorsk (N)?
a) «Eg»
b) «Jeg»
c) «Ikkje»
d) «Menneskerettar»
e) «Menneskerettigheter»
f) «Kvarandre»
«Eg»
«Jeg»
«Ikkje»
«Menneskerettar»
«Menneskerettigheter»
«Kvarandre»
Språkstriden i dag: Kvar står vi?
Sjølv om dei heite debattane frå 1900-talet har kjølna, lever spenninga mellom bokmål og nynorsk vidare. Her er nokre nøkkelfakta om situasjonen i dag:
Statistikk
- Ca. 87 % av norske elevar har bokmål som hovudmål
- Ca. 13 % har nynorsk
- Nynorskdelen har sunke jamt dei siste tiåra
- Nynorsk er sterkast i Vestland, Rogaland, Møre og Romsdal og indre Austland
Sidemål
Alle norske elevar skal lære å skrive på begge målformer. Den målforma du ikkje har som hovudmål, er sidemålet ditt. Det betyr at bokmålselevar skal lære nynorsk, og nynorskelevar skal lære bokmål.
Sidemålsundervisninga er kontroversiell. Nokre meiner ho er viktig for å forstå norsk kultur og språkmangfald. Andre meiner ho er bortkasta tid og at valfridom burde gjelde.
Språklova (2022)
Den nyaste språklova i Noreg frå 2022 slår fast at:
- Bokmål og nynorsk er likeverdige
- Det offentlege har ansvar for å fremme nynorsk som det minst brukte skriftspråket
- Norsk teiknspråk er eit offisielt språk
- Samiske språk skal vernast og fremmast
Usemje i dag
Språkdebatten lever vidare, men handlar no om nye spørsmål:
- Bør sidemålsundervisninga vere obligatorisk?
- Kor mykje nynorsk skal det vere i media og det offentlege?
- Truar engelsk det norske språket meir enn bokmål truar nynorsk?
- Bør nynorsk få ekstra vern fordi det er det minst brukte skriftspråket?
Kva seier den norske språklova frå 2022 om bokmål og nynorsk?
Oppsummering
Nøkkelpunkt
- Noreg har to offisielle skriftspråk fordi det fanst to ulike svar på kva norsk skriftspråk burde vere etter dansketida
- Ivar Aasen skapte landsmål (nynorsk) basert på norske dialektar
- Knud Knudsen la grunnlaget for bokmål ved å fornorske det danske skriftspråket
- Rettskrivingsreformer har endra begge skriftspråka gjennom over 100 år
- Samnorsk-prosjektet (å slå saman bokmål og nynorsk) vart forlate i 2002
- Bokmål blir brukt av ca. 87 % og nynorsk av ca. 13 % av elevane
- Språklova frå 2022 likestiller bokmål og nynorsk og gjev nynorsk ekstra vern
Viktige samanhengar
- Språkstriden er ein direkte konsekvens av dansketida — han oppstod fordi Noreg mista sitt eige skriftspråk
- Debatten handlar om meir enn grammatikk: han handlar om identitet, demokrati og kven som definerer «norsk»
- Språkstriden er ikkje over — han har berre endra karakter
Samleoppgåve: Språkstriden.
Skriv ein tekst (200–300 ord) der du drøftar denne påstanden:
«Alle norske elevar bør lære å skrive på begge målformer (bokmål og nynorsk).»
Er du einig, delvis einig eller ueinig? Grunngi svaret ditt ved å bruke kunnskap frå kapittelet om:
a) Bakgrunnen for dei to skriftspråka
b) Argument for og imot sidemålsundervisning
c) Kva som skjer med nynorsk dersom sidemålet blir fjerna
Tenk deg at du lever i 1850. Du er norsk og brenn for norsk sjølvstende. Du les om reisene til Ivar Aasen rundt i Noreg og arbeidet hans med å samle dialektane.
Skriv eit brev (150–250 ord) til ein ven der du anten:
a) Forsvarar prosjektet til Aasen — kvifor Noreg treng eit eige skriftspråk basert på folkemålet, ELLER
b) Argumenterer mot prosjektet til Aasen — kvifor det er betre å fornorske det eksisterande skriftspråket
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.