6.3 Prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner
Lær om ulike prevensjonsmetoder, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), testing og behandling.
Prevensjon og seksuelt overførbare infeksjonar
Prevensjon handlar om å hindre uønskt graviditet. Nokre prevensjonsmetodar vernar òg mot seksuelt overførbare infeksjonar (SOI). Å ha kunnskap om prevensjon og SOI er viktig for å kunne ta gode val og verne seg sjølv og andre.
Prevensjonsmetodar blir delte inn i:
Barrieremetodar – hindrar sædcellene i å nå eggcella:
- Kondom (penis-kondom og femidom)
Hormonell prevensjon – hindrar eggløysing og/eller gjer livmorslimhinna ueigna for implantasjon:
- P-piller, p-stav, hormonspiral, p-ring, p-plaster, p-sprøyte
Kopparspiral – påverkar evna sædcellene har til å røre seg og hindrar implantasjon (ikkje hormonell)
Nødprevensjon – blir brukt etter ubeskytta samleie:
- Nødprevensjonspille (angrepille) – må takast innan 72 timar (nokre typar inntil 120 timar)
- Kopparspiral – kan setjast inn inntil 5 dagar etter
Berre kondom vernar mot både graviditet og SOI.
Kva prevensjonsmetode vernar mot både uønskt graviditet og seksuelt overførbare infeksjonar?
Hormonell prevensjon
Hormonell prevensjon inneheld syntetiske versjonar av hormona østrogen og/eller progesteron. Desse verkar ved å:
- Hindre eggløysing (viktigaste verknad)
- Gjere slimet i livmorhalsen tjukkare, slik at sædceller har vanskelegare for å passere
- Gjere livmorslimhinna tynnare, slik at eit eventuelt befrukta egg har vanskelegare for å feste seg
Vanlege hormonelle metodar:
| Metode | Korleis | Varigheit | Fordelar |
|---|---|---|---|
| P-piller | Tablett som blir teken dagleg | Dagleg | Regulerer mensen, lett tilgjengeleg |
| P-stav | Liten stav under huda i overarmen | Opptil 3 år | Ein slepp å hugse dagleg |
| Hormonspiral | Blir sett inn i livmora | 3–6 år | Svært påliteleg, lang verketid |
| P-ring | Ring i skjeden | 3 veker om gongen | Jamn hormondosering |
| P-plaster | Plaster på huda | Blir bytt vekentleg | Enkelt å bruke |
| P-sprøyte | Injeksjon hos lege | Kvar 3. månad | Ein slepp å tenkje på det dagleg |
Kopparspiral
Kopparspiralen inneheld ikkje hormon. Kopparet påverkar evna sædcellene har til å røre seg og hindrar befruktning. Han kan verke i 5–10 år.
Hormonell prevensjon.
Kva er den viktigaste verknadsmekanismen til hormonell prevensjon?
Nemn ein fordel og ein ulempe med p-piller samanlikna med p-stav.
SOI kan bli forårsaka av:
- Bakteriar (klamydia, gonoré, syfilis) – kan behandlast med antibiotika
- Virus (hiv, herpes, HPV, hepatitt B) – kan ikkje kurerast, men kan behandlast eller førebyggjast med vaksine
- Parasittar (flatlus, skabb) – blir behandla med medisinar
Viktig å vite:
- Mange SOI gir ingen symptom – ein kan smitte utan å vite det
- Ubehandla SOI kan gi alvorlege helseproblem
- Testing er enkelt, gratis og konfidensielt
- Kondom gir godt vern mot dei fleste SOI
Kva seksuelt overførbar infeksjon er den vanlegaste i Noreg, spesielt blant unge?
Klamydia
Klamydia er forårsaka av bakterien Chlamydia trachomatis.
Symptom (mange har ingen symptom):
- Uvanleg utflod frå kjønnsorgan
- Svie ved vasslating
- Blødning mellom menstruasjonar
- Smerter i nedre del av magen
Konsekvensar dersom ubehandla:
- Kan føre til betennelse i egglederane (hos kvinner)
- Kan gi nedsett fruktbarheit
- Kan smitte vidare utan at ein veit det
Behandling: Enkelt og raskt med antibiotika.
Testing: Urinprøve eller penselprøve. Gratis hos fastlege eller helsestasjon.
Viktig: Alle seksualpartnarar bør testast og eventuelt behandlast for å hindre vidare smitte.
Hiv
Hiv (humant immunsviktvirus) angrip T-hjelpecellene i immunforsvaret.
- Smittar gjennom blod, sæd, vaginalsekret og morsmjølk
- Kan ikkje kurerast, men god medisinsk behandling (antiretrovirale medisinar) gjer at dei fleste lever eit normalt langt liv
- Velbehandla hiv betyr at virusmengda i blodet er så låg at ein ikkje smittar vidare gjennom sex
- Kondom gir svært godt vern
Ubehandla kan hiv utvikle seg til aids, der immunforsvaret blir så svekt at kroppen ikkje kan kjempe mot vanlege infeksjonar.
HPV (humant papillomavirus)
- Den vanlegaste seksuelt overførbare infeksjonen i verda
- Finst i over 200 typar – dei fleste ufarlege
- Nokre typar kan gi kjønnsvorter
- Andre typar kan auke risikoen for livmorhalskreft og andre kreftformer
HPV-vaksine:
- Blir tilboden alle gjennom barnevaksinasjonsprogrammet (vanlegvis i 7. klasse)
- Vernar mot dei farlegaste HPV-typane
- Mest effektiv dersom han blir gitt før ein er seksuelt aktiv
- Vaksinen er trygg og godt testa
Sara (17 år) og Lukas (18 år) er i eit fast forhold og vil velje prevensjon. Sara har lese om ulike metodar. Kva faktorar bør dei vurdere?
1. Vern mot SOI: Dersom dei ikkje har testa seg, bør dei bruke kondom i tillegg til annan prevensjon for å verne mot SOI.
2. Effektivitet mot graviditet: Hormonell prevensjon (p-piller, p-stav, spiral) er svært effektiv. Kondom åleine er mindre påliteleg.
3. Praktiske omsyn: Klarer Sara å hugse å ta p-piller dagleg? P-stav eller spiral krev inga dagleg merksemd.
4. Biverknader: Hormonell prevensjon kan gi biverknader som hovudpine, humørsvingingar eller endringar i mensen.
5. Tilgjenge: Ungdom under 16 år kan få gratis prevensjon. Kondom kan kjøpast overalt.
Tilråding: Mange unge par bruker «dobbeltvern» – kondom pluss ein annan metode – for å verne mot både graviditet og SOI.
Klamydia og testing.
Kvifor er det viktig å teste seg for klamydia sjølv om ein ikkje har symptom?
Korleis blir klamydia behandla?
Dersom du har spørsmål om prevensjon eller mistenkjer at du har ein SOI:
- Helsesjukepleiar på skulen: Låg terskel, gratis, konfidensiell
- Helsestasjon for ungdom: Gratis, inga timebestilling, opptil 25 år
- Fastlegen: Kan skrive ut resept og ta prøver
- Sex og samfunn: seksogsamfunn.no – informasjon og klinikk i Oslo
- Ung.no: Offentleg informasjon for ungdom
Du har rett til konfidensiell helsehjelp, òg utan samtykke frå foreldra frå du er 16 år.
Kva er HPV-vaksinen meint å verne mot?
Kva blir meint med «dobbeltvern», og kvifor blir det tilrådd for unge?
- Kondom (vernar mot SOI og graviditet)
- Pluss ein hormonell metode som p-piller, p-stav eller spiral (høg tryggleik mot graviditet)
Kvifor blir det tilrådd for unge?
1. Kondom åleine har ein typisk brukssvikt på ca. 13 % per år (feil bruk, glipp)
2. Hormonell prevensjon åleine vernar ikkje mot SOI
3. Unge har ofte fleire partnarar og høgare risiko for SOI
4. Kombinasjonen gir både svært godt vern mot graviditet og mot SOI
Dobbeltvern er det tryggaste valet.
Kategorisering av SOI.
Nemn to SOI som blir forårsaka av bakteriar og kan behandlast med antibiotika.
Nemn to SOI som blir forårsaka av virus og som ikkje kan kurerast.
Kva er skilnaden mellom å behandle og å kurere ein infeksjon?
Kva er nødprevensjon (angrepille)?
Refleksjon: Hiv og stigma.
Forklar kva det betyr at ein person med velbehandla hiv ikkje smittar vidare.
Kvifor er det viktig å kjempe mot stigma og fordommar knytte til hiv?
Samanlikning og vurdering av prevensjonsmetodar.
Lag ei oversikt som samanliknar kondom, p-piller og p-stav med omsyn til: vern mot graviditet, vern mot SOI og praktisk bruk.
Forklar kvifor mange helsearbeidarar tilrår dobbeltvern for unge.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Prevensjon: barriere-, hormonell og annan prevensjon.
- Hormonell prevensjon: p-piller, p-stav, spiral m.m.
- Seksuelt overførbare infeksjonar (SOI): blir overførte ved seksuell kontakt.
- Vanlege SOI: klamydia, hiv og HPV.
- Dobbeltvern: kondom + annan prevensjon.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Prevensjon | Metodar som hindrar uønskt graviditet |
| SOI | Seksuelt overførbar infeksjon |
| Dobbeltvern | Kondom kombinert med annan prevensjon |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.