Tilbake
3.7

3.7 Trusler mot biologisk mangfold

Lær om hva biologisk mangfold er, de største truslene mot naturmangfoldet og hva som gjøres for å bevare det.

45 min
9 oppgaver
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 9 oppgaver

Trugsmål mot biologisk mangfald

Jorda er heimen til millionar av artar – frå dei minste bakteriane til dei største kvalane. Dette biologiske mangfaldet er grunnlaget for fungerande økosystem og dermed for overlevinga til menneske. Men i dag forsvinn artar i eit tempo som er mange gonger raskare enn det naturlege. FN kallar det ei naturkrise. I dette kapittelet skal du lære om kva biologisk mangfald er, kva for trugsmål det står overfor, og kva vi kan gjere for å bevare det.

Biologisk mangfald (biodiversitet)
Biologisk mangfald (biodiversitet) omfattar alt mangfaldet av liv på jorda, og blir delt inn i tre nivå:

1. Artsmangfald: Talet på ulike artar i eit område. Jo fleire artar, jo høgare artsmangfald.
2. Genetisk mangfald: Variasjon i gena innanfor ein art. Høg genetisk variasjon gjer ein art betre rusta mot endringar.
3. Økosystemmangfald: Variasjonen av ulike naturtypar og økosystem i eit område (skog, myr, fjell, hav, elvar).

Høgt biologisk mangfald gjer naturen meir robust – han toler forstyrringar betre fordi det er fleire artar som kan fylle ulike roller.

📝Oppgave 3.7.1

Kva for tre nivå blir biologisk mangfald delt inn i?


Dei fem største trugsmåla mot biologisk mangfald

Naturpanelet til FN (IPBES) har identifisert fem hovudtrugsmål mot biologisk mangfald, rangerte etter kor alvorlege dei er:

1. Arealendringar


Det aller største trugsmålet mot biologisk mangfald, både globalt og i Noreg. Når naturområde blir bygde ned, drenerte, dyrka opp eller hogde, mistar artar leveområda sine.
- I Noreg: Hyttebygging, vegbygging, vindkraftutbygging og nedbygging av natur
- Globalt: Avskoging av regnskog, drenering av våtmarker, utbygging av byar

2. Overbeskatning


Hausting av artar i eit tempo naturen ikkje klarer å erstatte.
- Overfiske av fiskebestandar
- Ulovleg jakt (krypskyting) på truga artar
- Overbeskatning av skog

3. Forureining


Stoff som blir sleppte ut i naturen og skadar organismar og økosystem.
- Plastforureining i havet
- Kjemisk forureining (plantevernmiddel, tungmetall)
- Avrenning frå landbruk (gjødsel som gir algeoppblomstring)
- Lysforureining som forstyrrar dyr

4. Framande artar (invasive artar)


Artar som er innførte til område der dei ikkje høyrer heime, og som utkonkurrerer lokale artar.
- Brunskogsnigel (iberiaskogsnigel) i norske hagar
- Stillehavsøsters langs norskekysten
- Lakseparasitten Gyrodactylus salaris
- Kongekrabbe i nordnorske farvatn

5. Klimaendringar


Endra temperatur og nedbør påverkar leveområda til artane.
- Artar i fjellet blir pressa mot høgare høgder
- Korallrev blir bleikte av varmare havvatn
- Trekkfuglar mistar synkroniseringa med matkjeldene
- Havforsuring trugar skaldyr og korallar
✏️Døme: Regnskog og artsmangfald

Tropisk regnskog dekkjer berre ca. 6 % av overflata til jorda, men husar over halvparten av alle kjende artar. Kvart år blir store areal hogde for å lage plass til kvegdrift, soyaplantasjar og palmeolje. Forklar kvifor avskoging av regnskog er eit stort trugsmål mot biologisk mangfald.

Forklaring:

1. Ekstremt høgt artsmangfald: Regnskogen inneheld fleire artar per arealeining enn nokon annan naturtype. Mange artar er endemiske – dei finst berre der.

2. Tap av leveområde: Når regnskogen blir hogd, forsvinn leveområda til tusenvis av artar. Mange artar kan ikkje flytte seg eller tilpasse seg nye omgivnader.

3. Kjedereaksjonar: Når tre blir fjerna, forsvinn artane som er avhengige av trea (insekt, fuglar, pattedyr). Dette påverkar heile næringsnett.

4. Karbonlagring: Regnskogen lagrar enorme mengder karbon. Hogst frigjer CO₂ og forsterkar klimaendringane, som igjen trugar fleire artar.

5. Uoppretteleg tap: Artar som blir utrydda, er tapte for alltid. Vi mistar òg potensielle framtidige medisinplantar og andre ressursar.

Konklusjon: Avskoging rammar det mest artsrike økosystemet på jorda og er eit av dei alvorlegaste trugsmåla mot globalt biologisk mangfald.

📝Oppgave 3.7.2

Kva er det største trugsmålet mot biologisk mangfald i Noreg?

Raudlista og truskategoriar
Raudlista er ei vitskapleg vurdering av risikoen for at artar skal døy ut frå Noreg. Ho blir utarbeidd av Artsdatabanken.

Artar blir vurderte i kategoriar etter kor truga dei er:

KategoriForkortingTyding
Regionalt utdøyddREArten har forsvunne frå Noreg
Kritisk trugaCREkstremt høg risiko for utrydding
Sterkt trugaENSvært høg risiko for utrydding
SårbarVUHøg risiko for utrydding
Nær trugaNTNær grensa for å bli truga

Norske truga artar (døme):
- Fjellrev (CR) – konkurranse med raudrev, låg lemenbestand
- Hubro (EN) – elektrokusjon på kraftleidningar, forstyrring
- Villrein (VU) – arealinngrep og forstyrringar i fjellheimen
- Ål (CR) – overfiske, vandringshinder, parasittar
📝Oppgave 3.7.3

Ein art er kategorisert som EN (sterkt truga) på Raudlista. Kva tyder det?


Bevaring av biologisk mangfald

For å stanse tapet av biologisk mangfald trengst tiltak på mange nivå:

Verneområde


Noreg har oppretta ulike typar verneområde:
- Nasjonalparkar (over 40 stk): Store, relativt urørte naturområde
- Naturreservat: Område med spesiell natur som treng strengt vern
- Landskapsvernområde: Vern av karakteristiske landskap
- Marine verneområde: Vern av sjøområde og havbotn

Internasjonale avtalar


- Naturavtalen (Kunming-Montreal, 2022): Verdas land vart einige om å verne minst 30 % av land- og havområde innan 2030 (30×30-målet)
- Berekraftsmåla til FN: Mål 14 (livet i havet) og mål 15 (livet på land)
- Bernkonvensjonen: Europeisk avtale om vern av ville dyr og plantar

Andre tiltak


- Raudlista gir grunnlag for forvaltning og prioritering
- Artsdatabanken overvaker artar og naturtypar i Noreg
- Restaurering: Gjenoppretting av øydelagd natur (t.d. myr som har blitt drenert)
- Berekraftig bruk: Hauste av naturen utan å overbelaste han
- Kjemping mot framande artar: Fjerne invasive artar som trugar lokale artar
Økosystemtenester
Økosystemtenester er goda naturen gir oss gratis. Dei blir gjerne delte inn i fire typar:

1. Forsynande tenester: Mat (fisk, vilt, bær), reint vatn, tømmer, medisinplantar
2. Regulerande tenester: Reinsing av luft og vatn, pollinering, flaumdemping, karbonlagring
3. Kulturelle tenester: Friluftsliv, rekreasjon, estetisk verdi, inspirasjon
4. Støttande tenester: Jorddanning, fotosyntese, næringsstoffkrinslaup

Når biologisk mangfald forsvinn, blir økosystemtenestene svekte. Til dømes er pollinering av matplantar avhengig av insekt – dersom insekta forsvinn, blir matproduksjonen truga.

✏️Døme: Bier og pollinering

Biepopulasjonane har gått tilbake i mange land. Forklar kvifor dette er eit alvorleg problem, og kva som kan forårsake tilbakegangen.

Kvifor det er alvorleg:
Bier og andre pollinatorar er ansvarlege for pollinering av ca. 75 % av matplantane vi dyrkar. Utan pollinering ville avlingar av frukt, bær, grønsaker og nøtter blitt kraftig reduserte. Pollinering er ei viktig økosystemteneste med enorm økonomisk verdi.

Årsaker til tilbakegangen:
1. Plantevernmiddel: Kjemikaliar (spesielt neonikotinoidar) skadar nervesystemet til bier
2. Tap av leveområde: Blomsterrike engar og åkerkantar forsvinn
3. Sjukdommar og parasittar: Varroamidden angrip honningbier
4. Klimaendringar: Endrar blomstringstidspunkt og tilgangen på nektar
5. Monokultur: Store areal med berre éin type vekst gir lite variert mat for bier

Tiltak: Så blomstereng, redusere bruk av plantevernmiddel, bevare naturlege leveområde for pollinatorar.

📝Oppgave 3.7.4

Trugsmål mot biologisk mangfald.

a

Nemn dei fem hovudtrugsmåla mot biologisk mangfald ifølgje naturpanelet til FN.

b

Gi to døme på framande (invasive) artar i Noreg og forklar kvifor dei er eit problem.

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 3.7.5

Kva er økosystemtenester?

📝Oppgave 3.7.6

Verneområde og bevaring.

a

Forklar skilnaden mellom ein nasjonalpark og eit naturreservat.

b

Kva er 30×30-målet i Naturavtalen?

c

Kva tyder restaurering av natur? Gi eit døme.

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 3.7.7

Økosystemtenester i kvardagen.

a

Gi eit døme på ei forsynande, ei regulerande og ei kulturell økosystemteneste.

b

Forklar kvifor pollinering er ei viktig økosystemteneste.

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 3.7.8

Drøftingsoppgåve: Naturvern og utvikling.

a

Det er planlagt å byggje vindmøller i eit fjellområde som er viktig for villrein. Gjer greie for argument for og mot utbygginga.

b

Kvifor er genetisk mangfald innanfor ein art viktig for overlevinga til arten? Bruk eit døme.

c

Kva kan du som enkeltperson gjere for å bidra til bevaring av biologisk mangfald? Nemn minst tre tiltak.

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 3.7.9

Analyse av norsk naturkrise.

a

I 2021 vart det kjent at over 4400 artar i Noreg er på Raudlista. Arealendringar er det største trugsmålet. Forklar samanhengen mellom arealendringar og tap av artar.

b

Noreg har vedteke å verne 30 % av land- og havområde innan 2030 (30×30-målet). Per i dag er ca. 17 % av fastlands-Noreg verna. Drøft utfordringar med å nå dette målet.

Løs oppgavenTren

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Biologisk mangfald: art-, gen- og økosystemmangfald.
- Fem største trugsmål: arealendringar, overbeskatning, forureining, framande artar og klimaendringar.
- Raudlista: Artsdatabankens vurdering av utryddingsrisiko.
- Økosystemtenester: goda naturen gir oss gratis.
- Bevaring: verneområde og internasjonale avtalar.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
Biologisk mangfaldVariasjon av artar, gen og økosystem
Framand artInnført art som kan fortrengje stadeigne artar
ØkosystemtenesteGode naturen gir menneske

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.