3.7 Trusler mot biologisk mangfold

Livet på jorda er truet

Tenk deg en verden uten bier. Ingen pollinering av blomster. Ingen epler, jordbær eller blåbær. Tenk deg et hav uten korallrev -- ingen fargerike fisker, ingen mangfoldige undervannsøkosystemer. Det høres ut som science fiction, men det er den retningen vi beveger oss i.

FN kaller det en naturkrise. Arter forsvinner i et tempo som er mange hundre ganger raskere enn det naturlige. Forskere mener vi er inne i den sjette masseutryddelsen i jordas historie -- og denne gangen er det ikke en asteroide eller et vulkanutbrudd som er årsaken. Det er oss. Mennesker.

Men hva er egentlig biologisk mangfold? Hvorfor er det så viktig? Og hva kan vi gjøre for å snu utviklingen? I dette kapittelet skal vi se på truslene mot livet på jorda, forstå hva vi står i fare for å miste, og utforske løsningene som kan hjelpe.

Biologisk mangfold -- tre nivåer av liv

Biologisk mangfold (biodiversitet) er ikke bare antall arter. Det er et mye rikere begrep som omfatter alt mangfoldet av liv, fordelt på tre nivåer.

Det første nivået er artsmangfold -- antall ulike arter i et område. Tropisk regnskog har det høyeste artsmangfoldet på jorda. Selv om den bare dekker 6 % av jordas overflate, huser den over halvparten av alle kjente arter.

Det andre nivået er genetisk mangfold -- variasjonen i genene innenfor en art. Tenk på det som artens «verktøykasse». Jo flere genetiske varianter som finnes, desto bedre er arten rustet til å takle endringer. Hvis en ny sykdom rammer, kan noen individer ha gener som gir motstandskraft. Uten genetisk variasjon kan hele bestanden bli utslettet.

Det tredje nivået er økosystemmangfold -- variasjonen av ulike naturtyper i et område. Skog, myr, fjell, hav, elver, enger -- hvert økosystem er hjemmet til sine egne arter og sine egne prosesser.

Sammen gjør disse tre nivåene naturen robust. Et økosystem med høyt biologisk mangfold tåler forstyrrelser bedre. Hvis en art forsvinner, finnes det andre arter som kan fylle lignende roller. Men når mangfoldet synker, blir systemet mer sårbart -- som et nett der stadig flere tråder ryker.

Og nettopp nå ryker trådene raskere enn noen gang.

De fem store truslene

FNs naturpanel (IPBES) har identifisert fem hovedtrusler mot biologisk mangfold. La oss se på hver av dem.

1. Arealendringer er den aller største trusselen, både i Norge og globalt. Når vi bygger veier, hytter, vindmøller og byer, forsvinner leveområdene til dyr og planter. Avskoging av tropisk regnskog for kvegdrift og palmeolje ødelegger verdens mest artsrike økosystem. I Norge er hyttebygging, veibygging og nedbygging av natur den viktigste årsaken til at arter trues.

2. Overbeskatning betyr at vi høster mer enn naturen tåler. Overfiske har kollapset fiskebestander over hele verden. Ulovlig jakt (krypskyting) truer ikoniske arter som neshorn og elefanter.

3. Forurensning forgifter naturen. Plast i havet dreper sjøfugler og havdyr. Plantevernmidler skader insekter, inkludert livsviktige pollinatorer. Avrenning fra landbruk gir algeoppblomstring som kveler livet i innsjøer og fjorder.

4. Fremmede arter er arter som er innført til steder der de ikke hører hjemme. Uten naturlige fiender kan de spre seg ukontrollert og utkonkurrere lokale arter. Brunskogsnegl i norske hager og lakseparasitten Gyrodactylus salaris i norske elver er eksempler som har gjort stor skade.

5. Klimaendringer tvinger arter til å flytte seg mot polene eller til høyere høyder. Korallrev blekes av varmere havvann. Trekkfugler mister synkroniseringen med matkildene sine. For mange arter skjer endringene for raskt til at de kan tilpasse seg.

Rødlista og økosystemtjenester -- hva står på spill?

Rødlista er en vitenskapelig oversikt over arter som er vurdert som truet i Norge. Den utarbeides av Artsdatabanken og deler arter inn i kategorier: CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar) og NT (nær truet). Arten kan også være RE (regionalt utdødd) -- den har forsvunnet fra Norge.

I 2021 var over 4400 arter i Norge på Rødlista. Blant dem er fjellreven (CR), som trues av konkurranse med rødrev og lave lemenbestander. Hubroen (EN) drepes av strøm fra kraftledninger. Villreinen (VU) mister leveområder til hytter og veier i fjellheimen. Ålen (CR) hindres av demninger og plages av parasitter.

Men hvorfor skal vi egentlig bry oss? Svaret ligger i økosystemtjenester -- godene naturen gir oss gratis. Vi deler dem inn i fire typer:

Forsynende tjenester gir oss mat (fisk, bær, vilt), rent vann, tømmer og medisinplanter. Regulerende tjenester renser luft og vann, demper flom, lagrer karbon og pollinerer matplantene våre. Kulturelle tjenester gir oss friluftsliv, naturopplevelser og inspirasjon. Støttende tjenester som fotosyntese og jorddannelse gjør alt det andre mulig.

Et slående eksempel: Omtrent 75 % av verdens matplanter er avhengige av insektpollinering. Biepopulasjonene går tilbake på grunn av plantevernmidler, tap av blomsterenger og sykdommer. Hvis biene forsvinner, trues matproduksjonen vår direkte. Naturen er ikke bare «fin å ha» -- den er grunnlaget for vår egen overlevelse.

Bevaring -- hva kan gjøres?

Den gode nyheten er at det finnes løsninger. Og mange av dem er allerede i gang.

Verneområder er en av de viktigste strategiene. Norge har over 40 nasjonalparker som beskytter store, relativt urørte naturområder. Naturreservater gir strengere vern til sårbare naturtyper. Marine verneområder beskytter sjøbunnen og havlivet.

Internasjonalt ble Naturavtalen fra Kunming-Montreal vedtatt i 2022. Her ble verdens land enige om det ambisiøse 30x30-målet: Minst 30 % av verdens land- og havområder skal vernes innen 2030. Per i dag er omtrent 17 % av Norges fastland vernet, så det er en vei å gå -- og mye av det som er vernet er fjell og isbreer, ikke lavlandsområdene der artsmangfoldet er høyest.

Restaurering av ødelagt natur er en annen viktig strategi. Myrer som har blitt drenert for jordbruk, kan restaureres ved å tette dreneringsgrøftene. Myrene er viktige karbonlagre og leveområder for mange arter.

Bekjempelse av fremmede arter, bærekraftig bruk av naturressurser, og overvåkning gjennom Rødlista og Artsdatabanken er alle deler av løsningen.

Men også du kan bidra. Velg bærekraftige produkter. La deler av hagen vokse fritt for å hjelpe pollinatorer. Ikke sett ut fremmede planter eller dyr i naturen. Reduser forbruk og resirkuler. Og kanskje viktigst av alt: lær, forstå, og snakk om det. Engasjement og kunnskap er de sterkeste verktøyene vi har i kampen for å bevare livet på jorda.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket truslene mot biologisk mangfold og hva som gjøres for å bevare det.

Biologisk mangfold omfatter tre nivåer: artsmangfold, genetisk mangfold og økosystemmangfold. Høyt mangfold gjør naturen robust og motstandsdyktig.

De fem største truslene ifølge FNs naturpanel er: arealendringer (den største), overbeskatning, forurensning, fremmede arter og klimaendringer.

Rødlista vurderer truethetsnivået til arter med kategorier fra nær truet (NT) til kritisk truet (CR). Over 4400 arter i Norge er på Rødlista.

Økosystemtjenester er godene naturen gir oss gratis: forsynende (mat, vann), regulerende (pollinering, flomdemping), kulturelle (friluftsliv) og støttende (fotosyntese, jorddannelse).

Bevaring skjer gjennom verneområder (nasjonalparker, naturreservater), internasjonale avtaler (Naturavtalen med 30x30-målet), restaurering av ødelagt natur og bekjempelse av fremmede arter. Også enkeltpersoner kan bidra gjennom bærekraftige valg og engasjement.