2.3 Næringskjeder
Hvordan dyr og planter henger sammen.
Næringskjeder
Alle levande vesen treng mat for å overleve. Ei næringskjede viser
kven som et kven i naturen. Det er som ei lang rekkje der kvart ledd
er mat for det neste!
Ei næringskjede viser korleis energi blir flytta frå éin organisme til ein annan gjennom mat.
Eksempel på ei næringskjede:
Gras → Grashoppe → Frosk → Slange → Ørn
Pila (→) tyder "blir eten av".
Gras blir eten av grashoppa, som blir eten av frosken, og så vidare.
Tre viktige grupper
Produsentar - Lagar sin eigen mat
- Planter bruker sollys til å lage mat (fotosyntese)
- Alltid FØRSTE ledd i næringskjeda
- Eksempel: gras, tre, algar
Konsumentar - Et andre
- Planteetarar (herbivorar): et planter
- Rovdyr (karnivorar): et andre dyr
- Alletarar (omnivorar): et både planter og dyr
Nedbrytarar - Ryddar opp
- Bryt ned daude dyr og planter
- Sopp og bakteriar
- Gir næring tilbake til jorda
Eksempel frå norsk natur
I skogen:
Blåbær → Mus → Ugle
I fjøra:
Algar → Snigel → Krabbe → Måke
I innsjøen:
Vassplanter → Snigel → Abbor → Gjedde
På fjellet:
Lav → Rein → Ulv
I hagen:
Løvetann → Snigel → Piggsvin
I verkelegheita et dei fleste dyr mange ulike ting.
Når fleire næringskjeder heng saman, får vi eit næringsnett.
Eksempel: Mus et både frø og insekt. Mus blir eten av ugle, rev og hauk.
Eit næringsnett viser kor komplisert naturen eigentleg er!
I næringskjeda "Gras → Hare → Rev", kva skjer dersom alle harane forsvinn?
For reven:
- Reven mistar matkjelda si
- Færre revar overlever
- Revane må finne anna mat
For graset:
- Ingen et graset
- Graset veks vilt
- Kanskje for mykje gras
For andre dyr:
- Andre dyr som åt hare får mindre mat
- Dyr som reven jaktar på i staden, blir færre
Konklusjon:
Alle ledda i næringskjeda er viktige!
Når éin art forsvinn, påverkar det mange andre.
Giftstoff i naturen samlar seg oppover i næringskjeda.
Ein liten fisk et algar med litt gift.
Ein stor fisk et mange små fiskar = meir gift.
Ein sel et mange store fiskar = enda meir gift!
Difor har rovdyr på toppen ofte mest gift i kroppen.
Dette blir kalla bioakkumulering.
Om næringskjeder.
Lag ei næringskjede med tre ledd frå innsjøen. Kva kan vere rett?
Kva er skilnaden på næringskjede og næringsnett?
Kvifor er det farleg for rovdyr når det er miljøgifter i vatnet?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Næringskjede: viser kven som et kven; pila → tyder blir eten av
- Produsentar: planter som lagar sin eigen mat med fotosyntese – alltid første ledd
- Konsumentar: dyr som et planter eller andre dyr (planteetarar, rovdyr, alletarar)
- Nedbrytarar: sopp og bakteriar som bryt ned daude dyr og planter og gir næring tilbake til jorda
Hugs!
- Pila i ei næringskjede peikar mot den som et.
- Når fleire næringskjeder heng saman, blir det eit næringsnett.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.