2.3 Næringskjeder

Hvem spiser hvem?

Tenk deg en eng en sommerdag. Gresset står grønt. En gresshoppe gnafser på et strå. Plutselig napper en frosk til seg gresshoppen. Litt senere sniker en slange seg fram og spiser frosken -- og høyt over svever en ørn som har øye med slangen. Alt henger sammen!

Dette er en næringskjede -- en oppskrift på hvem som spiser hvem i naturen. Alt som lever, må ha mat for å overleve, og i en næringskjede er hvert ledd mat for det neste. Vi skriver det gjerne med piler:

Gress → Gresshoppe → Frosk → Slange → Ørn

Det er viktig å huske hva pilen betyr: den betyr «blir spist av». Så gress blir spist av gresshoppen, gresshoppen blir spist av frosken, og slik fortsetter det oppover. I dette kapittelet skal vi følge maten -- og energien -- gjennom naturen, og oppdage hvor fint alt henger sammen.

De tre rollene i naturen

I enhver næringskjede har levende ting forskjellige roller. Vi kan dele dem inn i tre store grupper.

Helt i starten finner vi alltid produsentene. Det er plantene -- gress, trær og alger. Det spesielle med dem er at de lager sin egen mat ved hjelp av sollys, i en prosess som heter fotosyntese. De trenger altså ikke spise noe; de fanger energien rett fra sola. Derfor er en plante alltid det første leddet i en næringskjede. Uten produsentene ville hele naturen stoppet opp, for det er de som henter inn energien som alle andre lever av.

De neste i rekka er konsumentene -- alle dyrene som må spise noe annet for å få energi. Noen av dem spiser bare planter, og dem kaller vi planteetere. Andre spiser andre dyr, og dem kaller vi rovdyr. Og noen, som mennesker, spiser litt av begge deler -- de er altetere.

Til slutt kommer nedbryterne, naturens ryddehjelp. Sopp og bakterier bryter ned alt som dør -- døde planter og dyr -- og gjør det om til næring som blir igjen i jorda. Den næringen kan plantene bruke til å vokse på nytt. Slik blir sirkelen sluttet, og ingenting går til spille.

Fra et enkelt kjede til et helt nett

Norsk natur er full av næringskjeder, og når du først begynner å se dem, dukker de opp overalt. Inne i skogen kan blåbær bli spist av en mus, som blir spist av en ugle: Blåbær → Mus → Ugle. Nede i fjæra blir alger spist av en snegl, sneglen av en krabbe, og krabben av en måke. På fjellet beiter reinen på lav, og ulven jakter på reinen: Lav → Rein → Ulv. Legg merke til at hver eneste kjede starter med en plante -- en produsent.

Men virkeligheten er litt mer innfløkt enn en enkel rekke. De fleste dyr spiser nemlig flere forskjellige ting. En mus spiser både frø og insekter, og musa kan selv bli spist av både ugle, rev og hauk. Når mange næringskjeder krysser hverandre og henger sammen på denne måten, får vi noe vi kaller et næringsnett. Et næringsnett viser hvor sammenvevd og komplisert naturen egentlig er -- som et stort nett der alt henger fast i alt.

Og nettopp fordi alt henger sammen, blir det merkbart om ett ledd forsvinner. Tenk på kjeden Gress → Hare → Rev. Hva skjer hvis alle harene plutselig blir borte? Reven mister maten sin og må enten finne noe annet å spise eller sulte, så det blir færre rever. Samtidig vokser gresset vilt, fordi ingen lenger spiser det. Og andre dyr som også spiste hare, får mindre mat. Bare ett tap, og hele systemet merker det. Det er derfor hvert eneste ledd i naturen er viktig.

Når gift følger med oppover

Næringskjedene gjør én ting til som det er viktig å forstå -- og som kan være ganske skummelt. De kan nemlig samle opp giftstoffer.

Tenk deg at det finnes litt miljøgift i vannet i en innsjø. De aller minste algene tar opp bittesmå mengder av denne giften. En liten fisk spiser veldig mange alger, og dermed får den i seg litt mer gift enn hver enkelt alge inneholdt. Så kommer en stor fisk som spiser mange små fisker -- og nå har den enda mer gift i kroppen. Til slutt spiser kanskje en sel mange store fisker, og selen ender opp med aller mest gift av alle.

Mønsteret er tydelig: jo høyere opp i næringskjeden et dyr er, desto mer gift samler det i kroppen. Derfor er det ofte rovdyrene på toppen -- som rovfisk, sel og rovfugl -- som rammes hardest av forurensning, selv om vannet bare inneholdt en liten mengde gift til å begynne med. Dette kalles bioakkumulering, og det er en god grunn til at vi må passe på at det ikke havner giftstoffer ute i naturen.

Oppsummering

Nå ser du trådene som binder naturen sammen! En næringskjede viser hvem som spiser hvem, og pilen → betyr «blir spist av». Den starter alltid med produsentene -- plantene som lager sin egen mat av sollys. Så kommer konsumentene (planteetere, rovdyr og altetere), og til slutt nedbryterne som rydder opp og gir næringen tilbake til jorda.

I virkeligheten spiser de fleste dyr mange ting, så næringskjedene krysser hverandre til et næringsnett. Alt henger sammen -- forsvinner ett ledd, merker hele systemet det. Og husk at giftstoffer samler seg oppover i kjeden gjennom bioakkumulering, slik at rovdyrene på toppen ofte rammes hardest. Naturen er ett stort, fintvevd samspill der hver art har sin plass.