4.4 Musikk og nasjonal identitet

Musikk og nasjonal identitet

Musikk har alltid vore brukt til å uttrykkje tilhøyrsle -- til eit folk, eit land, ein kultur. Nasjonalsongar får oss til å reise oss, folkemusikk knyter oss til tradisjonar, og populærmusikk kan bli symbol for heile generasjonar i eit land. Men kva er eigentleg samanhengen mellom musikk og nasjonal identitet? Og korleis har denne forbindinga endra seg gjennom historia?

I dette kapittelet skal vi utforske korleis musikk har vore brukt til å byggje og uttrykkje nasjonal identitet, med særleg fokus på norske døme. Vi skal òg diskutere kritisk kva det tyder å snakke om «nasjonal» musikk i ei globalisert verd.

Nasjonalromantikken -- musikk som nasjonsbygging

På 1800-talet var nasjonalromantikken ei rørsle der kunstnarar, forfattarar og musikarar søkte å definere og uttrykkje den nasjonale identiteten til landa sine. I Noreg var dette særleg viktig etter lausrivinga frå Danmark i 1814 -- det unge landet trong ein kulturell identitet.

Musikarar som Edvard Grieg og Ole Bull spelte ei sentral rolle. Dei samla og brukte norsk folkemusikk i komposisjonane sine, og viste verda at Noreg hadde ein rik og unik musikkkultur. Grieg sin musikk vart eit symbol på det norske -- bruken hans av folkemusikken sine skalaer, melodiar og rytmar gav norsk musikk ein gjenkjenneleg identitet.

Ludvig Mathias Lindeman (1812--1887) reiste rundt i Noreg og samla folkemelodiar som han skreiv ned og bevarte. Samlinga hans Ældre og nyere norske Fjeldmelodier inneheld over 1500 melodiar og var avgjerande for å bevare norsk folkemusikktradisjon. Mange av melodiane han samla, blir framleis brukte i norske salmar og songar.

Dette var ikkje unikt for Noreg. I Finland brukte Jean Sibelius finske folkeeventyr og Kalevala-eposet i musikken sin. I Tsjekkia gjorde Bedrich Smetana og Antonin Dvorak det same med tsjekkisk folkemusikk. I Ungarn samla Bela Bartok og Zoltan Kodaly systematisk inn folkesongar. I alle desse landa vart musikk eit verktøy for å byggje og uttrykkje nasjonalt medvit.

Nasjonalsongar -- musikalske symbol

Nasjonalsongar er kanskje det tydelegaste dømet på musikk som symbol for nasjonal identitet. Dei blir sunge ved nasjonale feiringar, idrettsarrangement og offisielle høve, og er meinte å skape fellesskap og stoltheit.

Noregs nasjonalsong «Ja, vi elsker dette landet» vart skriven av Bjørnstjerne Bjørnson (tekst, 1859) og Rikard Nordraak (melodi, 1863--1864). Songen skildrar Noregs natur og historie med referansar til sagatida, dansketida og kampen for fridom. Nordraak, som døydde berre 23 år gammal, var lidenskapeleg oppteken av å skape norsk nasjonal musikk.

I tillegg til nasjonalsongen har Noreg andre songar som fungerer som uoffisielle nasjonalsongar i ulike samanhengar: «Norges skål» av Johan Nordahl Brun blir sunge ved festlege høve, og «Vi er en nasjon vi med» av Erik Bye har blitt ein allsong-favoritt.

Nasjonalsongar varierer mykje i karakter verda over. Nokre er krigerske marsjmelodiar (som Frankrikes «La Marseillaise»), andre er meir lyriske og naturskildrande (som Noregs), og nokre har blitt symbol for fridomskamp (som Sør-Afrikas nasjonalsong, som kombinerer fem av landets elleve offisielle språk).

Nasjonalsongar reiser òg spørsmål: Kven representerer dei? Speglar dei heile befolkninga, eller berre delar av ho? Noregs nasjonalsong nemner til dømes ikkje samane eller andre minoritetar.

Musikk og identitet i moderne tid

I dag er forholdet mellom musikk og nasjonal identitet meir komplekst enn på 1800-talet. Globaliseringa har gjort at vi lyttar til musikk frå heile verda, og dei fleste populærmusikksjangrane er internasjonale.

Likevel speler musikk framleis ei viktig rolle for nasjonal og kulturell identitet:

17. mai og fellessong: Noregs nasjonaldag er uløyseleg knytt til musikk -- korps, allsong og «Ja, vi elsker» er sentrale element i feiringa. Songar som «Norge i rødt, hvitt og blått» og «Norges skål» blir sunge i mange 17. mai-feiringar.

Eurovision Song Contest: ESC har blitt ein arena der land presenterer seg musikalsk for Europa og verda. Noregs bidrag -- frå Bobbysocks' «La det swinge» (1985, som vann) til KEiiNO sin «Spirit in the Sky» (2019, med joik) -- seier noko om korleis Noreg ønskjer å framstå.

Idrett og musikk: Nasjonalsongen ved idrettsarrangement skaper sterke kjensler av nasjonal tilhøyrsle. Songar som «Dei beste» vart uoffisielle supportersongar under fotball-VM.

Hip-hop og identitet: Norsk hip-hop med artistar som Karpe, Lars Vaular og Arif utforskar spørsmål om norsk identitet, fleirkulturell tilhøyrsle og kva det tyder å vere norsk i dag. Karpe sitt album SAS Plus/SAS Pussy (2019) utforska det å vekse opp som barn av innvandrarar i Noreg.

Moderne norsk musikk speglar eit mangfaldig Noreg -- eit land der mange kulturar og tradisjonar lever side om side.

Oppsummering

Musikk har gjennom historia vore eit kraftig uttrykk for nasjonal identitet. I Noreg var nasjonalromantikken på 1800-talet avgjerande for nasjonsbygginga, med Edvard Grieg, Ole Bull og Ludvig Mathias Lindeman som sentrale skikkelsar. Nasjonalsongen «Ja, vi elsker dette landet» av Bjørnson og Nordraak vart eit samlande symbol.

I dag blir nasjonal identitet uttrykt gjennom musikk i mange samanhengar: 17. mai-feiringar, idrettsarrangement, Eurovision og fellessong. Moderne artistar som Karpe utforskar kva norsk identitet tyder i eit fleirkulturelt samfunn.

Forholdet mellom musikk og nasjonal identitet er i stadig endring. I ei globalisert verd er grensene mellom nasjonal og internasjonal musikk flytande, men musikk har framleis ei unik evne til å skape fellesskap og tilhøyrsle.