Ulikskapar i to variablar og området dei avgrensar i planet.
Når pengane tek slutt
Elevrådet har 600 kr og skal kjøpe brus og bollar. Verkstaden har 80 timar på saga og 100 timar på monteringsbenken. Gartneriet har 60 m² i veksthuset og eit innkjøpsbudsjett på 7200 kr.
Alle tre står i den same situasjonen: dei skal fordele ein knapp ressurs mellom to ting. Kor mykje det blir av kvar ting, kan dei velje fritt — men ikkje heilt fritt. Summen må halde seg innanfor det dei har.
Eit slikt krav kallar vi eit budsjettvilkår. I dette kapittelet skal vi
1. omsetje teksten i ei oppgåve til budsjettvilkår,
2. teikne det området i planet der alle vilkåra er oppfylte samtidig, og
3. finne hjørnepunkta i området.
I kapittel 5.2 skal vi sjå at det er nettopp hjørnepunkta som avgjer kvar det blir mest pengar — og då har vi lineær optimering.
Eit lineært budsjettvilkår er ein ulikskap på forma
der , og er tal. Her er
- kor mykje éi eining av det første kostar (eller brukar),
- kor mykje éi eining av det andre kostar,
- kor mykje vi har til rådvelde.
I tillegg har vi nesten alltid dei to sjølvsagde vilkåra
for eit tal på ting kan ikkje vere negativt. Det er desse to som gjer at koordinataksane blir grenser for området.
Mengda av alle punkt som oppfyller alle vilkåra samtidig, kallar vi det lovlege området.
Slik teiknar vi området til eitt vilkår
Ulikskapen har uendeleg mange løysingar. Vi teiknar dei ikkje éi og éi — vi nyttar at grensa er ei rett linje.
Byt ut ulikskapsteiknet med likskapsteikn. Då får vi linja .
Finn dei to skjeringspunkta med aksane. Set , og set deretter . To punkt er nok til å teikne ei rett linje.
Teikn linja mellom dei to punkta.
Finn ut kva side som skal skraverast. Her brukar vi origotesten: set og inn i ulikskapen. Er han sann, ligg origo i området, og vi skraverer den sida av linja der origo ligg. Er han usann, skraverer vi den andre sida.
NB: Origotesten verkar berre når linja ikkje går gjennom origo. Gjer ho det, vel vi eit anna prøvepunkt, til dømes .
Elevrådet skal kjøpe brus og bollar til eit arrangement. Éi flaske brus kostar 15 kr, og éin bolle kostar 25 kr. Dei har 600 kr.
La vere talet på flasker brus og talet på bollar.
a) Set opp budsjettvilkåret.
b) Finn skjeringspunkta med aksane.
c) Skisser det lovlege området.
d) Kan dei kjøpe 20 flasker brus og 12 bollar?
Kva veit vi? Brus kostar 15 kr per flaske, bollar 25 kr per stykk, og til saman har dei 600 kr.
Kva må vi finne? Ein ulikskap som seier at samla pris ikkje overstig 600 kr.
Prisen for brusen er , og prisen for bollane er . Til saman:
I tillegg er og , for dei kan ikkje kjøpe eit negativt tal på ting.
Svar: , , .
b) Vi byter ut ulikskapsteiknet med likskapsteikn og ser på linja .
Skjering med -aksen ():
Skjering med -aksen ():
Svar: Linja går gjennom og .
c) Vi teiknar linja mellom og og gjer origotesten:
og er sant. Origo ligg altså i området, så vi skraverer trekanten mellom linja og dei to aksane.

Det lovlege området er trekanten mellom budsjettlinja og dei to aksane. Origo ligg i området — , og er sant — så vi skraverer inn mot origo.
Svar: Det lovlege området er trekanten med hjørna , og .
d) Vi set og inn i ulikskapen:
og er sant.
Svar: Ja, dei kan kjøpe 20 flasker brus og 12 bollar. Legg merke til at dei då brukar akkurat alle pengane — punktet ligg på grenselinja, altså på kanten av området.
Eit idrettslag skal kjøpe vatn og energibarar til ein turnering. Éi flaske vatn kostar 12 kr, og éin energibar kostar 20 kr. Laget har 480 kr.
La vere talet på flasker vatn og talet på energibarar.
Set opp budsjettvilkåret.
Kor mange flasker vatn kan dei kjøpe dersom dei ikkje kjøper barar?
Kor mange energibarar kan dei kjøpe dersom dei ikkje kjøper vatn?
Er 30 flasker vatn og 8 energibarar innanfor budsjettet?
Laget kjøper 20 flasker vatn. Kor mange energibarar er det plass til i budsjettet?
Skisser det lovlege området i eit koordinatsystem med langs den vassrette aksen og langs den loddrette. Bruk origotesten til å avgjere kva side av linja du skal skravere.
Fleire vilkår samtidig
Dei fleste verkelege oppgåver har meir enn éin knapp ressurs. Ein verkstad har både avgrensa tid og avgrensa materiale. Eit gartneri har både avgrensa plass og avgrensa budsjett.
Då får vi eitt budsjettvilkår per ressurs, og alle må vere oppfylte samtidig. Det lovlege området blir snittet av områda — det som er att når vi har skravert bort alt som bryt minst eitt vilkår.
Det gir ein viktig regel:
Det strengaste vilkåret bestemmer. Er det eine vilkåret oppfylt og det andre ikkje, er punktet ulovleg. Vi treng ikkje spørje kva vilkår som er «viktigast» — vi testar alle.
Eit gartneri dyrkar sommarblomar og staudar og sel dei i kassar.
- Éi kasse sommarblomar tek m² i veksthuset, éi kasse staudar tek m². Veksthuset er på 60 m².
- Éi kasse sommarblomar kostar 80 kr å produsere, éi kasse staudar 120 kr. Gartneriet har 7200 kr til produksjon.
La vere talet på kassar sommarblomar og talet på kassar staudar.
a) Set opp vilkåra.
b) Er 40 kassar sommarblomar og 30 kassar staudar mogleg?
c) Gartneriet bestemmer seg for 60 kassar sommarblomar. Kor mange kassar staudar er det då plass til?
Plassen i veksthuset. Sommarblomane tek kvadratmeter og staudane kvadratmeter. (Vi skriv vanlegvis ikkje 1-talet, så vi skriv berre .) Til saman kan dei ikkje ta meir enn 60 m²:
Pengane. Sommarblomane kostar kroner og staudane kroner:
Svar: , , , .
b) Vi set og inn i begge vilkåra.
Plass:
og er sant.
Pengar:
og er sant.
Svar: Ja, det er mogleg. Begge vilkåra er oppfylte, og dei har 10 m² og 400 kr til overs.
c) No er , og vi skal finne kor stor kan vere. Vi tek eitt vilkår om gongen.
Plassvilkåret:
Pengevilkåret:
Begge må gjelde samtidig. Då er det det strengaste kravet som bestemmer, og er strengare enn .
Svar: Det er plass til høgst 20 kassar staudar. Det er pengane som set grensa her, ikkje plassen — veksthuset har framleis 10 m² ledig.
Ein snikkarverkstad lagar bokhyller og skrivebord.
- Éi bokhylle tek 1 time på saga, eitt skrivebord tek 2 timar. Verkstaden har 60 sagetimar i veka.
- Materiala kostar 300 kr per bokhylle og 500 kr per skrivebord. Verkstaden har 15 000 kr til materiale.
La vere talet på bokhyller og talet på skrivebord.
Set opp vilkåret for sagetida.
Set opp vilkåret for materialkostnaden.
Er 20 bokhyller og 15 skrivebord mogleg?
Er 40 bokhyller og 8 skrivebord mogleg?
Verkstaden lagar 30 bokhyller. Kor mange skrivebord er det plass til?
Hjørnepunkta
Når området er avgrensa av koordinataksane og rette linjer, blir det ein mangekant. Hjørna i mangekanten kallar vi hjørnepunkt, og dei er av tre slag:
1. Origo — der dei to aksane møtest.
2. Punkt på ein akse — der éi av linjene skjer -aksen eller -aksen.
3. Punkt der to linjer kryssar kvarandre — dei finn vi ved å løyse eit likningssett.
Punkt 3 er det einaste som krev rekning. Vi brukar addisjonsmetoden: vi gongar opp den eine eller begge likningane slik at éin av dei ukjende får like store koeffisientar, og trekkjer så likningane frå kvarandre.
NB: Ikkje alle skjeringspunkt er hjørnepunkt. Ei linje kan krysse ein akse ein stad som ligg utanfor det lovlege området, fordi eit anna vilkår stoppar oss før vi kjem dit. Difor testar vi alltid eit kandidatpunkt mot alle vilkåra til slutt.
Ein trevareverkstad lagar krakkar og bord.
- Saging: 2 timar per krakk og 4 timar per bord. Verkstaden har 80 sagetimar.
- Montering: 4 timar per krakk og 2 timar per bord. Verkstaden har 100 monteringstimar.
La vere talet på krakkar og talet på bord.
a) Set opp vilkåra og finn skjeringspunkta med aksane.
b) Finn punktet der dei to linjene kryssar kvarandre.
c) Skriv opp alle hjørnepunkta i det lovlege området.
Sagelinja :
- : , altså . Punktet .
- : , altså . Punktet .
Monteringslinja :
- : , altså . Punktet .
- : , altså . Punktet .
b) No skal begge vilkåra vere oppfylte med likskap, altså begge ressursane brukte fullt ut. Vi løyser likningssettet
Vi brukar addisjonsmetoden. For at ledda med skal bli like store, gongar vi den første likninga med 2:
No har begge likningane , og vi trekkjer den andre likninga frå den nye første. Det er lov fordi venstre side av den andre likninga er akkurat like stor som høgre side:
Vi set inn i den opphavlege første likninga:
Svar: Linjene kryssar kvarandre i — altså 20 krakkar og 10 bord, der både alle sagetimane og alle monteringstimane er brukte opp.
c) Vi går rundt kanten av området.
- Origo er med.
- På -aksen: sagelinja gir , monteringslinja gir . Det strengaste er 20, så hjørnet er — ikkje .
- Kryssingspunktet .
- På -aksen: sagelinja gir , monteringslinja gir . Det strengaste er 25, så hjørnet er — ikkje .

Dei fire hjørnepunkta i Døme 3. Dei to opne ringane er skjeringspunkt som ikkje er hjørne: i er monteringstimane brukte opp, men sagelinja er broten, og i er det omvendt.
Svar: Hjørnepunkta er , , og .
NB: Punkta og ligg på kvar si linje, men dei er ikkje hjørnepunkt — det andre vilkåret er brote der. Sjekk sjølv: i er .
Eit trykkeri lagar plakatar og brosjyrar. Vi måler begge delar i tusen eksemplar.
- Trykketid: 3 timar per tusen plakatar og 2 timar per tusen brosjyrar. Trykkeriet har 120 timar.
- Papir: 1 rull per tusen plakatar og 2 rullar per tusen brosjyrar. Trykkeriet har 80 rullar.
La vere talet på tusen plakatar og talet på tusen brosjyrar.
Set opp dei to budsjettvilkåra.
Finn skjeringspunkta mellom tidslinja og aksane.
Finn -koordinaten til punktet der dei to linjene kryssar kvarandre.
Finn -koordinaten i det same punktet.
Skriv opp alle hjørnepunkta i det lovlege området.
Skisser det lovlege området. Teikn begge grenselinjene, bruk origotesten på kvar av dei, og marker hjørnepunkta frå e).
Når hjørnepunktet ikkje er eit heilt tal
Linjene bryr seg ikkje om at vi tel korger og vesker i heile einingar. Løyser vi likningssettet, kan svaret godt bli .
Matematisk er det heilt rett: det er der dei to ressursane blir brukte opp samtidig. Praktisk er det umogleg — ingen lagar korger.
Då gjer vi to ting:
1. Vi reknar ut det eksakte hjørnepunktet likevel, for det fortel kvar grensa går.
2. Vi undersøkjer heiltalspunkta like ved, og testar kvart av dei mot alle vilkåra.
Vi kan ikkje berre runde av. Rundar vi begge koordinatane oppover, hamnar vi som regel utanfor området.
Ein liten verkstad syr sykkelkorger og sykkelvesker.
- Syarbeid: 3 timar per korg og 4 timar per veske. Verkstaden har 60 timar i veka.
- Stoff: 5 meter per korg og 2 meter per veske. Verkstaden har 50 meter stoff.
La vere talet på korger og talet på vesker.
a) Finn punktet der dei to grenselinjene kryssar kvarandre.
b) Kvifor kan ikkje verkstaden produsere akkurat dette talet?
c) Undersøk heiltalspunkta , og .
Vi gongar den andre likninga med 2, slik at begge får :
Vi trekkjer den første likninga frå denne:
Vi set inn i den første likninga:
Svar: Linjene kryssar kvarandre i .
b) Ei korg og ei veske er ting ein anten lagar eller ikkje lagar. korger finst ikkje.
Svar: Punktet er matematisk rett, men praktisk umogleg. Det fortel oss likevel at det beste heiltalspunktet må liggje like ved.
c) Vi testar kvart punkt mot begge vilkåra.
:
Begge vilkåra er oppfylte, så punktet er lovleg.
:
Begge er oppfylte — stoffet går akkurat opp.
:
Her er . Sykravet er brote, og punktet er ulovleg.

Kryssingspunktet er ikkje eit heiltalspunkt. Rundar vi begge koordinatane oppover, hamnar vi i — utanfor området. Dei to grøne punkta er lovlege.
Svar: og er lovlege, medan er ulovleg — syarbeidet sprekk med 2 timar.
NB: Legg merke til kva som skjedde i . Vi runda begge koordinatane oppover frå og hamna utanfor området. Avrunding er ikkje ein lovleg metode her; vi må teste.
Eit bakeri lagar kakeboksar og gåveesker. Alle tala gjeld éi formiddagsøkt.
- Papp: 2 plater per kakeboks og 5 plater per gåveeske. Bakeriet har 40 plater til rådvelde i økta.
- Arbeidstid: 4 minutt per kakeboks og 3 minutt per gåveeske. Bakeriet har 45 minutt i økta.
La vere talet på kakeboksar og talet på gåveesker.
Set opp dei to vilkåra.
Finn -koordinaten til punktet der grenselinjene kryssar kvarandre.
Finn -koordinaten i det same punktet.
Er heiltalspunktet lovleg?
Forklar kvifor kryssingspunktet frå b) og c) ikkje kan brukast direkte når bakeriet skal bestemme produksjonen.
Oppsummering
| Omgrep | Tyding |
|---|---|
| Budsjettvilkår | Ein ulikskap : samla bruk av ein ressurs kan ikkje overstige det vi har |
| Grenselinje | Linja , der ressursen er brukt fullt ut |
| Det lovlege området | Alle punkt som oppfyller alle vilkåra samtidig |
| Hjørnepunkt | Eit hjørne i området: origo, eit punkt på ein akse, eller eit kryssingspunkt mellom to linjer |
Slik skisserer du området:
1. Kall dei to mengdene og , og skriv i klartekst kva dei står for.
2. Set opp eitt vilkår per ressurs, pluss og .
3. For kvart vilkår: byt ut med , finn skjeringspunkta med aksane, og teikn linja.
4. Gjer origotesten for å sjå kva side som gjeld.
5. Skraver det som er att når alle vilkåra er tekne omsyn til.
6. Finn hjørnepunkta — kryssingspunkta ved å løyse likningssett med addisjonsmetoden.
7. Kontroller kvart hjørnepunkt mot alle vilkåra.
I kapittel 5.2 legg vi til eitt spørsmål til: kva for eitt av punkta i området gir mest pengar?
Ein gartnar dyrkar salat og urter og sel dei i kassar per veke.
- Veksthusplass: 1 plasseining per kasse salat og 1 plasseining per kasse urter. Gartnaren har 90 plasseiningar.
- Arbeidstid: 2 timar per kasse salat og 5 timar per kasse urter. Gartnaren har 240 timar.
- Marknad: gartnaren får ikkje selt meir enn 30 kassar urter i veka.
La vere talet på kassar salat og talet på kassar urter.
Set opp alle vilkåra.
Finn skjeringspunkta mellom tidslinja og dei to aksane.
Finn hjørnepunktet der plasslinja og tidslinja kryssar kvarandre.
Finn hjørnepunktet der marknadslinja møter tidslinja.
Skriv opp alle hjørnepunkta, og forklar kvifor ikkje er med.
Skisser det lovlege området med alle tre vilkåra, og marker hjørnepunkta frå e).
Eit storkjøkken lagar porsjonar av to rettar, A og B, kvar dag.
- Arbeidstid: 4 minutt per porsjon A og 3 minutt per porsjon B. Kjøkkenet har 480 minutt.
- Omnsplass: 1 plasseining per porsjon A og 2 plasseiningar per porsjon B. Kjøkkenet har 200 plasseiningar.
La vere talet på porsjonar A og talet på porsjonar B. Bruk rekneark.
Set opp dei to vilkåra.
Lag eit rekneark med i kolonne A og i kolonne B, og la kolonne C og D rekne ut venstresida i kvart vilkår. Skriv formlane.
Bruk reknearket til å avgjere om og er lovlege.
Finn hjørnepunktet der dei to grenselinjene kryssar kvarandre.
Skriv opp alle hjørnepunkta, og drøft éin føresetnad modellen byggjer på.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
