8.2 Samisk kunst og duodji
Lær om samisk kunst, håndverk og visuell kultur.
Samisk kunst og duodji
Samane er eit urfolk med ein rik og levande kunsttradisjon som strekkjer seg tusenvis av år tilbake. Det samiske folket har alltid levd i tett kontakt med naturen, og dette forholdet gjennomsyrar kunsten og handverket -- frå materialane som blir henta frå naturen, til motiva som speglar landskap, dyreliv og åndeleg tilknyting til det naturlege.
Samisk kunst er ikkje berre noko som høyrer fortida til. Ho er ein levande og utviklande tradisjon der gamle teknikkar møter nye uttrykk. Samtidssamiske kunstnarar arbeider i mange sjangrar -- frå tradisjonelt handverk og joik til installasjon, film og digital kunst -- og dei bidreg til den nasjonale og internasjonale kunstscena.
I dette kapittelet skal vi utforske samisk visuell kultur, med særleg vekt på duodji (tradisjonshandverk) og samtidskunst. Vi nærmar oss temaet med respekt for rikdommen og eigenarten til den samiske kulturen, og med forståing for at samisk kunst best blir forstått i sin eigen kulturelle samanheng.
Duodji: Meir enn handverk
Duodji er det samiske ordet for handverk, men omgrepet rommar mykje meir enn det norske ordet «handverk» vanlegvis gjer. Duodji er ei kunstform, ein kunnskapstradisjon og ein identitetsmarkør. Gjennom duodji blir samisk kultur, estetikk og livssyn uttrykt.
Duodji-tradisjonen har utvikla seg over tusenvis av år, forma av livet i nordlege landskap. Materialane blir henta frå naturen: reinskinn, bein, horn, tre (spesielt bjørkevirke), ull, tinn og sølv. Kvart materiale har sine eigenskapar, og duodji-utøvaren (duojár) må ha djup kunnskap om materiala for å jobbe med dei.
Tradisjonelt vart duodji delt i to hovudkategoriar:
- Mjuk duodji (goahti duodji): Arbeid med mjuke materialar som skinn, tekstilar og ull. Tradisjonelt var dette ofte domenet til kvinnene. Her høyrer koftemaking (sying av samisk drakt), veving, skinnsaum og broderi.
- Hard duodji (vuorká duodji): Arbeid med harde materialar som tre, bein, horn og metall. Tradisjonelt var dette ofte domenet til mennene. Her høyrer knivmaking, treskjering, sølvsmie og hornarbeid.
Det er viktig å forstå at denne kjønnsdelinga ikkje var absolutt, og at ho i dag ikkje lenger gjeld på same måte. Mange samtidige duodji-utøvarar arbeider på tvers av kategoriane.
I duodji er funksjon og estetikk uatskillelege. Ein samisk kniv (stuorraniibi) skal ikkje berre fungere godt -- han skal òg vere vakker. Ei kofte skal ikkje berre halde varmen -- ho skal fortelje om tilhøyrsla og identiteten til beraren. Denne samansmeltinga av nytte og skjønnheit gjer duodji til ei heilskapleg kunstform.
Kva er ei samisk kofte, og kva fortel ho?
Den samiske kofta, gákti på nordsamisk, er det mest synlege uttrykket for samisk identitet. Kofta er eit plagg med djupe røter i samisk tradisjon, og ho blir bori ved festlege høve, samiske arrangement og i kvardagen. Utforminga av kofta varierer mellom ulike samiske område: fargar, mønster, snitt og dekorasjon fortel om kvar beraren høyrer heime geografisk. I nokre område kan kofta òg fortelje om sivil status -- om ein er ugift eller gift. Kofta blir tradisjonelt sydd for hand med stor presisjon, og kunnskapen om koftetradisjonen blir overlevert frå generasjon til generasjon. Ho er ikkje eit kostyme eller ei uniform, men eit levande kulturuttrykk som blir bori med stoltheit. I dag lagar både tradisjonelle duodji-utøvarar og designarar kofter, og unge samar set sitt personlege preg på tradisjonen.
Kva betyr omgrepet «duodji»?
Samisk visuell kultur
Samisk visuell kultur er rik og mangfaldig og strekkjer seg langt utover duodji:
Runebomma
Runebomma var den viktigaste rituelle gjenstanden til samiske noaidar (åndsarbeidarar). Ho var ei flat tromme med eit skinn dekorert med symbol -- figurar av gudar, dyr, menneske, himmelfenomen og naturfenomen. Symbola på runebomma gjev oss innsikt i samisk kosmologi og verdsbilete. Diverre vart dei fleste runebommer brende eller beslaglagde under kristninga av samane, men nokre er bevarte og finst i museum.
Samisk ornamentikk
Samisk dekorativ kunst har ein rik ornamentikk som blir kjenneteikna av:
- Geometriske mønster: Striper, ruter, trekantar og fletteverk, ofte i sterke fargar som raudt, blått, gult og grønt.
- Tinntråd-broderi: Ein unik samisk teknikk der tynn tråd av tinn eller sølv blir sydd i mønster på skinn- eller tekstilarbeid. Teknikkane varierer mellom område.
- Bein- og horndekor: Utskjeringar og graveringar i reinhorn og bein, ofte med geometriske mønster.
Desse mønstera er ikkje berre dekorasjon -- dei kan ha symbolsk betydning og fortelje om tilhøyrsle til eit bestemt område.
Fargar og symbolikk
Fargane til det samiske flagget -- raudt, blått, grønt og gult -- speglar fargar som er viktige i samisk kultur og natur. Raudt symboliserer eld og varme, blått symboliserer vatn og himmel, grønt symboliserer naturen, og gult symboliserer sola. Desse fargane går att i kofter, duodji og samtidskunst.
Ei runebomme (goavddis på nordsamisk) var ei flat tromme brukt av samiske noaidar (åndsarbeidarar) i rituell praksis. Skinnet var dekorert med symbol som representerte gudar, dyr, menneske, himmelfenomen og kosmologiske førestellingar. Runebomma vart brukt til spådomskunst, helbreding og kommunikasjon med den åndelege verda. Dei fleste vart øydelagde under kristningstida, men nokre er bevarte som uvurderlege kulturskattar.
Kva er tinntråd-broderi?
Samisk samtidskunst
Frå midten av 1900-talet voks det fram ei samisk samtidskunstscene der kunstnarar kombinerer tradisjonelle element med moderne uttrykk. Denne utviklinga heng nøye saman med den samiske rettsdoms- og kulturrørsla.
Sentrale samiske kunstnarar
Iver Jåks (1932--2007) blir rekna som ein av pionerane i samisk samtidskunst. Han arbeidde i skulptur, grafikk og installasjon og brukte naturmaterialar som tre, stein og horn i verka sine. Jåks knytte tradisjonelle samiske materialar og formspråk til internasjonalt samtidskunstuttrykk.
John Savio (1902--1938) var ein samisk grafikar som skapte kraftfulle tresnitt av samisk natur og levemåte. Bileta hans av reinsdyr, fjordlandskap og nordlys har blitt ikoniske uttrykk for samisk identitet.
Britta Marakatt-Labba (f. 1951) er ein samisk tekstilkunstnar frå Sverige som skaper store broderte verk med motiv frå samisk historie, mytar og dagligliv. Det broderte panoramaet hennar «Historjá» (2007) er 24 meter langt og fortel samisk historie frå fortid til notid.
Máret Ánne Sara (f. 1983) er ein norsksamisk kunstnar som arbeider med installasjon og konseptkunst. Verket hennar «Pile o' Sápmi» (2017) -- ein skulptur av 400 reinsdyrhovud -- kommenterte politikken til den norske staten om tvangsslakting av rein og vart eit sterkt symbol i kampen for samiske rettar.
Samisk samtidskunst er i dag synleg på store internasjonale arenaer. I 2022 representerte samiske kunstnarar (med Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna) Finland og den samiske paviljongen på Venezia-biennalen -- den viktigaste utstillinga i verda for samtidskunst.
Korleis kombinerer samiske samtidskunstnarar tradisjonar med moderne uttrykk?
Eit godt eksempel er arbeidet til Britta Marakatt-Labba. Ho brukar broderi -- ein eldgammal tekstilteknikk med djupe røter i samisk tradisjon -- men i eit heilt nytt format: enorme veggteppe som fortel komplekse historier. Broderteknikken er tradisjonell, men skalaen, tema og presentasjonsforma er samtidskunst. Eit anna eksempel er «Pile o' Sápmi» av Máret Ánne Sara, der reinsdyrhovuda -- eit tradisjonelt samisk materiale -- blir brukte i ein installasjon som kommenterer samtidige politiske konfliktar. Slik viser samiske kunstnarar at tradisjon og fornying ikkje er motsetnader, men kan berike kvarandre. Tradisjonell kunnskap og materialar gjev autentisitet og djupne, medan formspråket til samtidskunsten gjev nye moglegheiter for uttrykk og kommunikasjon.
Kulturell respekt og forståing
Når vi utforskar samisk kunst og kultur, er det viktig å gjere det med respekt og medvit. Samisk kultur har gjennom historia vore utsett for fornorskingspolitikk -- ei systematisk undertrykking der samisk språk, kultur og levemåte vart forsøkt fjerna. Denne mørke perioden, som strekte seg frå midten av 1800-talet til langt ut på 1900-talet, har etterlate djupe sår.
I dag er det ein viktig del av forsoningsarbeidet å anerkjenne, respektere og verdsetje samisk kultur. Nokre retningslinjer:
- Lær frå samiske stemmer: Den beste kjelda til forståing av samisk kunst og kultur er samiske kunstnarar, forskarar og kulturinstitusjonar sjølve.
- Unngå stereotypiar: Samisk kultur er mangfaldig og moderne, ikkje berre «gammal» eller «eksotisk». Samar lever over heile Noreg og i mange ulike yrke og livssituasjonar.
- Respekter opphavsrett: Samiske mønster, symbol og teknikkar høyrer den samiske kulturen til. Å kopiere eller bruke samiske kulturuttrykk utan forståing og respekt kan opplevast som krenkjande.
- Ver nysgjerrig og open: Still spørsmål, les, besøk samiske museum og festivalar, og lytt til samiske forteljingar.
RDM -- Samisk senter for samtidskunst i Karasjok, og De Samiske Samlinger i Karasjok er gode stader å lære meir.
Kven skapte det 24 meter lange broderte verket «Historjá» som fortel samisk historie?
Vel éin samisk kunstnar frå kapittelet (John Savio, Iver Jåks, Britta Marakatt-Labba eller Máret Ánne Sara) og skriv ein kort tekst (minst 150 ord) om kunstnaren. Skildre kva slags kunst vedkomande lagar, kva materialar og teknikkar som blir brukte, og kva kunsten handlar om.
Samisk ornamentikk brukar geometriske mønster, sterke fargar og spesielle teknikkar. Lag ein eigen komposisjon inspirert av samisk ornamentikk, der du brukar geometriske former (striper, trekantar, ruter) og fargar (raudt, blått, gult, grønt). Skriv ein refleksjon om kva du har lært av prosessen.
Drøft: Kvifor er det viktig å lære om samisk kunst og kultur som ein del av norsk kulturarv? Kva kan vi lære av samisk kunst?
Oppsummering
Samisk kunst og duodji er ein rik og levande tradisjon som er ein grunnleggjande del av kulturarven til Noreg:
- Duodji er samisk tradisjonshandverk som foreinar funksjon og estetikk. Materialar frå naturen (reinskinn, bein, horn, bjørk, tinn, sølv) blir forma til bruksgjenstandar som òg er kunstverk.
- Samisk visuell kultur omfattar ornamentikk med geometriske mønster, tinntråd-broderi, treskjering, koftetradisjonar og symbolverda til runebomma.
- Samisk samtidskunst kombinerer tradisjonelle materialar og teknikkar med moderne uttrykk. Kunstnarar som John Savio, Iver Jåks, Britta Marakatt-Labba og Máret Ánne Sara har bidrege til at samisk kunst er synleg nasjonalt og internasjonalt.
- Kulturell respekt er viktig når vi utforskar kulturtradisjonane til andre. Vi bør lære frå samiske stemmer, unngå stereotypiar og nærme oss samisk kunst med openheit og respekt.
Samisk kunst lærer oss om forholdet mellom menneske og natur, om tradisjon og fornying, og om verdien av kulturelt mangfald.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.