6.5 Installasjonskunst
Lær om kunst som fyller et rom og involverer betrakteren.
Installasjonskunst
Har du nokon gong gått inn i eit rom som var totalt forvandla -- kanskje dekt av speglar, fylt med lyd, eller møblert med uventa gjenstandar? Då har du kanskje opplevd installasjonskunst.
Installasjonskunst er kunstverk som fyller eit heilt rom eller ein bestemt stad. I staden for å sjå på eit kunstverk hengt på ein vegg, trer du inn i verket. Du er omgitt av det. Du opplever det med heile kroppen -- syn, høyrsle, berøring, kanskje til og med lukt. Installasjonskunst bryt ned grensa mellom den som ser og verket.
Denne kunstforma voks fram på 1960- og 1970-talet som ein del av ei breiare rørsle der kunstnarar utforska nye måtar å skape og oppleve kunst på. I dag er installasjonskunst ei av dei mest sentrale formene for samtidskunst, og ho finst i museum, galleri, parkar og offentlege rom over heile verda.
Kjenneteikn ved installasjonskunst
Installasjonskunst skil seg frå tradisjonell kunst på fleire måtar:
Romleg oppleving: Medan eit måleri er ei flat overflate du ser på, er ein installasjon eit tredimensjonalt miljø du er i. Rommet er ein del av verket. Veggene, golvet, taket, lyset -- alt bidreg til opplevinga.
Alle sansar: Installasjonar kan engasjere mange sansar. Visuelt med lys, fargar og former. Lydmessig med musikk, støy eller stille. Fysisk med gjenstandar du kan ta på, stiar du kan gå langs, eller temperaturar du kan kjenne. Nokre installasjonar brukar til og med lukt.
Den som ser, som deltakar: I ein installasjon er du ikkje ein passiv tilskodar -- du er ein aktiv deltakar. Rørsla di gjennom rommet, perspektivet ditt, og nokre gonger vala dine påverkar opplevinga. Nokre interaktive installasjonar reagerer direkte på nærværet til den som ser.
Temporær kunst: Mange installasjonar er mellombelse -- dei blir bygde opp, opplevde, og tekne ned att. Dette gjer dei eineståande: Du kan ikkje «eige» ein installasjon slik du eig eit måleri. Opplevinga er knytt til ein bestemt stad og ei bestemt tid.
Blanda medium: Installasjonar brukar ofte mange ulike materiale og medium: skulptur, måleri, fotografi, video, lys, lyd, funne gjenstandar, naturmateriale og teknologi. Denne blandinga av uttrykksformer blir kalla mixed media.
Kva gjer Yayoi Kusamas «Infinity Mirror Rooms» til eit godt døme på installasjonskunst?
Den japanske kunstnaren Yayoi Kusama (fødd 1929) er kjend for «Infinity Mirror Rooms» sine -- rom dekte med speglar på alle flater, fylte med små, farga lysdiodar. Når du trer inn i rommet, blir lysa reflekterte uendeleg i speglane, og det ser ut som om du er i eit grenselaust univers av lys. Desse installasjonane er gode døme på installasjonskunst fordi: 1) Du trer inn i verket -- det omgir deg frå alle kantar. 2) Opplevinga er romleg og sanseleg -- du ser uendeligheita av lys, kjenner mørket, og opplever ei kjensle av å sveve. 3) Tilstadeværet ditt er ein del av verket -- du ser di eiga refleksjon gjenteke i det uendelege. 4) Verket er stadsspesifikt og kan ikkje gjenskapast på annan måte. 5) Det brukar teknologi (lysdiodar, speglar) som materiale. Kusamas Infinity Rooms har blitt nokre av dei mest populære kunstopplevingane i verda.
Kva er hovudskilnaden mellom installasjonskunst og eit tradisjonelt måleri?
Stadsspesifikk kunst
Mange installasjonar er stadsspesifikke -- dei er laga for ein bestemt stad og kan ikkje flyttast til ein annan stad utan å miste meininga si. Staden er ein integrert del av verket.
Stadsspesifikk kunst tek omsyn til dei fysiske eigenskapane til staden (storleik, form, lys, materiale), men òg til historia, funksjonen og tydinga han har i samfunnet. Eit kunstverk i eit nedlagt fabrikklokale vil kommunisere noko anna enn det same verket i eit museum.
Døme på stadsspesifikk kunst:
- Landart: Kunstverk i naturen som brukar naturens eigne materiale og former. Robert Smithsons «Spiral Jetty» (1970) er ein stor spiral bygd av stein og jord ut i Salt Lake i Utah, USA.
- Offentleg kunst: Skulpturar og installasjonar laga for bestemte plassar i byen -- parkar, torg, bygningsfasadar. Desse verka er i dialog med arkitekturen og menneska som brukar staden.
- Intervensjonar: Kunstnarar som plasserer uventa element i kvardagslege omgivnader for å få folk til å stoppe opp og tenkje.
Stadsspesifikk kunst utfordrar ideen om at kunst berre høyrer heime i museum og galleri. Han tek kunsten ut til folk og gjer han til ein del av kvardagsomgivnadene.
Kva betyr det at ein installasjon er «stadsspesifikk»?
Å lage ein installasjon
Du treng ikkje eit museum eller eit stort budsjett for å lage ein installasjon. Med kreativitet og enkle materiale kan du forvandle eit rom, eit hjørne eller ein plass på skulen.
Her er ei steg-for-steg-tilnærming:
1. Konsept -- kva vil du uttrykkje? Start med ein idé, eit tema eller ei kjensle. Kva vil du at den som ser, skal oppleve? Døme: einsemd, natur, kaos, tryggleik, draum.
2. Stad -- kvar skal installasjonen vere? Vel ein stad og studér han. Korleis er rommet forma? Kva er spesielt med det? Korleis kan du utnytte eigenskapane til staden (lys, akustikk, storleik, materiale)?
3. Materiale -- kva treng du? Tenk kreativt. Du kan bruke alt: papir, tråd, plast, naturmateriale, gjenstandar, lys, lyd, tekstil, tape. Gjenbruksmateriale er utmerkte for installasjonar.
4. Planlegging: Lag skisser og ein plan for korleis elementa skal plasserast. Tenk over korleis den som ser, beveger seg gjennom rommet -- kva ser dei først, kva oppdagar dei etter kvart?
5. Oppbygging: Bygg opp installasjonen. Test han ut -- inviter nokon til å gå gjennom og gi tilbakemelding. Juster elementa basert på tilbakemeldingane.
6. Dokumentasjon: Sidan installasjonar er mellombelse, er dokumentasjon viktig. Ta bilete og video frå ulike vinklar. Skriv ein kort tekst om konseptet.
Korleis kan du lage ein enkel installasjon om havforureining i eit klasserom?
Stad: Eit hjørne av klasserommet eller ein korridor.
Materiale: Innsamla plastavfall (flasker, posar, sugerøyr, emballasje), blått stoff eller plast for å simulere vatn, tau eller fiskelina, bilete av havdyr, eventuelt lydopptak av havet.
Gjennomføring: Heng blått stoff frå taket som «vassoverflate». Under «vatnet» heng plastgjenstandar i tråd frå ulike høgder, blanda med papirfigurar av fisk, skjelpadder og andre havdyr som er vikla inn i plasten. Ein plakat med fakta om havforureining er plassert ved inngangen. Eventuelt blir det spelt lydopptak av havbølgjer som gradvis druknar i knirking av plast.
Opplevinga til den som ser: Du går inn «under vatn» og ser omfanget av plasten frå innsida. Dyra vikla inn i plast skaper empati. Fakta gir kunnskap. Heilskapen skal vekkje ei kjensle av at dette er eit problem som angår oss alle.
Kva betyr «mixed media» i kunstsamanheng?
Planlegg ein installasjon for ein stad på skulen din. Skildra: 1) Konseptet -- kva vil du uttrykkje? 2) Staden -- kvar skal han vere og kvifor? 3) Materiale -- kva vil du bruke? 4) Opplevinga til den som ser -- kva vil den som ser, sjå, høyre eller kjenne? Lag ei enkel skisse.
Finn eit døme på installasjonskunst (på internett, i ei bok, eller ein du har opplevd sjølv). Skildra verket og analyser: Kva er konseptet? Korleis blir rommet brukt? Kva materiale og sansar er involverte? Kva trur du kunstnaren vil at den som ser, skal oppleve?
Diskuter: Kva er skilnaden mellom ein skulptur og ein installasjon? Kan ein skulptur bli til ein installasjon? Gi døme som støttar svaret ditt.
Oppsummering
Installasjonskunst er ei kunstform der kunstnaren skaper romlege opplevingar som den som ser, trer inn i. I motsetnad til tradisjonell kunst som ein ser på frå utsida, er installasjonar miljø som omgir deg og engasjerer fleire sansar.
Viktige kjenneteikn er den romlege opplevinga, bruken av fleire sansar, den aktive rolla til den som ser, og at verka ofte er mellombelse. Mange installasjonar er stadsspesifikke -- laga for ein bestemt stad med dei eineståande eigenskapane.
Installasjonskunst kan lagast av alle slags materiale og kombinerer gjerne fleire medium (mixed media). Du kan lage ein installasjon med enkle middel -- papir, lys, lyd og gjenbruksmateriale -- så lenge du har eit tydeleg konsept og tenkjer medvite over forholdet mellom verket, rommet og opplevinga til den som ser.
Installasjonskunsten minner oss om at kunst ikkje berre er noko vi ser på -- det er noko vi kan oppleve, delta i og bli rørte av med heile kroppen.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.