6.5 Installasjonskunst

Kunst du går inn i

Har du noen gang gått inn i et rom som var totalt forvandlet - dekket av speil, fylt med lyd, eller møblert med uventede gjenstander? Da har du kanskje opplevd installasjonskunst.

Dette er kunstverk som fyller et helt rom eller et bestemt sted. I stedet for å se på et bilde hengt på en vegg, trer du inn i verket. Du er omgitt av det og opplever det med hele kroppen - syn, hørsel, berøring, kanskje til og med lukt. Installasjonskunst bryter ned grensen mellom betrakteren og verket.

Denne kunstformen vokste fram på 1960- og 70-tallet, da kunstnere utforsket nye måter å skape og oppleve kunst på. I dag er den en av de mest sentrale formene for samtidskunst, og finnes i museer, gallerier, parker og offentlige rom over hele verden. I dette kapittelet skal vi forstå hva som kjennetegner installasjonskunst, hva stedsspesifikk kunst er, og hvordan du selv kan lage en installasjon med enkle midler.

Når rommet blir kunstverket

Installasjonskunst skiller seg fra tradisjonell kunst på flere måter. Det viktigste er den romlige opplevelsen: mens et maleri er en flat overflate du ser på, er en installasjon et tredimensjonalt miljø du befinner deg i. Rommet selv - vegger, gulv, tak, lys - er en del av verket. Installasjoner engasjerer gjerne alle sanser: visuelt med lys og farger, lydmessig med musikk eller stillhet, fysisk med gjenstander du kan ta på, og av og til til og med lukt.

Et annet kjennetegn er at betrakteren blir deltaker. Du er ikke en passiv tilskuer; din bevegelse gjennom rommet, ditt perspektiv og noen ganger dine valg påvirker opplevelsen, og noen interaktive installasjoner reagerer direkte på at du er der. Installasjoner er ofte midlertidige - de bygges opp, oppleves, og tas ned igjen - så du kan ikke «eie» en installasjon slik du eier et maleri. Opplevelsen er knyttet til et bestemt sted og en bestemt tid. Og de bruker ofte mange materialer og medier samtidig - skulptur, video, lys, lyd, funne gjenstander - noe som kalles mixed media (blandede medier).

Et strålende eksempel er Yayoi Kusamas «Infinity Mirror Rooms». Den japanske kunstneren (født 1929) lager rom dekket av speil på alle flater, fylt med små, fargede lysdioder. Når du trer inn, reflekteres lysene uendelig, og det ser ut som om du svever i et grenseløst univers av lys. Verket omgir deg fra alle kanter, du ser din egen refleksjon gjentatt i det uendelige, det er stedsspesifikt og kan ikke gjenskapes på annen måte, og det bruker teknologi - speil og lysdioder - som materiale. Kusamas rom har blitt blant de mest populære kunstopplevelsene i verden.

Stedsspesifikk kunst - og din egen installasjon

Mange installasjoner er stedsspesifikke: de er laget for ett bestemt sted og kan ikke flyttes uten å miste sin mening. Stedet er en integrert del av verket. Slik kunst tar hensyn til stedets fysiske egenskaper - størrelse, form, lys, materialer - men også dets historie og betydning. Et kunstverk i et nedlagt fabrikklokale kommuniserer noe helt annet enn det samme verket i et museum. Eksempler er landart, kunst i naturen som bruker naturens egne materialer (Robert Smithsons «Spiral Jetty» er en stor spiral av stein og jord ut i en innsjø), offentlig kunst laget for torg og bygningsfasader, og intervensjoner der kunstnere plasserer uventede elementer i hverdagen for å få folk til å stoppe og tenke. Stedsspesifikk kunst utfordrer ideen om at kunst bare hører hjemme i museer - den tar kunsten ut til folk.

Det beste er at du ikke trenger et museum eller stort budsjett for å lage en installasjon selv. Følg disse stegene. Først konseptet: hva vil du uttrykke, hva skal betrakteren oppleve - ensomhet, natur, kaos, trygghet? Så stedet: velg en plass og studer den - hvordan kan du utnytte lys, akustikk og størrelse? Deretter materialene: tenk kreativt, du kan bruke papir, tråd, plast, naturmaterialer, lys, lyd og tekstil, og gjenbruksmaterialer er utmerkede. Så planlegging: lag skisser og tenk over betrakterens bevegelse - hva ser de først, hva oppdager de etter hvert? Så oppbygging, der du tester verket og justerer etter tilbakemelding. Og til slutt dokumentasjon: siden installasjoner er midlertidige, ta bilder og video fra ulike vinkler og skriv ned konseptet. En enkel klasseinstallasjon om havforurensning kan for eksempel henge blått stoff fra taket som «vannoverflate», med plastsøppel og innviklede papirfisker hengende under - så betrakteren går «under vann» og kjenner problemets omfang på kroppen.

Oppsummering

Installasjonskunst er en kunstform der kunstneren skaper romlige opplevelser som betrakteren trer inn i. I motsetning til tradisjonell kunst som ses fra utsiden, er installasjoner miljøer som omgir deg og engasjerer flere sanser. Viktige kjennetegn er den romlige opplevelsen, bruken av flere sanser, betrakterens aktive rolle, og at verkene ofte er midlertidige.

Mange installasjoner er stedsspesifikke - laget for et bestemt sted med dets unike egenskaper, som landart i naturen. Du kan lage en installasjon med enkle midler - papir, lys, lyd og gjenbruksmaterialer - så lenge du har et tydelig konsept og tenker bevisst over forholdet mellom verket, rommet og betrakterens opplevelse. Installasjonskunsten minner oss om at kunst ikke bare er noe vi ser på, men noe vi kan oppleve, delta i og bli berørt av med hele kroppen.