4.4 Moderne og abstrakt kunst
Lær om abstraksjon, popkunst og andre moderne retninger.
Moderne og abstrakt kunst
På byrjinga av 1900-talet skjedde det ein revolusjon i kunstverda. Kunstnarar begynte å bryte ned dei siste reglane for kva kunst «skulle» vere. Dei kutta banda til naturen og verkelegheita, og skapte bilete som ikkje førestilte noko gjenkjenneleg i det heile teke. Abstrakt kunst var fødd.
Gjennom det 20. hundreåret eksploderte kunstverda i ulike retningar: kubisme, surrealisme, abstrakt ekspresjonisme, pop-art og mykje meir. I dette kapittelet skal du lære om nokre av dei viktigaste moderne kunstretningane og møte kunstnarar som Pablo Picasso og Andy Warhol – to av dei mest innflytelsesrike skikkelsane i moderne kunsthistorie.
Kubismen (ca. 1907–1920)
Kubismen var ein av dei mest radikale kunstrevolusjonane nokosinne. Han blei utvikla av Pablo Picasso og Georges Braque i Paris, og slo fast at eit måleri ikkje treng å vise verkelegheita frå éin vinkel.
Kjenneteikn ved kubismen:
Fleire synsvinklar samtidig: Kubistane braut opp objekt og figurar i geometriske former og viste dei frå fleire vinklar på éin gong. Eit ansikt kan til dømes visast framanfrå og i profil samtidig.
Geometriske former: Alt blir brote ned til enkle geometriske former – kubar, sylindrar, kjegler og pyramidar. Derav namnet «kubisme».
Flat bileteflate: Kubistane avviste den tradisjonelle djupneillusjonen (sentralperspektivet). Biletet er medvite flatt – objekta ser ut til å liggje på overflata i staden for å gå innover.
Nøytrale fargar: Tidleg kubisme (analytisk kubisme) brukte dempa brun- og gråtonar. Seinare (syntetisk kubisme) blei fargane sterkare, og kunstnarane begynte å lime inn avispapir, tøy og andre materialar (collage).
To fasar av kubismen:
Analytisk kubisme (ca. 1908–1912): Objekt blir «analyserte» og brotne ned i mange små fragment. Bileta er ofte vanskelege å lese – dei ser ut som knuste spegel.
Syntetisk kubisme (ca. 1912–1920): Objekt blir «syntetiserte» (sette saman) frå ulike element. Sterkare fargar, enklare former, og bruk av collage – papir, avisstykke og tøybitar limte inn i måleriet.
Pablo Picasso (1881–1973)
Pablo Picasso er kanskje den mest innflytelsesrike kunstnaren på 1900-talet. Han blei fødd i Malaga i Spania, men levde det meste av sitt vaksne liv i Frankrike. Picasso var enormt produktiv – han laga over 50 000 kunstverk i løpet av sitt 91 år lange liv, inkludert måleri, skulpturar, keramikk, trykk og teikningar.
Periodane til Picasso:
Karrieren til Picasso var prega av stadig forandring. Han meistra alle stilar og oppfann nye:
Blå perioden (1901–1904): Måleri i blåtonar med melankolske motiv – fattige menneske, tiggarar, blinde.
Rosa perioden (1904–1906): Varmare fargar, ofte med sirkusartistar og akrobatar som motiv.
Kubismen (1907–1920): Picasso og Braque braut opp verkelegheita i geometriske fragment.
Klassisisme (1920-talet): Tilbake til meir realistiske figurar, inspirert av gresk og romersk kunst.
Surrealisme (1930-talet): Draumeaktige, forvrengde former.
Viktigaste verk:
Les Demoiselles d'Avignon (1907): Måleriet som starta kubismen. Fem nakne kvinner med kanta, forvrengde kroppar og ansikt inspirerte av afrikanske masker. Det sjokkerte samtida.
Guernica (1937): Eit monumentalt måleri (3,5 x 7,8 meter) måla som protest mot bombinga av den baskiske byen Guernica under den spanske borgarkrigen. I svart, kvitt og grått viser det lidinga i krigen gjennom forvrengde menneske, dyr og bygningar. Det er eit av dei kraftigaste antikrigskunstverka i historia.
Korleis kan ein forstå eit kubistisk portrett der ansiktet er oppstykka og vist frå fleire vinklar?
Tenk deg eit kubistisk portrett av Picasso. Ansiktet kan sjå forvirrande ut, men her er nøkkelen:
Framanfrå og profil samtidig: Du ser kanskje eitt auge framanfrå og eitt frå sida. Nasen kan peike i éi retning medan munnen er sett frå ein annan vinkel. Picasso viser ikkje korleis ansiktet ser ut frå éin bestemt vinkel – han viser heile ansiktet slik du kjenner det: frå alle sider på éin gong.
Oppstykking og gjenoppbygging: Det er som å ta eit fotografi, klippe det i bitar, og setje bitane saman att i ei ny rekkjefølgje. Alle delane er der, men dei er omorganiserte.
Rørsle i tid: Nokre tolkar kubismen som eit forsøk på å vise rørsle og tid i eit stillståande bilete – du ser personen slik du ville gjort om du gjekk rundt han og såg han frå alle kantar.
Kubismen utfordrar vanen vår med å sjå ting frå berre éin synsvinkel, og inviterer oss til å sjå verda på nye måtar.
Kva er det viktigaste kjenneteiknet til kubismen?
Abstrakt kunst – heilt utan motiv
Kubismen viste at kunst ikkje trong å gjengi verkelegheita realistisk. Det neste steget var å fjerne motivet heilt. Dei første abstrakte måleria blei laga rundt 1910 av kunstnarar som Wassily Kandinsky, Kazimir Malevitsj og Piet Mondrian.
Viktige retningar innan abstrakt kunst:
Kandinsky og lyrisk abstraksjon: Wassily Kandinsky (1866–1944) var ein av dei første som måla heilt abstrakte bilete. Han meinte at fargar og former har ein direkte verknad på sjela, lik musikk. Måleria hans er fulle av fargeflekkar, linjer og former som skaper rytme og rørsle.
Malevitsj og suprematisme: Kazimir Malevitsj (1879–1935) måla i 1915 det berømte Svart kvadrat – ein heilt svart firkant på kvit bakgrunn. Det var eit radikalt uttrykk for «rein» kunst – kunst som berre er form og farge, utan å førestille noko som helst.
Mondrian og De Stijl: Piet Mondrian (1872–1944) reduserte kunsten til rette linjer, rektangel og dei tre primærfargane (raud, gul, blå) pluss svart, kvitt og grått. Dei stramme komposisjonane hans har inspirert alt frå arkitektur til mote.
Abstrakt ekspresjonisme (1940–1960-talet): Ei amerikansk retning der kunstnarar som Jackson Pollock og Mark Rothko skapte store, kjensleladde abstrakte måleri. Pollock er kjend for sine «drip paintings» – han la lerretet på golvet og dryppa og kasta måling på det.
Pop-art (ca. 1955–1970)
På 1950- og 1960-talet oppstod ei heilt ny kunstretning som henta motiv frå populærkulturen – reklame, teikneseriar, emballasje og kjendisar. Pop-art stilte spørsmålet: Kan ein suppeboks eller eit bilete av Marilyn Monroe vere kunst?
Kjenneteikn ved pop-art:
Populærkulturelle motiv: Bilete frå reklame, teikneseriar, filmstjerner, forbruksvarer og massemedium.
Sterke, flate fargar: Knallsterke, kommersielle fargar som minner om reklame og trykksaker.
Repetisjon: Same motiv blir gjenteke mange gonger, ofte i ulike fargevariasjonar – ein kommentar til masseproduksjon og forbrukarsamfunnet.
Ironi og humor: Pop-art utfordra grensa mellom «høg» kunst og «låg» populærkultur med humor og ironi.
Mekanisk uttrykk: Mange pop-art-verk ser maskinproduserte ut – som trykksaker heller enn handmåla kunstverk.
Andy Warhol (1928–1987)
Andy Warhol er den mest kjende representanten for pop-arten. Han begynte som illustratør i reklamebransjen og brukte denne erfaringa til å skape kunst som utfordra grensene mellom kunst, reklame og populærkultur.
Viktigaste verk:
Campbell's Soup Cans (1962): 32 måleri av Campbell's suppeboksar – éin for kvar smak. Warhol utfordra kunstverda: Er dette kunst? Han viste at eit kvardagsleg produkt kan bli eit kunstverk ved å bli teke ut av sin vanlege samanheng.
Marilyn Diptych (1962): Eit silketrykk med 50 portrett av filmstjerna Marilyn Monroe i sterke fargar. Verket kommenterer kjendiskultur, masseproduksjon og forholdet mellom image og verkelegheit.
Brillo Boxes (1964): Skulpturar som ser nøyaktig ut som vaskemiddelboksar frå supermarknaden. Dei stilte det grunnleggjande spørsmålet: Kva gjer noko til kunst?
Warhol sitt studio «The Factory»:
Warhol kalla studioet sitt «The Factory» (fabrikken) – eit medvite val som understreka at kunsten hans var masseprodusert. Han brukte silketrykk-teknikk som lét han reprodusere det same biletet mange gonger, i likskap med industriell produksjon.
Warhol sa det berømte: «I framtida vil alle vere verdsberømte i 15 minutt» – ein profeti om kjendiskulturen som har vist seg svært treffande i tida til sosiale medium.
Kva var poenget då Andy Warhol stilte ut måleri av suppeboksar?
Suppeboksane til Warhol utfordra dei grunnleggjande antakingane til kunstverda:
1. Kva er eit verdig motiv for kunst? Tradisjonelt måla kunstnarar religiøse scener, portrett og landskap. Warhol valde ei kvardagsleg forbruksvare – noko alle kjenner frå supermarknaden.
2. Kva er «handverk» i kunst? Warhol måla boksane så nøyaktig at dei liknar trykte bilete. Han fjerna den personlege, unike handskrifta som tradisjonelt kjenneteikna kunst.
3. Kunst og forbruk: Ved å ta eit masseprodukt inn i galleriet, tvinga Warhol oss til å sjå på det med nye auge. Han kommenterte forbrukarsamfunnet og korleis reklamebilete formar dagleglivet vårt.
4. Kunst handlar om kontekst: Ein suppeboks i butikken er eit produkt. Den same boksen avbilda på eit lerret i eit galleri blir kunst. Warhol viste at det er konteksten – kvar noko blir vist og korleis det blir presentert – som avgjer om noko er kunst.
Frå pop-art til samtidskunst
Etter pop-art har kunstverda halde fram med å utvide grensene for kva kunst kan vere:
Konseptkunst (1960-talet–): Idéen er viktigare enn sjølve kunstgjenstanden. Kunstnaren Sol LeWitt sa: «Idéen i seg sjølv er kunstverket.» Konseptkunst kan vere ein instruks, ein tekst, eit fotografi eller ei handling.
Installasjonskunst: Kunst som fyller eit heilt rom og skaper ei oppleving. Du går inn i kunstverket i staden for å stå framfor det. Yayoi Kusama er kjend for sine «Infinity Rooms» – rom fylte med spegel og lysande prikkar som skaper ein illusjon av uendeleg rom.
Performancekunst: Kunst der kroppen og handlingane til kunstnaren er sjølve kunstverket. Marina Abramovic er kjend for å ha sete stille i 736 timar i MoMA-museet i New York, der besøkjande kunne sitje overfor henne og sjå henne i auga.
Street art og graffiti: Kunsten på gata, frå illegal tagging til storslåtte veggmåleri. Banksy er den mest kjende gatekunstnaren i verda – han lagar satiriske, politiske kunstverk på bygningar og veggar, og identiteten hans er framleis ukjend.
Digital kunst og NFT-ar: I dag lagar kunstnarar kunst med datamaskinar, algoritmar og kunstig intelligens. NFT-ar (non-fungible tokens) har skapt nye måtar å selje og eige digital kunst på.
Samtidskunsten er kjenneteikna av mangfald – det finst ikkje lenger éin dominerande stil eller retning. Alt er mogleg, og kunstnarar utforskar nye medium, teknologiar og idear heile tida.
Kva var det viktigaste kunstnariske bidraget til Andy Warhol?
Kva for eitt av desse måleria var det som starta kubismen?
Lag eit pop-art-inspirert kunstverk. Vel ein kvardagsgjenstand (til dømes ei brusflaske, ein mobiltelefon eller ein sko) og teikn han i pop-art-stil: sterke fargar, repetisjon, og gjerne litt humor. Forklar kort kva Warhol inspirerte deg til.
Forklar med eigne ord kva abstrakt kunst er. Gi to døme på abstrakte kunstverk (med kunstnar) og forklar kva som gjer dei abstrakte.
Diskuter: «Abstrakt kunst er ikkje ordentleg kunst – kven som helst kan måle ein svart firkant.» Er du einig eller ueinig? Grunngi svaret ditt med argument frå begge sider.
Oppsummering
Det 20. hundreåret var ei tid med enorme forandringar i kunsten. Kubismen, utvikla av Picasso og Braque, braut opp verkelegheita i geometriske former og viste objekt frå fleire vinklar samtidig. Abstrakt kunst gjekk endå lenger og fjerna det gjenkjennelege motivet heilt – kunstnarar som Kandinsky, Malevitsj og Mondrian brukte form og farge som sjølvstendige uttrykksmiddel.
Pop-art, med Andy Warhol i spissen, braut populærkulturen inn i kunstverda og utfordra grensene mellom kunst og reklame, mellom unikt kunstverk og masseproduksjon.
Desse rørslene har til felles at dei utvida definisjonen av kva kunst kan vere – ei utviding som held fram den dag i dag.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.