4.3 Moderne dans og streetdance

Moderne dans og streetdance

Streetdance og moderne dans er danseformer som lever og utviklar seg heile tida. Dei er tett knytte til ungdomskultur, musikk og kreativitet. Streetdance oppstod i gatene og på klubbane i amerikanske storbyar, medan moderne dans voks fram som eit opprør mot klassisk ballett. Begge handlar om å uttrykkje seg gjennom kroppen. I dette kapitlet lærer du om streetdance-stilartar, moderne dans og kunsten å freestyle.

Streetdance -- dans frå gata

Streetdance er eit samleomgrep for dansar som oppstod i urbane miljø, først og fremst i USA på 1970- og 1980-talet. Dansane er tett knytte til hip-hop-kulturen, som òg inkluderer rap, graffiti og DJ-ing.

Breaking (breakdance/b-boying)
Breaking oppstod i Bronx, New York på 1970-talet og er den eldste forma for streetdance. Han blir delt i fire hovudelement:
- Top rock: Ståande trinn og rørsler, som er inngangen til dansen
- Down rock (footwork): Rørsler på golvet med hendene som støtte og raske fotrørsler
- Power moves: Akrobatiske element som spinning på hovudet, ryggen eller hendene
- Freeze: Å stoppe brått i ein vanskeleg posisjon og halde han -- som eit utropsteikn i dansen

Breaking vart i 2024 inkludert som olympisk gren i sommar-OL.

Locking
Locking oppstod i Los Angeles på byrjinga av 1970-talet, utvikla av Don Campbell. Kjenneteiknast av:
- Raske rørsler som plutseleg "låsast" i ein posisjon (derav namnet "locking")
- Overdrivne, leikne rørsler og komisk uttrykk
- Peikande rørsler, klapping og splittar
- Blir dansa til funk-musikk

Popping
Popping oppstod i Fresno, California på slutten av 1970-talet. Kjenneteiknast av:
- Raske musikksamantrekningar ("pops") som skapar ein rykkjande effekt i kroppen
- Robotliknande rørsler (roboting)
- Bølgjerørsler gjennom kroppen (waving)
- Illusjonar som får det til å sjå ut som kroppen rører seg uavhengig av tyngdekrafta

Krumping
Krumping oppstod i South Central Los Angeles på 2000-talet og er ein svært energisk og ekspressiv dansestil:
- Kraftige, frie rørsler med armar og brystkasse
- Intens, nesten aggressiv energi
- Blir brukt som uttrykk for kjensler og frustrasjon
- Handlar mykje om personleg uttrykk og selskap (crews)

Moderne dans

Moderne dans oppstod på byrjinga av 1900-talet som eit opprør mot dei strenge reglane i klassisk ballett. Pionerar som Isadora Duncan, Martha Graham og Merce Cunningham meinte at dans burde vere friare og meir ekspressiv.

Kjenneteikn ved moderne dans
- Fridom: Ingen strenge reglar for korleis kroppen skal sjå ut eller røre seg
- Golvarbeid: Mykje bruk av golvet -- liggje, rulle, krype -- i motsetnad til balletten sitt fokus på å vere oppe
- Tyngd og fall: I ballett ser det ut som dansarane trossar tyngdekrafta. I moderne dans blir tyngda brukt aktivt, med fall og gjenreising.
- Pust og energi: Pusten styrer ofte rørsla. Innpust kan utvide kroppen, utpust kan samle han.
- Kjensler og uttrykk: Dansen skal formidle noko -- ei historie, ei kjensle, ein idé.

Moderne dans vs. hip-hop-dans
Det er viktig å forstå skilnaden:
- Moderne dans utvikla seg i kunstverda og blir ofte dansa til klassisk eller eksperimentell musikk
- Hip-hop-dans utvikla seg i gatekulturen og blir dansa til hip-hop, funk og R&B
- Moderne dans fokuserer ofte på flyt og indre uttrykk
- Hip-hop fokuserer ofte på presise rørsler, isolasjonar og energi
- Begge set pris på kreativitet og personleg uttrykk
- I dag blir stilartane ofte blanda i det som blir kalla "contemporary dance"

Jazz-dans
Jazz-dans er ein annan populær dansestil som blandar element frå afrikansk dans, ballett og moderne dans. Han er kjend frå musikalar og musikkvideoar, med energiske rørsler, isolasjonar og dramatisk uttrykk.

Freestyle -- å danse fritt

Freestyle tyder å danse utan planlagd koreografi -- du improviserer rørsler i augneblinken basert på musikken, kjenslene dine og moglegheitene til kroppen.

Kvifor er freestyle viktig?
- Det utviklar kreativitet og spontanitet
- Du blir betre kjend med eigen kropp og moglegheitene hans
- Det byggjer sjølvtillit -- du lærer å stole på deg sjølv
- Det trenar deg i å lytte til musikken og reagere på han
- Det er grunnlaget for battles og improvisasjonsoppvisingar

Tips for å kome i gang med freestyle

1. Start med musikken: Lytt nøye til musikken. Lat han styre rørslene dine. Rask musikk gir raske rørsler, roleg musikk gir langsame.

2. Byrj med det du kan: Bruk grunnleggjande trinn du allereie kan, og varier dei. Endre retning, storleik på rørslene eller legg til armar.

3. Bruk isolasjonar: Prøv å røre berre hovudet, berre skuldrene, berre hoftene. Isolasjonar er eit kraftig verktøy i freestyle.

4. Spel med nivå: Varier mellom å stå oppreist, bøye deg ned og gå ned på golvet. Nivåforandringar gjer freestylen meir interessant.

5. Ikkje tenk for mykje: Freestyle handlar om å sleppe kontrollen litt. Det finst ingen feil rørsler -- berre rørsler.

6. Øv åleine først: Viss du synest det er skummelt å danse framfor andre, byrj med å freestyle åleine heime eller på rommet ditt.

Battles
I streetdance-kulturen er "battles" konkurransar der dansarar møtest andlet til andlet og freestyler mot kvarandre. Dommarar vurderer kreativitet, musikalitet, teknikk og personlegdom. Battles er ein viktig del av hip-hop-kulturen og handlar om respekt og ferdigheiter.

Oppsummering

- Streetdance er eit samleomgrep for dansar frå urbane gatekulturar, inkludert breaking, locking, popping og krumping.
- Breaking har fire hovudelement: top rock, down rock/footwork, power moves og freeze. Breaking er olympisk gren sidan 2024.
- Locking kjenneteiknast av rørsler som "låsast" i posisjonar. Popping bruker musikksamantrekningar for rykkjande effekt.
- Moderne dans oppstod som opprør mot ballett og fokuserer på fri rørsle, golvarbeid og kjensleuttrykk.
- Isolasjonar -- å røre éin kroppsdel medan resten er stille -- er ein grunnleggjande teknikk i streetdance.
- Freestyle er improvisert dans utan planlagd koreografi. Det utviklar kreativitet, musikalitet og sjølvtillit.
- Streetdance er ein viktig del av hip-hop-kulturen og ungdomskulturen, med battles som konkurranseform.