8.1 Egenvurdering og målsetting
Vurder egen kompetanse og sett mål for utvikling.
Eigenvurdering og målsetjing
I kroppsøving handlar vurdering ikkje berre om kva læraren meiner – du skal òg kunne vurdere deg sjølv. Eigenvurdering betyr å reflektere over din eigen innsats, utvikling og kompetanse. Det handlar om å bli medviten på kva du kan, kva du har blitt betre på, og kva du vil jobbe vidare med.
Målsetjing er ein viktig del av eigenvurderinga. Ved å setje klare, realistiske mål for deg sjølv kan du styre utviklinga di og oppleve meistring. I dette kapittelet lærer du verktøy og strategiar for effektiv eigenvurdering og målsetjing som du kan bruke i kroppsøving – og i resten av livet.
Kompetansemåla i kroppsøving
For å vurdere deg sjølv, må du vite kva du blir vurdert etter. Kompetansemåla i kroppsøving (LK20) handlar om:
Rørsle og kroppsleg læring:
- Utforske og gjennomføre ulike rørsleaktivitetar
- Øve på og utvikle ferdigheiter i ulike idrettar og aktivitetar
- Bruke kroppen kreativt i dans og rørsle
Uteaktivitetar og friluftsliv:
- Planleggje og gjennomføre friluftsliv i ulike naturmiljø
- Bruke allemannsretten og vise omsyn til natur
Kropp og helse:
- Forstå samanhengar mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse
- Reflektere over kroppsideal, kroppspress og sjølvbilete
- Gjere greie for treningslære og ernæring
Deltaking og samspel:
- Samarbeide med andre og bidra positivt til fellesskapet
- Vise fair play og respekt for andre
- Inkludere andre og tilpasse aktivitetar
Viktig om vurdering i kroppsøving:
- Innsats og haldningar tel – ikkje berre ferdigheiter
- Utvikling over tid er viktigare enn ferdigheitsnivå på eit gitt tidspunkt
- Du blir ikkje berre vurdert på kva du kan, men på kva du gjer for å lære og utvikle deg
- Samarbeid, fair play og inkludering er ein del av vurderingsgrunnlaget
Målsetjing i praksis
Effektiv målsetjing er ei ferdigheit som kan lærast og som er nyttig langt utover kroppsøvingstimane.
Typar mål:
- Resultatmål – fokus på sluttresultat: «Eg vil vinne 100-meteren på skulemeisterskapet.» Problemet: Du kan ikkje kontrollere prestasjonane til andre utøvarar.
- Prestasjonsmål – fokus på eigen prestasjon: «Eg vil springe 100 meter på under 14 sekund.» Betre: Du måler deg mot din eigen standard.
- Prosessmål – fokus på kva du gjer for å utvikle deg: «Eg vil trene startteknikk to gonger i veka og jobbe med beinstyrke.» Best: Du fokuserer på det du kan kontrollere.
Dei mest effektive måla kombinerer alle tre nivåa, men med hovudvekt på prosessmål.
Langsiktige og kortsiktige mål:
- Langsiktig mål (draumemål): Kva vil du oppnå i løpet av eit halvt eller heilt år? Døme: «Innan sommarferien vil eg kunne symje 500 meter utan stopp.»
- Kortsiktige mål (delmål): Kva er det neste steget? Døme: «Innan to veker vil eg symje 100 meter utan stopp.»
- Vekentlege handlingsmål: Kva gjer du denne veka? Døme: «Eg symjer tre gonger denne veka, 30 minutt per gong, og jobbar med pusteteknikk.»
Fallgruver i målsetjing:
- Mål som er for vage: «Eg skal bli betre» – kva betyr «betre»?
- Mål som er for ambisiøse: «Eg skal springe maraton om to veker» – urealistisk og demotiverande
- Berre resultatmål: Fokus berre på resultat du ikkje fullt ut kan kontrollere
- Ingen plan for handling: Mål utan handlingsplan er berre ønske
Ola seier: «Eg vil bli sterkare.» Hjelp Ola med å gjere dette om til eit SMART-mål med tilhøyrande handlingsplan.
Vagt mål: «Eg vil bli sterkare.»
SMART-mål: «Innan 1. mai vil eg kunne ta 20 armhevingar utan stopp (i dag klarer eg 8)."
- S (Spesifikt): 20 armhevingar utan stopp
- M (Målbart): Ja – han kan telje armhevingar og sjekke om han når 20
- A (Ambisiøst): Ja – frå 8 til 20 er ein monaleg auke som krev innsats
- R (Realistisk): Ja – med jamn trening over 2–3 månader er dette oppnåeleg
- T (Tidsbestemt): Innan 1. mai
Handlingsplan:
- Veke 1–2: Gjere 3 sett med så mange armhevingar som mogleg, 3 gonger per veke
- Veke 3–4: Auke til 4 sett, inkludere knebøy og planke for heilskapen
- Veke 5–8: Prøve å leggje til 1–2 armhevingar per veke
- Test: Sjekke framgang annankvar veke ved å teste maks tal
- Justering: Om framgangen stoppar, endre øvingsform (breie armhevingar, smale armhevingar, negative armhevingar)
Delmål: Veke 4: 12 armhevingar. Veke 8: 16 armhevingar. Veke 12: 20 armhevingar.
Praktisk eigenvurdering
Her er verktøy du kan bruke for å vurdere deg sjølv i kroppsøving:
Treningslogg/dagbok:
- Skriv ned kva du har gjort, korleis det gjekk, og kva du vil jobbe med neste gong
- Enkel versjon: dato, aktivitet, innsats (1–5), refleksjon
- Over tid gir loggen eit bilete av utvikling og mønster
Eigenvurderingsskjema:
Vurder deg sjølv (t.d. 1–5) på område som:
- Innsats og deltaking
- Tekniske ferdigheiter i ulike aktivitetar
- Samarbeid og fair play
- Kunnskap om treningslære og helse
- Utvikling over tid
Refleksjonsspørsmål:
- Kva har eg blitt betre på denne perioden?
- Kva er eg mest nøgd med?
- Kva vil eg jobbe meir med?
- Korleis har innsatsen min vore?
- Har eg bidrege positivt til fellesskapet?
- Kva har eg lært som eg kan bruke utanfor skulen?
Kameratvurdering:
- Gi og ta imot konstruktive tilbakemeldingar frå medelevar
- Fokuser på det positive først, deretter forbetringsforslag
- Bruk «eg ser at...»-formuleringar i staden for «du er...»
Tips for god eigenvurdering:
- Ver ærleg med deg sjølv – verken for streng eller for snill
- Samanlikn deg med deg sjølv, ikkje med andre
- Fokuser på utvikling, ikkje berre noverande nivå
- Bruk konkrete døme, ikkje berre generelle vurderingar
Skriv ei eigenvurdering for ein elev som har hatt ein termin med kroppsøving. Eleven er middels god teknisk, men viser stor innsats og er god på samarbeid.
Eigenvurdering – Termin 1:
Innsats og deltaking (5/5): Eg har delteke aktivt i alle timar denne terminen og gitt full innsats i alle aktivitetar, òg i dei eg ikkje likar så godt (t.d. turn). Eg prøver alltid å gjere mitt beste, sjølv om eg ikkje alltid lukkast teknisk.
Tekniske ferdigheiter (3/5): Eg er middels god teknisk. I fotball og basketball fungerer pasningar og mottak greitt, men eg slit med skotteknikk. I turn er basisøvingane OK, men eg tør ikkje prøve dei vanskelegaste øvingane enno. Forbetring: Teknikken i volleyball har blitt mykje betre denne terminen – eg har øvd mykje på serve.
Samarbeid og fair play (5/5): Eg er god til å samarbeide med alle, ikkje berre venene mine. Eg prøver alltid å inkludere dei som er stille eller usikre. Eg kommenterer aldri andres ferdigheiter negativt og gratulerer motstandarane etter kamp.
Kunnskap (4/5): Eg forstår det meste av treningslære og ernæring. Eg kan forklare dei ulike energisystema og grunnprinsippa for trening.
Mål framover: 1) Bli betre på skotteknikk i fotball – øve minst 15 minutt ekstra etter kvar fotballtime. 2) Tore å prøve hovudståande i turn – øve med matte og spotter. 3) Halde fram med å inkludere alle i aktivitetar.
Kva står T for i SMART-mål?
Kva type mål er mest effektiv for utvikling, ifølgje idrettspsykologi?
Kva tel i vurderinga i kroppsøving ifølgje læreplanen (LK20)?
Set tre SMART-mål for deg sjølv i kroppsøving – eitt for ei fysisk ferdigheit, eitt for samarbeid/haldning, og eitt for kunnskap. Lag ein kort handlingsplan for kvart mål.
Skriv ei eigenvurdering for din eigen innsats i kroppsøving dette skuleåret. Vurder deg sjølv på innsats, ferdigheiter, samarbeid og kunnskap. Bruk konkrete døme og set mål for vidare utvikling.
Forklar kvifor det er viktig å ha prosessmål i tillegg til resultatmål. Bruk eit døme frå kroppsøving der du viser skilnaden og korleis prosessmål kan hjelpe deg å nå eit resultatmål.
Oppsummering
I dette kapittelet har vi lært om eigenvurdering og målsetjing:
- Eigenvurdering er å reflektere over eigen innsats, ferdigheiter og utvikling – ein viktig del av læring
- Vurdering i kroppsøving omfattar innsats, ferdigheiter, samarbeid, kunnskap og utvikling over tid
- SMART-mål er Spesifikke, Målbare, Ambisiøse, Realistiske og Tidsbestemte
- Tre typar mål: Resultatmål (kva du vil oppnå), prestasjonsmål (din eigen standard) og prosessmål (kva du gjer for å utvikle deg)
- Prosessmål er mest effektive fordi dei fokuserer på det du kan kontrollere
- Treningslogg og refleksjonsspørsmål er nyttige verktøy for eigenvurdering
- Samanlikn deg med deg sjølv – utvikling over tid er det viktigaste
Eigenvurdering og målsetjing er ferdigheiter du kan bruke i alle område av livet – skule, idrett, jobb og personleg utvikling. Jo betre du kjenner deg sjølv, desto betre kan du styre di eiga utvikling.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.