7.4 Urfolks rettigheter og religion i dag

Rettar og religion til urfolk i dag

I dag kjempar urfolk over heile verda for rettane sine -- til land, språk, kultur og religion. Etter hundreår med undertrykking og kolonialisme har det internasjonale samfunnet gradvis byrja å anerkjenne rettane til urfolk. Men kampen er langt frå over.

I dette kapitlet ser vi på kva rettar urfolk har, korleis religionen er knytt til landrettar, og korleis urfolk revitaliserer dei religiøse tradisjonane sine.

Internasjonale rettar for urfolk

I 2007 vedtok FNs generalforsamling FNs erklæring om rettane til urfolk (UNDRIP). Noreg stemte for.

Viktige punkt i erklæringa:
- Urfolk har rett til sjølvråderett
- Urfolk har rett til å utøve dei religiøse tradisjonane sine fritt
- Urfolk har rett til dei tradisjonelle landområda og ressursane sine
- Urfolk har rett til å bevare og utvikle kulturen sin, språket sitt og institusjonane sine
- Urfolk har rett til fritt, forhåndsinformert samtykke (FPIC) ved tiltak som vedkjem dei
- Statar skal gjere opp for konfiskering av land og religiøse gjenstandar til urfolk

ILO-konvensjon 169 (1989):
Denne konvensjonen er juridisk bindande (i motsetnad til FN-erklæringa, som er ein intensjonserklæring). Noreg var det første landet i verda som ratifiserte han. Konvensjonen gir urfolk rett til å bli konsulterte i saker som vedkjem dei.

I praksis:
Sjølv om rettane finst på papiret, er gjennomføringa ofte mangelfull. Mange urfolk opplever framleis brot på rettane sine.

Samanhengen mellom land og religion

For mange urfolk er land og religion uåtskilelege. Landet er ikkje berre ein ressurs -- det er heilag.

Kvifor land er så viktig for urfolksreligionar:
- Heilage stader finst i landskapet og kan ikkje flyttast
- Religiøse ritual er knytte til bestemte stader
- Forfedreåndene er forbundne med landskapet
- Identitet og tilhøyrsle er rotfesta i landet
- Spirituell helse avheng av sambandet til tradisjonelle område

Aktuelle konfliktar:

Vindkraft i samiske område (Fosen-saka):
- I 2021 slo Noregs Høgsterett fast at vindkraftutbygging på Fosen krenkte retten til kulturutøving til samane
- Reindriftssamane hevda at vindturbinane øydela viktige beiteområde
- Over eitt år etter dommen var turbinane framleis ikkje fjerna
- Saka utløyste store demonstrasjonar i 2023

Standing Rock (USA, 2016):
- Lakota-folket protesterte mot ei oljerørleidning gjennom heilag land
- Tusenvis støtta protestane
- Saka fekk global merksemd om landrettane til urfolk

Amazonas:
- Urfolk i Amazonas kjempar mot avskoging som trugar heilage skogar
- Religiøse leiarar har stått i front for motstand
- Fleire urfolksaktivistar er blitt drepne

Urfolksreligionar i dag

Etter tiår med undertrykking opplever mange urfolksreligionar ei revitalisering -- ei fornying og gjenoppliving.

Døme på revitalisering:

Samisk åndelegheit:
- Joik er blitt ei anerkjend kunstform
- Nye runebommer blir laga av samiske kunstnarar
- Samiske festivalar feirar tradisjonell kultur
- Samisk naturforståing får ny aktualitet i klimadebatten

Maorisk kultur i New Zealand:
- Te reo Maori (maorisk språk) blir undervist i skulen
- Maori-verdiar som kaitiakitanga (forvaltning) blir brukte i miljøpolitikk
- I 2017 fekk Whanganui-elva status som juridisk person med eigne rettar

Nordamerikanske urfolk:
- Soldans og svettehytteseremoniar blir praktiserte att etter mange års forbod
- Urfolksspråk blir revitaliserte gjennom språkreir (immersjonsprogram)
- Urfolkskunst og -forteljingar får ny merksemd

Afrikanske tradisjonelle religionar:
- Mange afrikanarar kombinerer kristendom/islam med tradisjonelle praksisar
- Tradisjonelle lækjarar blir anerkjende som del av helsetenesta i fleire land
- Ubuntu-filosofien blir brukt i forsoningsprosessar (t.d. Sør-Afrika etter apartheid)

Mange urfolk i dag lever med fleire religiøse tradisjonar samtidig:

- Ein same kan vere kristen og samtidig kjenne djup tilknyting til naturen og samisk åndelegheit
- Ein maori kan praktisere kristendom og maoriske ritual
- Ein afrikanar kan gå i kyrkja og æra forfedrane

Dette er ikkje nødvendigvis ein motsetnad. For mange er det naturleg å kombinere ulike religiøse tradisjonar, fordi dei svarar på forskjellige behov. Urfolksreligionar handlar ofte om tilhøyrsle til land og forfedrar, medan kristendommen kan gi svar på andre eksistensielle spørsmål.

Dette minner oss om at religion er levande og i stadig utvikling -- ikkje noko statisk og uforanderleg.

Sanning og forsoning

Fleire land har oppretta sannings- og forsoningskommisjonar for å granske uretten mot urfolk.

Noreg (2018-2023):
- Sannings- og forsoningskommisjonen granska fornorskingspolitikken mot samar, kvenar og norskfinnar
- Rapporten dokumenterte omfattande overgrep og langvarige konsekvensar

Canada (2008-2015):
- Granska residensskulesystemet der over 150 000 urfolksbarn blei plasserte
- Tusenvis av barn døydde på skulane
- I 2021 blei det funne umarkerte graver ved tidlegare skular, noko som sjokkerte verda

Australia (1997):
- Granska "Stolen Generations" -- aboriginske barn som blei tekne frå familiane
- Ca. 100 000 barn blei fjerna mellom 1910 og 1970
- Statsminister Kevin Rudd bad om orsaking i 2008

Kva sanningskommisjonar gjer:
- Dokumenterer uretten som blei gjord
- Gir ofra moglegheit til å fortelje historia si
- Skaper offentleg medvit
- Foreslår tiltak for forsoning og oppreising

Sanningskommisjonar kan ikkje endre fortida, men dei kan bidra til at historia blir kjend, at ofra blir anerkjende, og at liknande urett blir førebygd i framtida.