4.2 Kant og pliktetikken
Lær om Immanuel Kants moralfilosofi og det kategoriske imperativ.
Kant og pliktetikken
Kan vi finne moralske reglar som gjeld for alle menneske, til alle tider?
Den tyske filosofen Immanuel Kant meinte det. Han utvikla ein etikk basert
på fornuft og plikt -- ikkje på kjensler eller konsekvensar. Ideane til Kant har
hatt enorm innflytelse på menneskerettar, lov og moral.
Immanuel Kant (1724-1804)
Kant levde heile livet i Konigsberg (no Kaliningrad, Russland). Han var
professor i filosofi og levde eit svært regelmessig liv -- innbyggjarane
i byen skal ha stilt klokkene sine etter dei daglege spaserturane hans.
Trass i det rolege ytre livet sitt, revolusjonerte Kant filosofien.
Dei store spørsmåla til Kant:
- Kva kan vi vite? (erkjenningsteori)
- Kva bør vi gjere? (etikk)
- Kva kan vi håpe på? (religion og meining)
Det er det andre spørsmålet -- kva bør vi gjere? -- vi skal konsentrere
oss om i dette kapitlet.
Pliktetikk: Det er handlinga som tel, ikkje konsekvensane
Pliktetikk (deontologisk etikk) seier at nokre handlingar er riktige
eller gale i seg sjølve -- uavhengig av konsekvensane.
Kva er skilnaden frå andre etiske retningar?
- Konsekvensetikk: Ei handling er riktig om ho fører til gode resultat.
(Det beste resultatet avgjer.)
- Dygdsetikk: Ei handling er riktig om ho uttrykkjer gode karaktertrekk.
(Kva slags menneske er du?)
- Pliktetikk: Ei handling er riktig om ho følgjer eit moralsk prinsipp.
(Er handlinga i seg sjølv riktig?)
Kant meinte at:
- Moral handlar om plikt, ikkje om kva vi har lyst til
- Ei handling er moralsk god berre når vi gjer ho fordi ho er riktig
- Å hjelpe nokon fordi det gir deg ei god kjensle er hyggeleg, men ikkje moralsk
verdifullt i Kants forstand
- Å hjelpe nokon fordi det er di plikt -- det er moralsk
Døme:
Ein butikkeigar gir riktig vekslepengar.
- Gjer ho det fordi ho er redd for å bli teken? Då handlar ho av eigeninteresse.
- Gjer ho det fordi det er riktig? Då handlar ho av plikt -- og det er moralsk.
Plikt -- Å handle i samsvar med moralsk lov, ikkje av eigeninteresse eller kjensler.
God vilje -- Det einaste som er godt utan avgrensing, ifølgje Kant. Ein god vilje handlar av plikt.
Kategorisk imperativ -- Den grunnleggjande moralloven til Kant. Ein regel du kan ønske at alle følgjer.
Kva er skilnaden mellom å handle av plikt og å handle av eigeninteresse ifølgje Kant?
Det kategoriske imperativ
Det kategoriske imperativ er den grunnleggjande moralloven til Kant. Det er
eit prinsipp som kan brukast til å avgjere om ei handling er moralsk riktig.
Kant formulerte det på fleire måtar. Dei to viktigaste er:
Formulering 1: Universaliseringsprinsippet
"Handle berre etter den maksime som du samtidig kan ville skal bli ei
allmenn lov."
Forenkla: Kan du ønske at alle gjer det du gjer?
Døme -- Er det greitt å lyge?
- Tenk deg at alle alltid laug. Då ville ingen stole på nokon, og
kommunikasjon ville bryte saman. Lygn øydelegg seg sjølv.
- Altså: Du kan ikkje ønske at lygn blir ei allmenn lov.
- Konklusjon: Det er gale å lyge.
Døme -- Er det greitt å stele?
- Tenk deg at alle stal. Då ville eigedomsretten opphøyre, og det
ville ikkje finnast noko å stele.
- Altså: Tjuveri øydelegg seg sjølv som allmenn lov.
- Konklusjon: Det er gale å stele.
Formulering 2: Mennesket som mål i seg sjølv
"Handle slik at du alltid handsamar menneskeheita, anten i din eigen person
eller i kvar einaste annan, aldri berre som middel, men alltid også som mål."
Forenkla: Aldri bruk menneske berre som reiskapar for dine eigne føremål.
Døme:
- Å lyge for nokon = å bruke dei som middel (du manipulerer dei)
- Å utnytte nokon sitt arbeid utan rettferdig betaling = å bruke dei som middel
- Å vise respekt for andre sine val = å handsame dei som mål i seg sjølve
Ifølgje universaliseringsprinsippet til Kant: Kvifor er det gale å lyge?
Autonomi: Du er din eigen lovgjevar
Autonomi tyder "sjølvlovgjeving" (auto = sjølv, nomos = lov). For Kant
er autonomi noko av det viktigaste ved å vere menneske.
Kva tyder autonomi?
- Vi er frie, fornuftige vesen som kan tenkje sjølve
- Vi kan sjølve innsjå kva som er riktig og gale gjennom fornuft
- Vi treng ikkje at nokon fortel oss kva som er moralsk -- vi kan
finne det ut sjølve
- Autonomi tyder at vi er ansvarlege for våre eigne val
Menneskeverd (Verdigheit)
Fordi menneske er fornuftige og autonome vesen, har kvart menneske
ein ibuande verdigheit som ikkje kan takast frå dei.
Synet til Kant på verdigheit:
- Kvart menneske har ein verdi som er uendeleg og ubetinga
- Denne verdien er ikkje avhengig av kva du gjer, kven du er, eller
kva du presterer
- Menneske har verdigheit, ikkje pris -- dei kan ikkje bytast ut
eller brukast som varer
- Å handsame nokon uverdig -- gjennom tortur, slaveri, audmjuking --
er alltid gale
Kant og menneskerettane:
Ideane til Kant om menneskeverd og autonomi har hatt direkte innflytelse
på Verdserklæringa til FN om menneskerettane (1948):
Artikkel 1: "Alle menneske er fødde frie og med same menneskeverd
og menneskerettar."
Denne formuleringa speglar filosofien til Kant: kvart menneske har
ein ibuande verdigheit som må respekterast.
Forklar med eigne ord kva Kant meiner med at menneske aldri berre skal brukast som middel, men alltid også som mål. Gi eit døme frå kvardagen.
Innvendingar mot etikken til Kant
Pliktetikken til Kant er innflytelsesrik, men har også blitt kritisert:
1. For rigid?
Kant meinte at lygn alltid er gale -- sjølv om du lyg for å verne
nokon. Kva om ein mordar bankar på døra og spør kvar venen din gøymer
seg? Kant ville sagt at du ikkje bør lyge. Mange synest dette er urimeleg.
2. Ignorerer konsekvensane?
Om ei lita lygn kan redde mange liv, er det då ikkje riktig å lyge?
Kant ville sagt nei -- prinsippet kjem først. Kritikarar meiner vi MÅ
ta omsyn til konsekvensane.
3. Kva med kjensler?
Kant la vekt på fornuft over kjensler. Men er det verkeleg verdlaust å
hjelpe nokon fordi du bryr deg om dei? Mange meiner at medkjensle og
empati har moralsk verdi i seg sjølv.
4. Kva maksime?
Det kan vere vanskeleg å avgjere kva "maksimen" (regelen) bak ei
handling er. Ulike formuleringar kan gi ulike svar.
Forsvaret til Kant:
- Reglar utan unntak gir oss fast grunn å stå på
- Om vi tillèt unntak, kan kven som helst rettferdiggjere kva som helst
- Kjensler er upålitelege -- fornufta er eit sikrare kompass
Kva er ein vanleg kritikk av etikken til Kant?
Oppsummering
Pliktetikken til Kant i korte trekk:
- Nokre handlingar er riktige eller gale i seg sjølve, uavhengig av konsekvensane
- Det kategoriske imperativ (formulering 1): Handle berre slik at du kan ønske
at alle gjer det same
- Det kategoriske imperativ (formulering 2): Aldri bruk menneske berre som middel
- Autonomi: Mennesket er eit fritt, fornuftig vesen som kan gi seg sjølv moralske lover
- Verdigheit: Kvart menneske har ein uendeleg, ubetinga verdi
- Ideane til Kant har inspirert menneskerettane til FN
- Kritikk: For rigid? Ignorerer konsekvensar? Nedvurderer kjensler?
Tenk deg dette dilemmaet: Ein ven spør om du likar den nye frisyren hennar. Du synest han er stygg. Kva ville Kant sagt at du bør gjere? Er du samd med Kant? Grunngi svaret.
Forklar samanhengen mellom filosofien til Kant og menneskerettserklæringa til FN. Kvifor var ideane til Kant viktige for utviklinga av menneskerettane?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.