4.3 Utilitarisme -- nyttefilosofien

Utilitarisme -- nyttefilosofien

Hva om vi kunne måle lykke? Hva om den rette handlingen alltid er den som skaper mest lykke for flest mulig? Denne ideen er kjernen i
utilitarismen -- en av de mest innflytelsesrike etiske teoriene i
historien. Den har påvirket alt fra lovgivning til helseøkonomi.

Jeremy Bentham (1748-1832)

Jeremy Bentham var en britisk filosof og jurist som regnes som
utilitarismens grunnlegger.

Benthams grunnidé:
"Naturen har plassert menneskeheten under to suverene herrer: smerte
og nytelse. Bare de bestemmer hva vi bør gjøre."

Nytteprinsippet (The Greatest Happiness Principle):
- Den rette handlingen er den som produserer størst mulig lykke
for flest mulig berørte
- Lykke = nytelse og fravær av smerte
- Ulykke = smerte og fravær av nytelse
- Alle menneskers lykke teller like mye -- din lykke er ikke viktigere
enn andres

Benthams lykkekalkyle:
Bentham prøvde å lage et system for å beregne hvor mye lykke en handling produserer. Han vurderte:
1. Intensitet -- Hvor sterk er nytelsen/smerten?
2. Varighet -- Hvor lenge varer den?
3. Sikkerhet -- Hvor sannsynlig er det at den oppstår?
4. Nærhet -- Hvor snart kommer den?
5. Fruktbarhet -- Fører den til mer nytelse?
6. Renhet -- Er den fri for smerte?
7. Omfang -- Hvor mange berøres?

Bentham som reformator:
- Kjempet for strafferettsreform -- straff skal forebygge, ikke hevne
- Forkjemper for dyrs rettigheter: "Spørsmålet er ikke om de kan tenke,
men om de kan lide."
- Var for kvinners stemmerett og mot slaveri

John Stuart Mill (1806-1873)

John Stuart Mill var Benthams elev og videreutviklet utilitarismen.
Han var uenig med Bentham på et viktig punkt: ikke all nytelse er lik.

Mill om høyere og lavere nytelser:
- Bentham: All nytelse kan måles i mengde. Å spille dataspill kan gi
like mye lykke som å lese Shakespeare.
- Mill: Noen nytelser er kvalitativt bedre enn andre.
- Høyere nytelser: Intellektuelle, kunstneriske og sosiale gleder
(lese bøker, ha dype samtaler, oppleve kunst)
- Lavere nytelser: Rene kroppslige nytelser (mat, drikke, fysisk behag)
- Mills berømte sitat: "Det er bedre å være et misfornøyd menneske
enn en fornøyd gris."

Mill og frihet:
Mill skrev også "On Liberty" (Om frihet) der han forsvarte ytringsfrihet og individuell frihet:
- Frihet er nødvendig for menneskelig blomstring
- Samfunnet har bare rett til å begrense din frihet for å hindre
skade på andre ("skadeprinsippet")
- Selv upopulære meninger bør beskyttes -- de kan vise seg å stemme

Mill og likestilling:
Mill var en tidlig forkjemper for kvinners rettigheter. Han skrev
"The Subjection of Women" (1869) der han argumenterte for at kvinner bør ha samme rettigheter som menn. Han var gift med Harriet Taylor Mill, som hadde stor innflytelse på hans filosofi.

Utilitarisme i samfunnet i dag

Utilitaristisk tenkning brukes overalt, selv om mange ikke er klar over det:

Helsevesenet:
- QALY (kvalitetsjusterte leveår) brukes for å beregne nytten av
medisinsk behandling
- Begrensede ressurser fordeles slik at flest mulig får mest mulig
helsenytte
- Eksempel: Er det riktig å bruke 10 millioner på én pasient, eller
1 million på ti pasienter?

Politikk og lovgivning:
- Kost-nytte-analyser brukes til å vurdere nye lover og tiltak
- Infrastrukturprosjekter vurderes ut fra nytte for flest mulig
- Klimapolitikk handler om å minimere skade for flest mulig

Pandemi:
- Nedstengning under covid-19: Begrense friheten til alle for å
beskytte de sårbare
- Vaksineprioritering: Hvem bør vaksineres først?
- Utilitaristisk logikk: Gjør det som redder flest liv

Dyrevelferd:
- Peter Singer (moderne utilitarist) argumenterer for at dyr må
inkluderes i lykkeutregningen
- Hvis et dyr kan lide, teller dets lidelse moralsk
- Fabrikk-jordbruk skaper enorm lidelse -- er det rettferdiggjort
av billig mat?

Innvendinger mot utilitarismen

1. Rettigheter og rettferdighet:
Hva om man kan øke den totale lykken ved å ofre en uskyldig person?
Utilitarismen kan i teorien rettferdiggjøre urettferdighet mot enkeltpersoner hvis det gagner flertallet.

2. Kan man måle lykke?
Benthams lykkekalkyle forutsetter at lykke kan måles og sammenlignes.
Men er din lykke sammenlignbar med min? Kan vi virkelig sette tall på følelser?

3. For krevende?
Hvis du alltid skal gjøre det som skaper mest lykke for flest, har du aldri rett til å prioritere deg selv eller dine nærmeste. Peter Singer mener f.eks. at vi bør gi bort det meste vi eier til veldedighet.
Er det rimelig å kreve?

4. Flertallets tyranni:
Hvis 51% av befolkningen ønsker noe som skader 49%, sier utilitarismen at det kan være riktig. Men er det rettferdig at flertallet alltid bestemmer, uansett konsekvensene for mindretallet?

5. Uforutsigbare konsekvenser:
Vi kan aldri helt forutse konsekvensene av våre handlinger. Hvordan kan vi basere moral på noe vi ikke kan vite sikkert?

Utilitaristenes forsvar:
- Rettigheter og regler kan begrunnes utilitaristisk (de skaper mest
lykke på lang sikt)
- Vi trenger ikke perfekt beregning -- et omtrentlig anslag er bedre
enn ingenting
- Alternativet er å ignorere konsekvensene -- er det bedre?

Oppsummering

Utilitarismen i korthet:

- Bentham: Grunnla utilitarismen. Den rette handlingen er den som
skaper mest lykke for flest mulig.
- Mill: Videreutviklet teorien. Noen nytelser er kvalitativt bedre enn andre.
"Det er bedre å være et misfornøyd menneske enn en fornøyd gris."
- Nytteprinsippet: Handle slik at konsekvensene gir størst mulig
total lykke for alle berørte.
- Trikkeproblemet: Et tankeeksperiment som tester vår moralske intuisjon.
- Praktisk bruk: Helsevesen, politikk, klimapolitikk, dyrevelferd.
- Kritikk: Kan rettferdiggjøre urettferdighet, vanskelig å måle lykke,
for krevende, flertallets tyranni.