3.5 Religion, kjønn og likestilling i østlige religioner

Religion, kjønn og likestilling i austlege religionar

Korleis ser hinduismen, buddhismen og sikhismen på kvinner og menn?
Har religionane fremja likestilling, eller har dei medverka til undertrykking?
Som i alle religionar finn vi eit spenningsfelt mellom ideal og praksis,
mellom gamle tekstar og moderne tolking. I dette kapittelet ser vi nærare
på kjønn og likestilling i dei austlege religionane.

Hinduisme: Gudinner og patriarkat

Hinduismen har eit paradoksalt forhold til kjønn: han har mektige gudinner,
men også sterke patriarkalske tradisjonar.

Gudinnene:
- Durga/Kali: Mektige krigargudinne som kjempar mot vondskap
- Lakshmi: Gudinna for velstand og lukke
- Saraswati: Gudinna for kunnskap og kunst
- Shakti: Den feminine urkrafta som driv heile universet
- I shaktisme vert det guddommelege primært tilbede i feminin form

Dei heilage tekstane i hinduismen om kvinner:
- I Vedaene finn vi kvinner som filosofar og visdomslærarar (Gargi, Maitreyi)
- Manus lovbok (ca. 200 f.Kr.) inneheld strenge reglar for kvinner:
"Ei kvinne skal alltid vere underlagd ein mann -- som barn under faren,
som gift under ektemannen, som enkje under sonen."
- Bhagavadgita seier at alle -- uansett kaste og kjønn -- kan nå Gud

Problematiske tradisjonar:
- Sati (enkjeofring): Skikken der enkjer brann seg sjølve på likbålet til
ektemannen. Forboden ved lov, men førekom historisk.
- Medgiftsystem: Familiar betaler medgift til familien til brudgomen.
Kan føre til press og vald mot kvinner.
- Dobbelteffekten av kastesystemet: Kvinner i lågare kastar vert ramma av
både kjønns- og kastediskriminering.

Reformrørsler:
- Ram Mohan Roy (1772-1833): Kjempa mot sati og for utdanninga til kvinner
- Swami Vivekananda: Fremja kvinner som "Shakti" -- den sterkaste krafta
- Moderne hinduistiske feministar tolkar gudinnene som modellar for
kvinneleg styrke og uavhengigheit

Buddhisme: Likskap i teorien, utfordringar i praksis

Buddha var på mange måtar revolusjonerande i synet sitt på kvinner, men
historia til buddhismen viser at likestilling ikkje alltid har vore ei sjølvfølgje.

Synet til Buddha:
- Buddha sa at kvinner kan oppnå oppvakning (nirvana) på lik linje med menn
- Han grunnla ein nonneorden (bhikkhuni sangha), noko som var uvanleg på hans tid
- Fleire av dei fremste elevane til Buddha var kvinner, som Mahapajapati og Khema

Utfordringar i praksis:
- Nonner fekk strengare reglar enn munkar (åtte ekstra reglar, garudhammaer)
- I nokre theravada-land (Sri Lanka, Myanmar, Thailand) vart nonneordenen
avbroten og er framleis omdiskutert
- Nokre buddhistiske tekstar framstiller kvinnekroppen som "ureinare" enn mannskroppen
- I tibetansk buddhisme har menn dominert som lærarar og leiarar

Moderne endringar:
- I 1998 vart theravada-nonnevigslinga gjenoppteken i Sri Lanka og spreidd vidare
- Dalai Lama har uttalt at neste Dalai Lama kan bli ei kvinne
- Vestlege buddhistiske senter har ofte likestilling mellom kjønna
- Jetsunma Tenzin Palmo (britisk-tibetansk nonne) kjempar for
rettane og vedkjenninga til nonner

Mindfulness og kjønn:
- Buddhistisk filosofi seier at "sjølvet" (inkludert kjønnsidentitet) ikkje er fast
- Nokre moderne buddhistar brukar dette perspektivet for å tenkje ope om
kjønn og identitet

Sikhisme: Likskap som kjerneverdi

Sikhismen er den av dei austlege religionane som kanskje har det sterkaste
grunnlaget for likestilling mellom kjønna.

Bodskapen til Guru Nanak:
- "Korleis kan ein kalle kvinner lågare, dei som føder kongar?"
- Guru Nanak fordømde skikkar som sati (enkjeofring) og slørbruk
- Kvinner fekk rett til å leie gudstenester og resitere frå Guru Granth Sahib

Guru Granth Sahib:
- Inneheld hymner skrivne av kvinner
- Brukar feminine bilete for det guddommelege
- Fordømmer diskriminering basert på kjønn

Kvinner i Khalsa:
- Kvinner får etternamnet Kaur ("prinsesse") -- eit sjølvstendig namn,
ikkje avleidd av namnet til ektemannen
- Kvinner kan gå gjennom amrit-seremonien (innviing) på lik linje med menn
- Kvinner ber dei fem K-ane, inkludert kirpan

Utfordringar i praksis:
- Trass dei sterke ideala, har Punjab-regionen hatt problem med
jentediskriminering og kjønnsselektiv abort
- Tradisjonelle kjønnsroller lever vidare i mange sikh-familiar
- Kvinner er underrepresenterte i leiinga av gurdwaraar og sikh-organisasjonar

Moderne sikhar og likestilling:
- Mange sikh-organisasjonar arbeider aktivt for kjønnslikestilling
- Kampen mot jentediskriminering er ei viktig sak for det sikh-samfunnet
- Unge sikhar i diasporaen (inkludert Noreg) jobbar for å realisere
likestillingsideala i religionen i praksis

Ideal vs. røyndom

Ei viktig lærdom frå studiet av kjønn i austlege religionar er at det ofte
er eit gap mellom kva tekstane seier og korleis religionane faktisk vert praktiserte.

Faktorar som påverkar:

- Kultur og tradisjon: Patriarkalske kulturar formar tolkinga av
religiøse tekstar. Religionar vert alltid praktiserte i ein kulturell kontekst.
- Makt og tolkingsmonopol: Kven som tolkar tekstane, påverkar kva dei
"tyder". Ofte har menn hatt monopol på tolking.
- Selektiv lesing: Ein kan velje å framheve dei delane av tekstane som
støttar ens eige syn -- anten det er likestilling eller patriarkat.
- Endring over tid: Religionar er ikkje statiske. Synet på kjønn endrar
seg i takt med samfunnet.

Reformrørsler i alle tre religionar:

I hinduismen, buddhismen og sikhismen finst det aktive rørsler som
kjempar for likestilling:
- Hinduistiske feministar tolkar gudinnetradisjonen som modell for kvinnekraft
- Buddhistiske nonner kjempar for lik vedkjenning med munkar
- Sikh-kvinner arbeider for større representasjon i leiande posisjonar

Felles for alle er at dei finn støtte for likestilling i dei grunnleggjande
tekstane og verdiane til sine eigne religionar.

Når vi diskuterer kjønn og religion, er det viktig å:

- Ikkje generalisere: Ikkje alle hinduar, buddhistar eller sikhar meiner det same om kjønn
- Skilje mellom religion og kultur: Noko av det som vert framstilt som religiøst, er eigentleg kulturelt
- Vedkjenne endring: Religionar er levande tradisjonar som forandrar seg
- Sjå innanfrå: Mange av dei sterkaste røystene for likestilling kjem innanfrå religionane sjølve
- Unngå vestleg overlegenheit: Vestlege samfunn har også utfordringar med likestilling

Oppsummering

Kjønn og likestilling i austlege religionar viser eit samansett bilete:

- Hinduismen har mektige gudinner, men også patriarkalske tradisjonar.
Reformrørsler kjempar for endring.
- Buddhismen gav kvinner tilgang til oppvakning, men nonner har historisk
fått strengare reglar enn munkar. Moderne rørsler arbeider for likskap.
- Sikhismen har likestilling som kjerneverdi, men praksis heng ikkje
alltid etter ideala.
- I alle tre religionar er det eit gap mellom ideal og røyndom
- Reformrørsler innanfrå religionane kjempar for likestilling
- Det er viktig å skilje mellom religion og kultur, og å unngå generalisering