1.5 Kristendom, kjønn og seksualitet

Kristendom, kjønn og seksualitet

Få tema skaper meir debatt innanfor kristendommen i dag enn spørsmål om kjønn og seksualitet. Kan kvinner bli prestar? Kva seier Bibelen om ekteskap? Kan kyrkja velsigne likekjønna par? Svara varierer enormt -- frå svært konservative til svært progressive standpunkt -- og alle partar grunngir synspunkta sine med Bibelen, tradisjonen og fornufta.

I dette kapittelet presenterer vi ulike kristne perspektiv på kjønnsroller, ekteskap, LHBT+-spørsmål og ordinasjon av kvinner. Vi prøver å presentere alle synspunkt sakleg og respektfullt, utan å ta parti.

Kjønnsroller i ulike kristne tradisjonar

Synet på kjønnsroller varierer kraftig mellom ulike kristne kyrkjesamfunn og tradisjonar.

Tradisjonelt/konservativt syn: Mange konservative kristne meiner at Bibelen slår fast ulike roller for menn og kvinner. Dei viser til tekstar som 1. Korintarbrev 11,3 («Hovudet til mannen er Kristus, og hovudet til kvinna er mannen») og Efesarbrevet 5,22--24 (der kvinner blir oppmoda til å underordne seg mennene sine). Ifølgje dette synet er mann og kvinne likeverdige for Gud, men har ulike oppgåver. Mannen har ansvar for å leie, medan kvinna har ei viktig rolle i heimen og familien.

Moderat syn: Mange kristne meiner at tekstane i Bibelen om kjønnsroller må lesast i sin historiske kontekst. Paulus skreiv i eit patriarkalsk samfunn, og påleggja hans handla om å halde orden i kyrkjelydane i den tida. Hovudbodskapen i evangeliet er likeverd -- som i Galatarane 3,28: «Her er ikkje mann og kvinne, for de er alle éin i Kristus Jesus.»

Progressivt syn: Mange kristne i dag meiner at full likestilling mellom kvinner og menn er ein naturleg konsekvens av bodskapen i evangeliet. Dei peikar på at Jesus sjølv behandla kvinner med stor respekt for si tid: han snakka med den samaritanske kvinna (Joh 4), lét kvinner følgje seg som disiplar, og kvinner var dei første vitna til oppstoda.

Praksis varierer: I den katolske og ortodokse kyrkja er presteskapet førebehalde menn. I Den norske kyrkja og mange andre protestantiske kyrkjer kan kvinner ordinerast som prestar og biskopar. Den norske kyrkja fekk sin første kvinnelege prest i 1961 og første kvinnelege biskop i 1993.

Kvinner i Bibelen: Bibelen inneheld eit breitt spekter av kvinneroller. I Det gamle testamentet finn vi sterke kvinneskikkelsar som dommaren Debora (Dommarane 4--5), dronning Ester som redda folket sitt, og Rut som viste uvanleg truskap. I Det nye testamentet var Maria Magdalena ein sentral skikkelse blant etterfølgjarane til Jesus og den første som forkynte oppstoda. Paulus nemner fleire kvinner som medarbeidarar, mellom anna Priska og Junia -- den sistnemnde blir kalla «framifrå blant apostlane» (Rom 16,7). Desse eksempla blir brukte av egalitaristar som prov på at kvinner hadde viktige roller i den tidlege kyrkja.

Kristne feministar: I moderne tid har kristne feministar som Rosemary Radford Ruether, Elisabeth Schüssler Fiorenza og Phyllis Trible argumentert for at den frigjerande bodskapen i Bibelen støttar likestilling. Dei meiner at patriarkalske tekstar reflekterer kulturen i datida, ikkje viljen til Gud, og at kristen teologi må frigjerast frå kjønnsbasert undertrykking.

Ordinasjon av kvinner

Spørsmålet om kvinner kan bli prestar og biskopar er eit av dei mest kontroversielle innanfor kristendommen.

Kyrkjer som ikkje ordinerer kvinner:
- Den katolske kyrkja meiner at berre menn kan ordinerast som prestar, fordi Jesus valde tolv mannlege apostlar, og kyrkja følgjer denne tradisjonen. Pave Johannes Paul II erklærte i 1994 at dette spørsmålet er endeleg avgjort. Kvinner kan likevel ha viktige roller som nonner, teologar, lærarar og lekleiarar.
- Ortodokse kyrkjer har same posisjonen og viser til tradisjonen og apostolisk praksis.
- Mange konservative protestantiske kyrkjer avviser også kvinneleg prestetenesta med tilvising til bibeltekstar som 1. Timoteusbrev 2,12.

Kyrkjer som ordinerer kvinner:
- Den norske kyrkja har ordinert kvinner sidan 1961. I dag er det ikkje lenger kontroversielt i dei fleste norske kyrkjelydar, og kyrkja har hatt fleire kvinnelege biskopar.
- Anglikanske kyrkjer byrja å ordinere kvinner frå 1970-talet, men det er framleis debatt i delar av den anglikanske kommunionen.
- Svenska kyrkan var den første lutherske kyrkja som ordinerte kvinner (1960).

Debatten handlar om: Kva er den eigentlege bodskapen i Bibelen? Er dei tekstane som avgrensar rolla til kvinner, tidsbundne reglar for samfunnet i datida, eller tidlause guddommelege prinsipp? Har tradisjonen same vekt som Bibelen? Og kva med rettferd og likeverd?

Kristendom og LHBT+

Spørsmålet om homofili og plassen til LHBT+-personar i kyrkja er den kanskje mest opphita debatten i kristendommen i dag. Han splittar kyrkjer og kyrkjelydar over heile verda.

Konservativt syn: Mange konservative kristne meiner at Bibelen er tydeleg på at seksuelle forhold berre høyrer heime i ekteskapet mellom mann og kvinne. Dei viser til tekstar som 3. Mosebok 18,22, Romarbrevet 1,26--27 og 1. Korintarbrev 6,9--10. Ifølgje dette synet er homoseksuell praksis synd, men homoseksuelle personar skal behandlast med respekt og kjærleik. Nokre meiner at homofile bør leve i sølibat. Den katolske kyrkja, dei fleste ortodokse kyrkjer og mange evangelikale kyrkjelydar held denne posisjonen.

Progressivt syn: Andre kristne meiner at tekstane i Bibelen om homofili må lesast i sin historiske kontekst. Dei argumenterer for at forfattarane av Bibelen ikkje kjende til det vi i dag forstår som seksuell legning -- ei varig orientering. Kritikken i Bibelen rettar seg mot utnytting og promiskuitet, ikkje mot kjærleiksfulle, likeverdige forhold. Tilhengjarane av dette synet meiner at hovudbodskapen til Jesus om kjærleik, inkludering og likeverd støttar aksept av LHBT+-personar fullt ut.

Mellomposisjonar: Nokre kristne inntek ulike mellomposisjonar -- for eksempel å vere personleg konservative, men akseptere at andre kristne tolkar annleis, eller å skilje mellom aksept av personen og aksept av handlinga.

I Noreg: Den norske kyrkja vedtok i 2017 ein ny vigselsliturgi som gjer det mogleg å vie likekjønna par i kyrkja. Men vedtaket var kontroversielt, og enkeltprestar kan reservere seg mot å utføre slike vigslar. Fleire frikyrkjelege trussamfunn i Noreg held fast ved eit tradisjonelt syn.

Kristne syn på ekteskap og samliv

Ekteskapet har ein sentral plass i kristen tradisjon, men synet på kva ekteskap er og kven som kan gifte seg, varierer.

Tradisjonelt syn: I tradisjonell kristen lære er ekteskapet ei pakt mellom éin mann og éi kvinne, innstifta av Gud. Ekteskapet er ramma for seksuelt samliv og for å oppdra barn. Den katolske kyrkja reknar ekteskapet som eit sakrament og tillèt ikkje skilsmisse (men annullering er mogleg i visse tilfelle). Sambuarskap utan ekteskap blir tradisjonelt sett på som moralsk problematisk.

Liberalt syn: Mange kristne i dag meiner at det viktigaste i eit parforhold er kjærleik, respekt, truskap og gjensidig omsorg -- uavhengig av om paret er gift eller sambuarar, og uavhengig av kjønn. Dei meiner at ekteskapet kan tilpassast nye forståingar av kjærleik og samliv.

Skilsmisse: Jesus uttala seg kritisk om skilsmisse (Markus 10,9: «Det Gud har sett saman, skal menneske ikkje skilje»). Den katolske kyrkja tillèt ikkje skilsmisse, men fråskilde kan få ekteskapet annullert av kyrkja. Dei fleste protestantiske kyrkjer aksepterer skilsmisse som ein smertefull, men nokre gonger nødvendig utveg.

Global spenning: Spørsmål om ekteskap og seksualitet har skapt store spenningar mellom kristne kyrkjer i nord og sør. Mange afrikanske og asiatiske kyrkjer reagerer sterkt mot aksepten vestlege kyrkjer har av likekjønna ekteskap, og det har ført til truslar om splitting i fleire kyrkjesamfunn, som den anglikanske kommunionen.

Oppsummering

Spørsmål om kjønn og seksualitet er blant dei mest debatterte tema i kristendommen i dag. Synet varierer frå konservativt til progressivt, og alle partar grunngir standpunkta sine med Bibelen og tradisjonen.

Når det gjeld kjønnsroller, står komplementarisme (ulike, men likeverdige roller for menn og kvinner) mot egalitarisme (full likestilling). Den katolske og ortodokse kyrkja førebehel presteskapet for menn, medan Den norske kyrkja og mange andre protestantiske kyrkjer ordinerer kvinner.

Når det gjeld LHBT+-spørsmål, meiner konservative kristne at seksuelt samliv høyrer heime i ekteskapet mellom mann og kvinne, medan progressive kristne meiner at kjærleiksfulle, likeverdige forhold mellom personar av same kjønn er foreinlege med bodskapen i evangeliet. Den norske kyrkja har valt å romme begge syn.

Desse spørsmåla skaper spenning mellom kristne kyrkjer i nord og sør, ettersom mange kyrkjer i det globale sør har eit meir konservativt syn enn vestlege kyrkjer. Det er viktig å forstå at det finst ærlege, gjennomtenkte standpunkt på alle sider av desse debattane.