1.4 Kristendom, vitenskap og evolusjon

Kristendom, vitskap og evolusjon

Kan ein tru på Gud og samtidig akseptere vitskap? Er det ein uunngåeleg konflikt mellom tru og fornuft? Eller kan religion og vitskap utfylle kvarandre?

Forholdet mellom kristendom og vitskap er eit av dei mest debatterte tema i vår tid. Spørsmålet om skaping versus evolusjon har vore særleg kontroversielt. Men som vi skal sjå, finst det mange ulike synspunkt blant kristne -- frå dei som meiner at Bibelen og vitskapen er i direkte konflikt, til dei som meiner at dei svarar på heilt ulike spørsmål.

Historisk bakgrunn

Forholdet mellom kristendom og vitskap har ei lang og samansett historie. I mellomalderen var kyrkja ein viktig støttespelar for vitskap -- kloster bevarte antikk kunnskap, og dei første universiteta i Europa blei grunnlagde av kyrkja. Mange av dei største vitskapsfolka i historia var truande kristne.

Galileo-saka: Den mest kjende konflikten er saka mot Galileo Galilei (1564--1642), som hevda at jorda kretsar rundt sola (heliosentrisk verdsbilete). Den katolske kyrkja fordømde dette som kjetteri fordi det tilsynelatande motsa Bibelen. Galileo blei tvinga til å trekkje tilbake påstandane sine i 1633. I 1992 innrømte pave Johannes Paul II at kyrkja hadde gjort feil.

Vitskaplege prestar: Samtidig har mange kristne vore banebrytande vitskapsfolk:
- Gregor Mendel (munk) -- far til genetikken
- Georges Lemaître (katolsk prest) -- føreslo Big Bang-teorien
- Nicolaus Copernicus (kannik) -- det heliosentriske verdsbiletet
- Isaac Newton -- truande kristen som såg vitskapen som å oppdage skaparverket til Gud

Darwin og kristendommen: Då Charles Darwin publiserte Artenes opprinnelse i 1859, blei det sett som ei utfordring av skapingsforteljinga i Bibelen. Nokre kristne reagerte med avvising, medan andre -- allereie i samtida til Darwin -- meinte at evolusjon kunne forståast som metoden til Gud for å skape.

Skapingsforteljingane i Bibelen: Første Mosebok inneheld to skapingsforteljingar. I den første (1. Mos 1,1--2,4a) skaper Gud verda på seks dagar og kviler den sjuande. I den andre (1. Mos 2,4b--25) skaper Gud Adam av jord og Eva av eit ribbein frå Adam. Desse forteljingane har blitt tolka svært ulikt: nokre les dei bokstavleg som historiske skildringar, medan andre les dei som poetiske og teologiske tekstar som handlar om at Gud er skaparen av verda -- utan å seie noko om dei naturvitskaplege detaljane. Faktisk merkar mange teologar seg at dei to forteljingane skildrar skapinga i ulik rekkefølgje, noko som tyder på at dei ikkje er meinte som nøyaktige kronologiar.

Naturteologi: Ein lang kristen tradisjon kalla naturteologi meiner at ein kan sjå at Gud eksisterer gjennom naturen. Thomas Aquinas (1225--1274) argumenterte for at ordenen og venleiken i naturen peikar mot ein intelligent skapar. Denne tradisjonen lever vidare i dag blant kristne vitskapsfolk som ser vitskapleg forsking som ein måte å utforske skaparverket til Gud på.

Fire modellar for forholdet mellom tru og vitskap

Forskarar og teologar har føreslått ulike modellar for korleis religion og vitskap forheld seg til kvarandre:

1. Konfliktmodellen: Religion og vitskap er i grunnleggjande konflikt. Når vitskapen prover noko, må religionen vike. Denne modellen blir forfekta av nokre ateistiske vitskapsfolk (som Richard Dawkins) og av nokre fundamentalistiske kristne (som meiner vitskapen tek feil).

2. Uavhengigheitsmodellen (NOMA): Religion og vitskap handlar om heilt ulike ting og kan ikkje kome i konflikt. Vitskapen svarar på korleis-spørsmål (korleis fungerer naturen?), medan religionen svarar på kvifor-spørsmål (kva er meininga med livet?). Denne modellen blei føreslått av biologen Stephen Jay Gould.

3. Dialogmodellen: Religion og vitskap er ulike, men kan berike kvarandre gjennom samtale. Vitskaplege funn kan utdjupe religiøs forståing, og religiøse spørsmål kan inspirere vitskapleg forsking.

4. Integrasjonsmodellen: Religion og vitskap kan og bør integrerast i eit heilskapleg verdsbilete. Nokre teologar meiner at Gud verkar gjennom lovene til naturen og evolusjon.

Ulike kristne syn på skaping og evolusjon

Blant kristne finst det eit breitt spekter av synspunkt på forholdet mellom skapingsforteljinga i Bibelen og evolusjonsteori:

Ung-jord-kreasjonisme: Bibelen blir lesen bokstavleg. Jorda er ca. 6000--10 000 år gammal, skapt på seks dagar. Evolusjon blir avvist. Denne posisjonen er mest utbreidd blant evangelikale og fundamentalistiske kristne i USA, men finst også i andre land. Organisasjonar som Answers in Genesis driv museum og publiserer litteratur som argumenterer for denne posisjonen.

Intelligent design (ID): Hevdar at visse trekk ved naturen er for komplekse til å ha oppstått gjennom evolusjon åleine og krev ein intelligent designar. ID gir ikkje nødvendigvis designaren namnet Gud, men kritikarar meiner det er kreasjonisme i vitskapleg forkledning. Det store fleirtalet av vitskapsfolk avviser ID som pseudovitskap.

Teistisk evolusjon: Aksepterer evolusjon som den vitskaplege forklaringa på utviklinga av livet, men meiner at Gud står bak prosessen -- anten ved å ha sett han i gang eller ved å leie han. Mange mainline-protestantar, katolikkar og ortodokse kristne inntek denne posisjonen. Organisasjonen BioLogos, grunnlagt av genetikar Francis Collins, fremjar teistisk evolusjon.

Posisjonen til den katolske kyrkja: Pave Frans har uttalt at evolusjon og Big Bang er foreinlege med trua på Gud som skapar. Skapingsforteljinga blir forstått som teologisk (ho fortel at Gud er skapar), ikkje som naturvitskap.

Intelligent design i skulen: På 2000-talet forsøkte ID-tilhengjarar å få teorien inn i naturfagundervisninga i amerikanske skular. I rettssaka Kitzmiller v. Dover (2005) slo ein dommar fast at intelligent design er religiøst, ikkje vitskapleg, og difor ikkje høyrer heime i naturfagsundervisninga.

Scopes-rettssaka (1925): Læraren John Scopes i Tennessee blei tiltalt for å undervise i evolusjon, som var forbode ved lov. Rettssaka blei ein mediasensasjon og symboliserte konflikten mellom tru og vitskap i USA. Debatten lever vidare i visse amerikanske statar.

Det er viktig å merke seg at debatten om kreasjonisme er langt meir intens i USA enn i Noreg og Europa. I Noreg aksepterer dei fleste kristne, inkludert Den norske kyrkja, evolusjonsteori.

Vitskap og tru i dag

I dag er forholdet mellom vitskap og tru eit aktivt debattema. Her er nokre av dei viktigaste diskusjonane:

Kan vitskapen prove eller motbevise at Gud eksisterer? Dei fleste filosofar og vitskapsfolk meiner nei. Vitskaplege metodar kan undersøkje naturen, men spørsmålet om Gud ligg utanfor rekkevidda til vitskapen. Nokre ateistar meiner at vitskapen gjer Gud overflødig som forklaring, medan truande meiner at vitskapen ikkje kan erstatte spørsmål om meining, moral og føremål.

Hjerneforsking og religiøs oppleving: Moderne hjerneforsking kan påvise kva som skjer i hjernen under bøn og meditasjon. Tyder det at religiøse opplevingar «berre» er kjemi? Truande kan innvende at Gud kan verke gjennom hjernen, akkurat som ein komponist verkar gjennom eit instrument.

Kunstig intelligens og verdigheita til mennesket: Nye teknologiar som kunstig intelligens reiser spørsmål som rører ved både vitskap og tru: Kva gjer mennesket unikt? Har mennesket ei sjel? Kan ei maskin bli medviten? Kristne og andre truande bidreg til desse debattane med perspektiv om verdigheita til mennesket og gudsbiletet.

Klima og miljø: Mange kristne engasjerer seg i klimaspørsmål med utgangspunkt i trua på at mennesket har eit forvaltaransvar for skaparverket. Encyklikaen Laudato si' (2015) til pave Frans er eit viktig dokument som knyter klimaansvar til kristen tru.

Oppsummering

Forholdet mellom kristendom og vitskap er samansett og har endra seg gjennom historia. Konfliktar som Galileo-saka er kjende, men mange av dei største vitskapsfolka i historia var truande kristne.

Det finst fire hovudmodellar for forholdet mellom tru og vitskap: konflikt, uavhengigheit, dialog og integrasjon. Blant kristne finst det eit breitt spekter av synspunkt på evolusjon: frå ung-jord-kreasjonisme (bokstavleg lesing av skapingsforteljinga og avvising av evolusjon) til teistisk evolusjon (aksept av evolusjon som metoden til Gud).

I Noreg aksepterer dei fleste kristne, inkludert Den norske kyrkja, evolusjon og ser han som foreinleg med kristen tru. Skapingsforteljinga blir lesen som teologi, ikkje som naturvitskap. Globalt er debatten meir intens, særleg i USA, der kreasjonisme har sterk oppslutning blant evangelikale kristne.

I dag er forholdet mellom tru og vitskap aktuelt i diskusjonar om hjerneforsking, kunstig intelligens, klima og verdigheita til mennesket.