6.2 Livssynshumanisme
Lær om humanismens historie, verdier og syn på mennesket.
Livssynshumanisme
Livssynshumanisme er det mest utbreidde sekulære (ikkje-religiøse) livssynet i Noreg. Det er eit livssyn som set mennesket i sentrum og byggjer på verdiar som fornuft, empati, menneskerettar og vitskap -- utan tru på ein gud eller overnaturlege krefter.
I dette kapittelet skal du lære om kva livssynshumanisme er, korleis det skil seg frå religiøse livssyn, om Human-Etisk Forbund som organisasjon, og om dei humanistiske seremoniane som mange nordmenn deltek i.
Kva er livssynshumanisme?
Livssynshumanisme er eit livssyn som byggjer på desse grunnpilarane:
1. Verdien og verdet til mennesket
Alle menneske har ein indre verdi, uavhengig av kjønn, hudfarge, seksuell orientering, religion eller bakgrunn. Denne verdien treng inga guddommeleg grunngiving -- han følgjer av at vi er menneske med evne til å tenkje, kjenne og handle.
2. Fornuft og vitskap
Humanistar meiner at kunnskap om verda bør baserast på fornuft, vitskap og kritisk tenking -- ikkje på tru, openberring eller autoritetar. Vitskapleg metode er det beste verktøyet vi har for å forstå røyndomen.
3. Etikk utan gudstru
Humanistar meiner at menneske kan skilje mellom rett og gale utan religion. Etikk blir basert på empati (evna til å setje seg inn i situasjonen til andre), fornuft og menneskeleg erfaring. Den gylne regelen -- «gjer mot andre det du vil at andre skal gjere mot deg» -- er eit sentralt humanistisk prinsipp.
4. Fridom og ansvar
Mennesket er fritt til å ta eigne val og forme sitt eige liv. Men med fridomen følgjer ansvar -- vi har ansvar for handlingane våre og for å bidra til eit godt samfunn.
5. Meining utan eit liv etter døden
Dei fleste humanistar trur ikkje på eit liv etter døden. Det tyder at dette livet er det einaste vi har -- og at det difor er viktig å leve det godt, ta vare på kvarandre og skape meining her og no.
Livssynshumanisme er ikkje det same som å vere mot religion. Humanistar meiner at alle menneske har rett til å tru det dei vil, men at religion og stat bør vere åtskilde.
Kva har livssynshumanisme og religiøse livssyn felles, og kva skil dei?
Skilnader: Humanistar baserer seg på fornuft og vitskap, medan religiøse livssyn inkluderer tru på ein gud eller overnaturleg røyndom. Humanistar meiner meining blir skapt av mennesket sjølv, medan religiøse livssyn gjerne ser meining som gitt av Gud. Humanistar trur vanlegvis ikkje på eit liv etter døden.
Kva for ein av desse påstandane stemmer om livssynshumanisme?
Human-Etisk Forbund
Human-Etisk Forbund (HEF) er den største livssynsorganisasjonen for humanistar i Noreg. Organisasjonen vart grunnlagd i 1956 og har i dag rundt 110 000 medlemmer, noko som gjer han til den største organisasjonen i Noreg for menneske med eit sekulært livssyn.
Human-Etisk Forbund arbeider for:
- Livssynsfridom: At alle menneske skal ha rett til å tru -- eller ikkje tru -- det dei vil
- Skilje mellom stat og religion: At staten ikkje skal favorisere nokon bestemt religion eller livssyn
- Humanistiske seremoniar: Å tilby seremoniar ved viktige overgangar i livet (konfirmasjon, namnefest, gravferd)
- Etisk refleksjon: Å fremje etisk tenking og dialog i samfunnet
- Menneskerettar: Å kjempe for menneskerettar nasjonalt og internasjonalt
HEF er ein del av den internasjonale humanistrørsla, med systerorganisasjonar i mange land. Humanists International er den globale paraplyorganisasjonen.
HEF og Den norske kyrkja
Historisk sett har Den norske kyrkja hatt ei spesiell stilling i Noreg. Fram til 2012 var ho ei statskyrkje, og sjølv i dag har ho ei særstilling i Grunnlova. Human-Etisk Forbund har vore ein viktig forkjempar for likebehandling av alle trus- og livssynssamfunn, og for at staten skal vere nøytral i livssynsspørsmål.
Kva arbeider Human-Etisk Forbund for?
Humanistiske seremoniar
Human-Etisk Forbund tilbyr seremoniar ved viktige overgangar i livet. Desse seremoniane har same funksjon som religiøse seremoniar -- å markere viktige hendingar -- men utan religiøst innhald.
Humanistisk konfirmasjon
Den mest kjende humanistiske seremonien er den humanistiske konfirmasjonen. Han er eit alternativ til kyrkjeleg konfirmasjon og er svært populær i Noreg. Kvart år gjennomfører rundt 12 000--13 000 ungdommar humanistisk konfirmasjon, noko som utgjer ca. 20--25 % av alle konfirmantar.
Den humanistiske konfirmasjonen består av:
- Kurssamlingar: Ungdommane deltek på kurs der dei diskuterer etikk, menneskerettar, kritisk tenking, identitet og aktuelle samfunnsspørsmål
- Seremoni: Ei høgtideleg markering der ungdommane stadfestar at dei ønskjer å ta ansvar for eigne val og handlingar
- Fest: Feiring med familie og vener, akkurat som ved kyrkjeleg konfirmasjon
Namnefest (humanistisk dåp)
Namnefest er det humanistiske alternativet til dåp. Det er ein seremoni der barnet blir ønskt velkomen til verda og får namnet sitt. Foreldra og eventuelt fadrar uttrykkjer gode ønske for livet til barnet.
Humanistisk vigselsseremoni
Human-Etisk Forbund har vigselsrett i Noreg og kan gjennomføre bryllaup. Den humanistiske vigselsseremonien er ei høgtideleg markering av kjærleiken mellom to menneske, utan religiøst innhald.
Humanistisk gravferd
Ved eit dødsfall kan HEF gjennomføre ein gravferdsseremoni som hedrar den avdøde med talar, musikk og minne, utan bøn eller religiøse element.
Omtrent kor stor del av norske konfirmantar vel humanistisk konfirmasjon?
Humanismens historie i korte trekk
Humanistiske idéar har djupe røter i europeisk historie:
Antikken (ca. 500 f.Kr.--500 e.Kr.): Greske filosofar som Sokrates, Platon og Aristoteles la grunnlaget for rasjonell tenking og etikk basert på fornuft.
Renessansen (1300--1600-talet): «Atterfødinga» av idéane frå antikken. Tenkjarar som Erasmus av Rotterdam sette mennesket og moglegheitene til mennesket i sentrum. Ordet «humanisme» stammar frå denne perioden.
Opplysningstida (1700-talet): Filosofar som Voltaire, John Locke og Immanuel Kant fremja fornuft, toleranse og menneskerettar. Opplysningstida la grunnlaget for det moderne demokratiet og tanken om universelle menneskerettar.
Moderne humanisme (1800-talet--i dag): Livssynshumanisme som ein medviten livssynstradisjon voks fram på 1800- og 1900-talet. FNs verdserklæring om menneskerettar (1948) er sterkt påverka av humanistiske idéar. I Noreg vart Human-Etisk Forbund grunnlagd i 1956.
Det er viktig å merke seg at «humanisme» som omgrep blir brukt på to måtar: 1) som ein brei kulturell og intellektuell tradisjon (renessansehumanisme), og 2) som eit spesifikt sekulært livssyn (livssynshumanisme). I dette kapittelet snakkar vi hovudsakleg om det siste.
Forklar minst tre sentrale verdiar i livssynshumanismen og gi eit døme på korleis kvar verdi kan kome til uttrykk i praksis.
Samanlikn humanistisk konfirmasjon og kyrkjeleg konfirmasjon. Kva er likt, og kva er forskjellig? Nemn minst to likskapar og to skilnader.
Drøft: «Utan religion mistar menneska grunnlaget for etikk og moral.» Korleis ville ein livssynshumanist svare på denne påstanden? Kva for argument finst for og imot?
Oppsummering
Livssynshumanisme er eit sekulært livssyn som set mennesket i sentrum. Det byggjer på verdiar som menneskeverd, fornuft, vitskap, empati, fridom og ansvar.
Human-Etisk Forbund (HEF) er den største livssynsorganisasjonen i Noreg for humanistar, med rundt 110 000 medlemmer. HEF tilbyr humanistiske seremoniar som konfirmasjon, namnefest, vigselsseremoni og gravferd.
Humanistisk konfirmasjon er svært populær i Noreg og blir vald av ca. 20--25 % av konfirmantane kvart år.
Humanistiske idéar har røter tilbake til antikken og opplysningstida. Livssynshumanisme er ikkje mot religion, men meiner at etikk og meining kan byggje på menneskeleg fornuft og erfaring utan gudstru.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.