6.2 Livssynshumanisme

Et livssyn med mennesket i sentrum

Tenk deg at du blir spurt: «Kan du være et godt menneske uten å tro på Gud?» Mange i Norge ville svart et klart ja -- og det er nettopp utgangspunktet for livssynshumanismen, det mest utbredte sekulære (ikke-religiøse) livssynet i landet.

Livssynshumanisme setter mennesket i sentrum. Det bygger på verdier som menneskeverd, fornuft, vitenskap, empati og menneskerettigheter, men uten tro på en gud eller overnaturlige krefter. En vanlig misforståelse er at humanister er imot religion. Det stemmer ikke. Humanister mener at alle har rett til å tro det de vil, men at religion og stat bør holdes adskilt.

I denne fortellingen skal du møte grunntankene i livssynshumanismen, bli kjent med organisasjonen Human-Etisk Forbund, og se på de humanistiske seremoniene som titusenvis av nordmenn deltar i hvert år.

Grunnpilarene

Hva er det egentlig humanister bygger livssynet sitt på? Vi kan tenke oss fem grunnpilarer.

Den første er menneskets verdi og verdighet. Alle mennesker har en iboende verdi, uavhengig av kjønn, hudfarge, legning, religion eller bakgrunn. Denne verdien trenger ingen guddommelig begrunnelse -- den følger av at vi er mennesker med evne til å tenke, føle og handle.

Den andre er fornuft og vitenskap. Kunnskap om verden bør bygge på fornuft, vitenskap og kritisk tenkning, ikke på tro eller autoriteter. Vitenskapelig metode er det beste verktøyet vi har for å forstå virkeligheten.

Den tredje er etikk uten gudstro. Humanister mener at mennesker kan skille rett fra galt uten religion, basert på empati, fornuft og erfaring. Den gylne regel -- «gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg» -- er et sentralt prinsipp.

Den fjerde er frihet og ansvar. Mennesket er fritt til å forme sitt eget liv, men med friheten følger ansvar, både for egne handlinger og for fellesskapet.

Den femte er mening uten et liv etter døden. De fleste humanister tror ikke at det finnes noe etter døden. Da blir nettopp dette livet desto viktigere -- vi må leve godt, ta vare på hverandre og skape mening her og nå.

Legg merke til at flere av disse pilarene -- som menneskeverd og den gylne regel -- også finnes i religiøse livssyn. Forskjellen ligger i begrunnelsen, ikke nødvendigvis i verdiene selv.

Forbundet og seremoniene

Dersom du skal sette navn på humanismen i Norge, kommer du ikke utenom Human-Etisk Forbund (HEF). Forbundet ble grunnlagt i 1956 og har i dag rundt 110 000 medlemmer, noe som gjør det til Norges største organisasjon for mennesker med et sekulært livssyn. HEF arbeider for livssynsfrihet, for et skille mellom stat og religion, for humanistiske seremonier, for etisk refleksjon i samfunnet og for menneskerettigheter. Forbundet har vært en viktig forkjemper for at staten skal behandle alle tros- og livssynssamfunn likt -- en kamp som henger sammen med at Den norske kirke historisk har hatt en særstilling.

For mange er HEF mest kjent gjennom seremoniene. Disse har samme funksjon som religiøse seremonier -- de markerer viktige overganger -- men uten religiøst innhold. Den mest kjente er den humanistiske konfirmasjonen, et alternativ til kirkelig konfirmasjon. Hvert år velger rundt 12 000 til 13 000 ungdommer denne, omtrent 20 til 25 prosent av alle konfirmanter. Den består av kurssamlinger om etikk, menneskerettigheter, kritisk tenkning og identitet, en høytidelig seremoni, og fest med familie og venner.

HEF tilbyr også navnefest som et alternativ til dåp, der barnet ønskes velkommen og gis sitt navn, humanistisk vigsel for par som vil gifte seg uten religiøst innhold, og humanistisk gravferd som hedrer den avdøde med taler, musikk og minner.

De humanistiske ideene er ikke nye. De har røtter helt tilbake til antikkens greske filosofer, ble løftet fram i renessansen og opplysningstiden, og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948 er sterkt påvirket av humanistisk tenkning. Livssynshumanisme som en bevisst tradisjon vokste fram på 1800- og 1900-tallet.

Oppsummering

I denne fortellingen har du møtt livssynshumanismen -- et sekulært livssyn som setter mennesket i sentrum og bygger på menneskeverd, fornuft, vitenskap, empati, frihet og ansvar. Humanister mener at man kan leve etisk og meningsfullt uten gudstro, og at mening skapes her og nå.

Du ble kjent med Human-Etisk Forbund, grunnlagt i 1956, med rundt 110 000 medlemmer og en sentral rolle i kampen for livssynsfrihet og likebehandling. Forbundet tilbyr humanistiske seremonier: konfirmasjon, navnefest, vigsel og gravferd. Den humanistiske konfirmasjonen er svært utbredt og velges av om lag 20 til 25 prosent av konfirmantene.

Humanistiske ideer er gamle og strekker seg fra antikken, gjennom renessansen og opplysningstiden, fram til vår tids menneskerettigheter. Livssynshumanisme er ikke imot religion, men viser at etikk og mening kan bygge på menneskelig fornuft og erfaring.