5.4 Filosofi og kritisk tenkning
Lær om filosofiens grunnlag og hvordan tenke kritisk og argumentere saklig.
Filosofi og kritisk tenking
Ordet «filosofi» kjem frå gresk og tyder «kjærleik til visdom». Filosofar stiller grunnleggjande spørsmål om tilværet: Kva er sanning? Kva er rettferd? Korleis bør vi leve? Finst det ei meining med livet?
Desse spørsmåla har menneske stilt i tusenvis av år, og dei har ingen enkle svar. Men nettopp det gjer filosofien viktig: han lærer oss å tenkje grundig, stille gode spørsmål og vurdere argument kritisk. I dette kapittelet skal du lære om filosofiens far, Sokrates, om kva god argumentasjon er, og om vanlege feil i tenking som vi alle kan falle i.
Sokrates -- filosofiens far
Sokrates (470--399 f.Kr.) levde i Athen i antikkens Hellas og blir rekna som ein av historias viktigaste filosofar. Det fascinerande med Sokrates er at han aldri skreiv noko sjølv -- alt vi veit om han, kjem frå elevane hans, særleg Platon, som skreiv ned samtalane hans i det vi kallar dialogar.
Sokrates meinte at det viktigaste i livet er å søkje sanning og visdom. Han sa det berømte: «Eg veit at eg ingenting veit» -- eit uttrykk for at ekte visdom byrjar med å innsjå kva ein ikkje veit.
Den sokratiske metoden
Sokrates underviste ikkje ved å halde foredrag. I staden gjekk han rundt i gatene i Athen og stilte folk spørsmål. Gjennom spørsmål og svar avdekte han at folk ofte trudde dei visste mykje, men at oppfatningane deira var dårleg grunngitte.
Denne metoden blir kalla den sokratiske metoden (eller maieutikk, som tyder «jordmorkunst»). Ideen er at vi kan hjelpe folk med å «føde» sine eigne innsikter gjennom å stille gode spørsmål:
1. Start med ein påstand: «Eg veit kva rettferd er!»
2. Still eit spørsmål: «Kan du gi eit døme?»
3. Finn ein motsetnad: «Men kva om dømet ditt òg fører til urett?»
4. Kom djupare: Personen innser at spørsmålet er meir komplisert enn dei trudde
Denne metoden er grunnlaget for kritisk tenking -- evna til å stille spørsmål, vurdere argument og ikkje berre godta påstandar utan vidare.
Den sokratiske metoden er ein måte å nå innsikt på gjennom spørsmål og dialog. I staden for å fortelje folk kva som er sant, stilte Sokrates spørsmål som fekk folk til å tenkje sjølve og oppdage manglar i si eiga argumentasjon.
Korleis kan den sokratiske metoden brukast i ein kvardagssituasjon?
Tenk deg at ein ven seier: «Det er alltid gale å lyge.» I staden for å berre seie deg einig eller ueinig, kan du bruke den sokratiske metoden:
- Du: «Alltid? Kan du tenkje deg ein situasjon der det ville vore gale å seie sanninga?»
- Ven: «Hm ... kanskje viss nokon spør om eit overraskingsselskap for ein annan person?»
- Du: «Så det er greitt å lyge nokre gonger?»
- Ven: «Kanskje ... det er meir komplisert enn eg trudde.»
Gjennom spørsmål har venen din sjølv kome fram til at spørsmålet er meir nyansert enn den opphavlege påstanden. Det er den sokratiske metoden i praksis.
Kva meinte Sokrates då han sa «Eg veit at eg ingenting veit»?
God argumentasjon
I filosofi og kritisk tenking er det viktig å kunne byggje opp gode argument og vurdere andre sine argument. Eit argument er ei rekkje påstandar som skal overtyde om at ein konklusjon er rett.
Eit godt argument har tre delar:
1. Premiss (føresetnader): Påstandar som argumentet byggjer på
2. Grunngiving: Forklaringa av kvifor premissa støttar konklusjonen
3. Konklusjon: Det påstanden forsøkjer å bevise
Døme på eit argument:
- Premiss 1: Alle menneske har rett til å bli handsama med respekt.
- Premiss 2: Mobbing er det motsette av respektfull handsaming.
- Konklusjon: Difor er mobbing gale.
Eit godt argument kjenneteiknast av at:
- Premissa er sanne eller godt grunngitte
- Konklusjonen følgjer logisk frå premissa
- Argumentet tek omsyn til moglege motargument
Fakta, meiningar og argument
Det er viktig å skilje mellom:
- Fakta: Noko som kan stadfestast eller avkreftast, til dømes «Noreg har rundt 5,5 millionar innbyggjarar»
- Meiningar: Personlege vurderingar, til dømes «Noreg er det beste landet å bu i»
- Argument: Grunngitte meiningar, til dømes «Noreg er eit godt land å bu i fordi vi har gratis helsevesen, låg kriminalitet og høg levestandard»
Ei meining utan grunngiving er berre ein påstand. Eit argument gjer påstanden til noko vi kan diskutere og vurdere.
Eit argument er ei samling påstandar der nokre (premissa) blir brukte som grunngiving for ein konklusjon. Eit godt argument har sanne premiss, og konklusjonen følgjer logisk frå dei. Det er viktig å skilje mellom fakta (noko som kan stadfestast), meiningar (personlege vurderingar) og argument (grunngitte meiningar).
Kva skil eit argument frå ei meining?
Logiske feilslutningar
Ei logisk feilslutning er ein feil i argumentasjonen som gjer at konklusjonen ikkje følgjer frå premissa, sjølv om argumentet kan høyrast overtydande ut. Å kjenne til vanlege feilslutningar hjelper deg med å gjennomskode dårlege argument -- både andre sine og dine eigne.
Her er nokre av dei vanlegaste feilslutningane:
1. Personangrep (ad hominem)
I staden for å angripe argumentet, angrip ein personen som fremjar det.
«Du kan ikkje meine noko om klimaendringar -- du er jo berre 13 år!»
Alderen til personen seier ingenting om kvaliteten på argumentet. Eit godt argument er godt uansett kven som fremjar det.
2. Stråmannsargument
Ein forvrengjer argumentet til motstandaren for å gjere det lettare å angripe.
«Du synest vi bør resirkulere meir? Så du meiner at vi skal slutte med all industri og gå tilbake til steinalderen?»
Dette er ei overdriving som ikkje representerer det opphavlege argumentet.
3. Appell til fleirtalet
Ein hevdar at noko er rett berre fordi mange meiner det.
«Alle i klassen snik på bussen, så det må jo vere greitt.»
At mange gjer noko, tyder ikkje at det er rett.
4. Falskt dilemma
Ein presenterer berre to alternativ, sjølv om det finst fleire.
«Anten er du med oss, eller så er du mot oss.»
Røynda har ofte mange nyansar og mellomposisjonar.
5. Appell til autoritet
Ein brukar statusen til ein person som bevis, sjølv når personen ikkje er ekspert på temaet.
«Ein kjend fotballspelar seier at dette kosttilskotet verkar, så då må det jo stemme.»
At nokon er kjend, tyder ikkje at dei har kompetanse på alle område.
Ei logisk feilslutning er ein feil i argumentasjonen som gjer at konklusjonen ikkje nødvendigvis følgjer frå premissa. Vanlege feilslutningar inkluderer personangrep (å angripe personen i staden for argumentet), stråmannsargument (å forvrengje synet til motstandaren), appell til fleirtalet (noko er rett fordi mange meiner det), falskt dilemma (berre to alternativ blir presenterte) og feil bruk av autoritet.
«Læraren seier at vi bør lese meir. Men læraren vart sett på kino i helga i staden for å lese. Difor treng ikkje vi heller å lese.»
Kva feilslutning er dette?
Dette er eit personangrep (ad hominem). I staden for å vurdere argumentet for lesing (som kan vere godt grunngitt), angrip ein læraren for ikkje å leve opp til sitt eige råd. At læraren gjekk på kino, seier ingenting om hvorvidt argumentet for å lese meir er rett eller gale. Eit argument skal vurderast på si eiga styrke, uavhengig av kven som fremjar det.
«Alle dei kule elevane meiner at det er greitt å skulke gym. Altså er det greitt å skulke gym.» Kva logisk feilslutning er dette?
Kritisk tenking i kvardagen
Kritisk tenking tyder ikkje å vere negativ eller mistenksam mot alt. Det tyder å tenkje grundig, stille spørsmål og vurdere informasjon før du godtek henne.
I ei verd full av informasjon -- nyheiter, sosiale medium, reklame, påverknad frå vener -- er kritisk tenking viktigare enn nokon gong. Her er nokre verktøy for kritisk tenking:
Spørsmål du bør stille deg
1. Er dette sant? Kva er kjeldene? Er påstanden dokumentert?
2. Kven seier dette? Har personen kompetanse? Har dei nokon eigeninteresse?
3. Kva er argumentet? Er det logisk? Byggjer konklusjonen på premissa?
4. Finst det andre synspunkt? Har eg høyrt motargumenta?
5. Er dette ei feilslutning? Blir det brukt personangrep, stråmenn, appell til fleirtal eller andre logiske feil?
Kritisk tenking og sosiale medium
Sosiale medium gjer det spesielt viktig å tenkje kritisk. Informasjon spreier seg raskt, ofte utan kjeldesjekk. Algoritmar viser deg innhald som stadfestar det du allereie trur (filterboble). Influensarar fremjar produkt dei er betalte for å tilrå. Falske nyheiter kan sjå ekte ut.
Å øve på kritisk tenking tyder ikkje at du skal tvile på alt, men at du skal ta deg tid til å tenkje før du godtek, deler eller handlar på informasjon.
Les følgjande påstandar og identifiser kva logisk feilslutning kvar av dei inneheld:
a) «Du er vegetarianar? Då meiner du vel at vi skal la alle husdyra springe fritt og øydeleggje all matjorda?»
b) «Anten er du einig med meg om at leksene bør avskaffast, eller så er du for at elevar skal ha eit ulukkeleg liv.»
Bruk den sokratiske metoden på følgjande påstand: «Det er alltid best å følgje fleirtalet.» Still minst tre spørsmål som utfordrar denne påstanden, og forklar kva spørsmåla avdekkjer.
Drøft: Kvifor er kritisk tenking viktig i ei tid med sosiale medium? Gi minst to konkrete døme på situasjonar der kritisk tenking kan verne deg mot feilinformasjon eller dårlege avgjerder.
Oppsummering
Sokrates (470--399 f.Kr.) blir rekna som filosofiens far. Han brukte den sokratiske metoden -- å stille spørsmål for å hjelpe folk med å tenkje sjølve og oppdage manglar i eigne argument.
Eit argument består av premiss og ein konklusjon. Eit godt argument har sanne premiss og ein konklusjon som følgjer logisk frå dei.
Logiske feilslutningar er feil i argumentasjonen som gjer at konklusjonen ikkje følgjer frå premissa. Vanlege feilslutningar er personangrep, stråmannsargument, appell til fleirtalet, falskt dilemma og feil bruk av autoritet.
Kritisk tenking tyder å tenkje grundig, stille spørsmål og vurdere informasjon før ein godtek henne. I ei tid med sosiale medium og rask informasjonsspreiing er kritisk tenking viktigare enn nokon gong.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.