5.5 Etiske dilemmaer i hverdagen

Etiske dilemmaer i hverdagen

I de forrige kapitlene har du lært om fire etiske teorier: konsekvensetikk, pliktetikk, dydsetikk og sinnelagsetikk. Du har også lært om filosofi og kritisk tenkning. Nå er det tid for å bruke disse verktøyene på ekte dilemmaer -- situasjoner der det ikke finnes et opplagt «riktig svar».

Et etisk dilemma oppstår når du står overfor et valg der ulike verdier, regler eller hensyn trekker i ulike retninger. Det som gjør dilemmaer vanskelige, er nettopp at det finnes gode grunner for flere alternativer.

I dette kapittelet skal du møte dilemmaer knyttet til hverdagen din: ærlighet og løgn, sosiale medier, vennskap, rettferdighet og ansvar. Du skal øve på å analysere dilemmaer systematisk ved hjelp av det du har lært.

Slik analyserer du et etisk dilemma

Når du møter et etisk dilemma, kan du bruke følgende fremgangsmåte:

Steg 1: Beskriv situasjonen. Hva har skjedd? Hvem er involvert? Hvilke valg finnes?

Steg 2: Identifiser verdiene som kolliderer. Hvilke verdier eller prinsipper trekker i ulike retninger? (F.eks. ærlighet mot lojalitet, rettferdighet mot barmhjertighet)

Steg 3: Analyser med etiske teorier.
- Konsekvensetikk: Hva gir best konsekvenser totalt sett?
- Pliktetikk: Finnes det regler eller prinsipper som bør gjelde uansett?
- Dydsetikk: Hva ville et godt og klokt menneske gjøre?
- Sinnelagsetikk: Hva er den riktige hensikten eller motivasjonen?

Steg 4: Vurder og ta stilling. Hva mener du er riktig, og hvorfor? Vær ærlig om at du kanskje ikke har det perfekte svaret.

Denne metoden hjelper deg å tenke grundig i stedet for bare å handle på impuls.

Dilemma 1: Ærlighet og vennskap

Sara har stått opp foran hele klassen og fremført et dikt hun er veldig stolt av. Etterpå spør hun deg: «Hva synes du? Var det bra?» Du synes ærlig talt at diktet var ganske dårlig og at fremføringen var nervøs. Men Sara har øvd i ukevis og ser virkelig spent ut på svaret ditt.

Verdier som kolliderer: Ærlighet mot vennlighet/omsorg

Analyse med etiske teorier:

Konsekvensetikk: Hva gir best konsekvenser? Å si at diktet var dårlig kan gjøre Sara lei seg og ødelegge selvtilliten hennes. Å si at det var bra kan gjøre henne glad nå, men hun lærer ikke å bli bedre. Kanskje den beste konsekvensen er en mellomting: gi ærlig, men vennlig tilbakemelding.

Pliktetikk: Har du plikt til å være ærlig? Ja. Men har du også plikt til å ikke skade en venn unødvendig? Også ja. Kant ville kanskje sagt at du bør være ærlig, men at måten du gjør det på, er viktig.

Dydsetikk: Hva ville et godt menneske gjøre? En person med dydene vennlighet og ærlighet ville finne en balanse -- den gylne middelvei mellom brutal ærlighet og tom smiger.

Sinnelagsetikk: Er hensikten din å hjelpe Sara, eller å gjøre deg selv ærlig? Hvis motivet er omsorg, er det lettere å finne riktig tone.

Dette dilemmaet viser at etiske spørsmål ofte ikke handler om enten/eller, men om hvordan du gjør noe.

Dilemma 2: Sosiale medier og personvern

Du er på fest med venner, og noen tar et morsomt bilde av deg der du ser litt tullete ut. Bildet blir lagt ut på sosiale medier uten at du har gitt samtykke. Det får mange likes. Du synes det er litt flaut, men vennen din synes det er morsomt og vil ikke slette det.

Verdier som kolliderer: Humor og fellesskap mot personvern og respekt

Analyse med etiske teorier:

Konsekvensetikk: Mange har det gøy med bildet (positiv konsekvens for mange). Men du føler deg ukomfortabel (negativ konsekvens for deg). Er din ubehag viktigere enn andres moro? Konsekvensetikken kan trekke i begge retninger her.

Pliktetikk: Kants kategoriske imperativ: Kan vennen din ville at alle skal dele bilder av andre uten samtykke? Sannsynligvis ikke -- han ville heller ikke likt det selv. Pliktetikken peker klart mot at samtykke er nødvendig.

Dydsetikk: En god venn viser respekt for andres grenser. Å publisere bilder av noen uten samtykke viser mangel på respekt, selv om det er ment humoristisk.

Sinnelagsetikk: Vennen mente det nok bare morsomt, ikke vondt. Men god hensikt endrer ikke det faktum at handlingen krenker personvernet ditt.

Dette dilemmaet er svært relevant i dagens digitale hverdag. I Norge har vi også lover som beskytter personvernet -- åndsverkloven sier at man må ha samtykke for å publisere bilder av andre.

Dilemma 3: Rettferdighet og regelbrudd

Du jobber med et gruppearbeid i samfunnsfag. Det er tre i gruppen: du, Amina og Jonas. Du og Amina gjør mesteparten av jobben, mens Jonas bidrar lite og spiller på mobilen. Læreren gir dere karakter som gruppe. Dere får 5, og Jonas får den samme karakteren som dere, selv om han knapt har bidratt.

Verdier som kolliderer: Rettferdighet (alle bør få karakter etter innsats) mot fellesskap og samarbeid (gruppen lykkes sammen)

Analyse med etiske teorier:

Konsekvensetikk: Hva gir best konsekvenser? Å si fra til læreren kan gjøre at Jonas får dårligere karakter (kanskje rettferdig), men det kan også skape konflikter i klassen. Å la det gå kan gjøre at Jonas fortsetter å snylte.

Pliktetikk: Er det en plikt å si fra om urettferdighet? Mange ville si ja. Men har du også en plikt til lojalitet mot gruppemedlemmer?

Dydsetikk: En rettferdig person ville reagere på at noen får belønning uten innsats. Men en klok person ville kanskje prøve å snakke med Jonas direkte først, i stedet for å gå rett til læreren.

Dette dilemmaet handler om rettferdighet -- et tema som er viktig både i skolen og i samfunnet.

Dilemma 4: Å finne penger

Du finner en lommebok på bussen med 2000 kroner i kontanter og et førerkort. Du vet hvem som eier lommeboken. Du trenger sårt penger til en ny mobiltelefon som alle vennene dine har.

Verdier som kolliderer: Egeninteresse mot ærlighet og rettferdighet

Dette dilemmaet er kanskje enklere enn de forrige -- de fleste vil si at du bør levere lommeboken tilbake. Men det er likevel verdt å analysere hvorfor:

Konsekvensetikk: Eieren mister 2000 kroner og viktige kort. Din gevinst (ny mobil) veier neppe opp for deres tap. Dessuten ville du følt deg dårlig etterpå.

Pliktetikk: Kan du ville at alle skal beholde ting de finner? Nei -- da ville du selv tape neste gang du mister noe. Regelen «levér tilbake det du finner» fungerer som allmenn lov.

Dydsetikk: En ærlig og rettferdig person leverer tilbake lommeboken. Å beholde den ville vise mangel på to viktige dyder.

Sinnelagsetikk: Hvis du leverer tilbake lommeboken fordi du genuint mener det er riktig, handler du med godt sinnelag. Hvis du bare gjør det fordi du er redd for å bli tatt, er motivet svakere.

Selvom dette kan virke opplagt, er det et godt eksempel på at alle fire etiske teorier peker i samme retning.

Dilemma 5: Mobbing og lojalitet

Du hører at noen i vennegjengen din mobber en elev fra en annen klasse på gruppechatten. De sender stygge meldinger og lager memes av eleven. Du synes det er feil, men du er redd for at vennene dine vil ekskludere deg fra gruppen hvis du sier fra.

Verdier som kolliderer: Lojalitet til venner mot rettferdighet og omsorg for den som mobbes

Dette er et av de vanskeligste dilemmaene for ungdom, fordi presset fra venner kan føles overveldende. Men la oss se hva de etiske teoriene sier:

Konsekvensetikk: Konsekvensene for den som mobbes er alvorlige -- mobbing kan føre til angst, depresjon og ensomhet. Konsekvensene for deg av å si fra kan være ubehagelige (midlertidig utestengelse), men er mye mindre alvorlige. Totalt sett gir det best konsekvenser å si fra.

Pliktetikk: Kan du ville at alle skal tie om mobbing for å beskytte vennskapene sine? Nei -- da ville mobbing fortsette uhindret. Å si fra er en moralsk plikt.

Dydsetikk: Å si fra krever mot -- en av Aristoteles' fire kardinaldyder. Feighet (å tie fordi det er lettest) er det motsatte av dydsetikkens ideal.

Sinnelagsetikk: Hvis du tier fordi du er redd (egoistisk motiv), handler du ikke med godt sinnelag. Å si fra med motivet å beskytte den som mobbes, er en handling med god hensikt.

Alle fire teoriene peker mot at du bør handle -- men hvordan du gjør det, kan variere. Du kan snakke direkte med vennene, snakke med en voksen, eller støtte den som mobbes på andre måter.

Oppsummering

Et etisk dilemma er en situasjon der ulike verdier, regler eller hensyn trekker i ulike retninger. For å analysere et dilemma kan du: 1) beskrive situasjonen, 2) identifisere verdiene som kolliderer, 3) analysere med etiske teorier, og 4) ta stilling.

I dette kapittelet har du sett dilemmaer om ærlighet og vennskap, sosiale medier og personvern, rettferdighet i gruppearbeid, å finne penger, og mobbing og lojalitet.

De fire etiske teoriene -- konsekvensetikk, pliktetikk, dydsetikk og sinnelagsetikk -- gir ulike perspektiver på samme situasjon. Noen ganger peker de i samme retning, andre ganger gir de ulike svar. Det viktigste er å tenke grundig, vurdere ulike sider av saken, og ta et valg du kan stå for.