5.5 Etiske dilemmaer i hverdagen

Når det ikke finnes et fasitsvar

Du har lært om fire etiske teorier -- konsekvensetikk, pliktetikk, dydsetikk og sinnelagsetikk -- og om filosofi og kritisk tenkning. Men teori er én ting; virkeligheten er noe annet. Nå er tiden inne for å bruke verktøyene på ekte situasjoner der det ikke finnes et opplagt «riktig svar».

Et etisk dilemma oppstår når du står overfor et valg der ulike verdier, regler eller hensyn trekker i hver sin retning. Det som gjør dilemmaer vanskelige, er nettopp at det finnes gode grunner for flere alternativer. Du kan ikke velge ett alternativ uten å gi opp noe verdifullt.

I denne fortellingen skal du møte dilemmaer rett fra din egen hverdag -- om ærlighet og vennskap, om sosiale medier og personvern, om rettferdighet, og om det vanskeligste av alt: mobbing og lojalitet. Underveis skal du øve på å analysere dilemmaer systematisk ved hjelp av alt du har lært.

Slik analyserer du et dilemma

Før vi kaster oss ut i situasjonene, trenger vi en framgangsmåte. Når du møter et etisk dilemma, kan du gå fram i fire steg.

Steg 1: Beskriv situasjonen. Hva har skjedd? Hvem er involvert? Hvilke valg finnes? Steg 2: Identifiser verdiene som kolliderer. Hvilke verdier eller prinsipper trekker i ulike retninger -- for eksempel ærlighet mot lojalitet, eller rettferdighet mot barmhjertighet?

Steg 3: Analyser med de etiske teoriene. Konsekvensetikken spør: Hva gir best konsekvenser totalt sett? Pliktetikken spør: Finnes det regler eller prinsipper som bør gjelde uansett? Dydsetikken spør: Hva ville et godt og klokt menneske gjøre? Og sinnelagsetikken spør: Hva er den riktige hensikten? Steg 4: Vurder og ta stilling. Hva mener du er riktig, og hvorfor? Og vær ærlig om at du kanskje ikke har det perfekte svaret.

Denne metoden hjelper deg å tenke grundig i stedet for bare å handle på impuls. La oss prøve den på noen ekte dilemmaer.

Dilemma: ærlighet og vennskap

Sara har akkurat fremført et dikt foran hele klassen, et dikt hun har øvd på i ukevis og er veldig stolt av. Etterpå spør hun deg: «Hva synes du? Var det bra?» Ærlig talt synes du diktet var ganske dårlig og fremføringen nervøs. Men Sara ser så spent ut på svaret ditt. Her kolliderer to verdier: ærlighet mot vennlighet og omsorg.

La oss analysere. Konsekvensetikken spør hva som gir best følger: å si rett ut at det var dårlig, kan knuse selvtilliten hennes, men å si at det var fantastisk, hjelper henne ikke å bli bedre. Kanskje den beste konsekvensen er en mellomting -- ærlig, men vennlig. Pliktetikken minner om at du har plikt både til å være ærlig og til ikke å skade en venn unødvendig; Kant ville sagt at du bør være ærlig, men at måten du gjør det på, er viktig. Dydsetikken spør hva et godt menneske ville gjort: en person med dydene vennlighet og ærlighet ville funnet den gylne middelvei mellom brutal ærlighet og tom smiger. Og sinnelagsetikken spør om hensikten din er å hjelpe Sara eller bare å være «ærlig» for din egen del.

Et godt svar kunne vært: «Det var modig av deg å stå foran hele klassen, og du hadde noen fine formuleringer. Vil du, kan jeg hjelpe deg å gjøre det enda bedre neste gang?» Det er ærlig, vennlig og konstruktivt -- den gylne middelvei. Dette dilemmaet viser at etikk ofte ikke handler om enten/eller, men om hvordan du gjør noe.

Dilemma: sosiale medier og personvern

Du er på fest, og noen tar et morsomt bilde av deg der du ser litt tullete ut. Bildet legges ut på sosiale medier uten at du har gitt samtykke, og får mange likes. Du synes det er flaut, men vennen din synes det er morsomt og vil ikke slette det. Her kolliderer humor og fellesskap mot personvern og respekt.

Konsekvensetikken trekker i begge retninger: mange har det gøy med bildet, men du føler deg ukomfortabel -- er din ubehag viktigere enn andres moro? Pliktetikken er klarere: kan vennen din ville at alle skal dele bilder av andre uten samtykke? Neppe -- han ville heller ikke likt det selv. Kants kategoriske imperativ peker tydelig mot at samtykke er nødvendig. Dydsetikken minner om at en god venn viser respekt for andres grenser, og sinnelagsetikken erkjenner at vennen nok bare mente det morsomt, men at god hensikt ikke endrer at handlingen krenker personvernet ditt.

Dette dilemmaet er svært relevant i dagens digitale hverdag. Det er også verdt å vite at vi i Norge har lover som beskytter personvernet -- åndsverkloven sier at man som hovedregel må ha samtykke for å publisere bilder av andre. Etikk og jus peker her i samme retning.

Dilemma: mobbing og lojalitet

Til slutt det vanskeligste dilemmaet av alle. Du hører at noen i vennegjengen din mobber en elev fra en annen klasse på gruppechatten -- de sender stygge meldinger og lager memes. Du synes det er feil, men du er redd for at vennene dine vil ekskludere deg hvis du sier fra. Her kolliderer lojalitet til vennene mot rettferdighet og omsorg for den som mobbes.

Dette er kanskje det vanskeligste for ungdom, fordi presset fra venner kan føles overveldende. Men la oss se hva teoriene sier. Konsekvensetikken: konsekvensene for den som mobbes, er alvorlige -- mobbing kan føre til angst, depresjon og ensomhet. Konsekvensene for deg av å si fra, kan være ubehagelige, men er mye mindre alvorlige. Totalt sett gir det best konsekvenser å si fra. Pliktetikken: kan du ville at alle skal tie om mobbing for å beskytte vennskapene sine? Nei -- da ville mobbing fortsette uhindret. Å si fra er en moralsk plikt. Dydsetikken: å si fra krever mot, en av Aristoteles' kardinaldyder; å tie fordi det er lettest, er feighet -- det motsatte av idealet. Sinnelagsetikken: tier du fordi du er redd, handler du av et egoistisk motiv; å si fra for å beskytte den som mobbes, er en handling med god hensikt.

Legg merke til at alle fire teoriene peker mot at du bør handle. Men hvordan du gjør det, kan variere -- du kan snakke direkte med vennene, snakke med en voksen, eller støtte den som mobbes på andre måter. Dette er et godt eksempel på et dilemma der det etiske svaret er tydelig, selv om handlingen krever mot. Det samme gjelder forresten et enklere dilemma: finner du en lommebok med 2000 kroner og vet hvem eieren er, peker alle fire teoriene mot å levere den tilbake.

Oppsummering

Et etisk dilemma er en situasjon der ulike verdier, regler eller hensyn trekker i ulike retninger. For å analysere et dilemma kan du: 1) beskrive situasjonen, 2) identifisere verdiene som kolliderer, 3) analysere med de etiske teoriene, og 4) ta stilling.

I denne fortellingen har du sett dilemmaer om ærlighet og vennskap, sosiale medier og personvern, og mobbing og lojalitet. De fire etiske teoriene -- konsekvensetikk, pliktetikk, dydsetikk og sinnelagsetikk -- gir ulike perspektiver på samme situasjon. Noen ganger peker de i samme retning, andre ganger gir de ulike svar.

Det viktigste er å tenke grundig, vurdere ulike sider av saken, og ta et valg du kan stå for.