5.2 Konsekvensetikk og pliktetikk
Lær om to sentrale etiske teorier og hvordan de kan brukes til å vurdere handlinger.
Konsekvensetikk og pliktetikk
Når vi står overfor eit vanskeleg val, finst det ulike måtar å tenkje på. Bør vi vurdere kva som gir best resultat? Eller finst det reglar vi alltid bør følgje, uansett konsekvensar?
I dette kapittelet skal du lære om to av dei viktigaste etiske teoriane: konsekvensetikk (òg kalla utilitarisme) og pliktetikk. Desse to tilnærmingane gir ofte ulike svar på same etiske spørsmål, og ved å forstå begge får du betre verktøy til å tenkje gjennom vanskelege dilemma.
Konsekvensetikk (utilitarisme)
Konsekvensetikk er ein etisk teori som seier at ei handling er rett viss ho fører til gode konsekvensar, og gal viss ho fører til dårlege konsekvensar. Det som tel, er altså resultatet av handlinga -- ikkje hensikta eller regelen bak.
Den mest kjende forma for konsekvensetikk er utilitarisme, utvikla av dei britiske filosofane Jeremy Bentham (1748--1832) og John Stuart Mill (1806--1873). Grunnprinsippet i utilitarismen er:
> «Størst mogleg lykke for flest mogleg.»
Dette tyder at den handlinga som skaper mest lykke (eller minst liding) totalt sett, er den rette handlinga. Alle som blir påverka av handlinga, tel like mykje -- di eiga lykke er ikkje viktigare enn andre si.
Jeremy Bentham meinte at vi kunne rekne ut lykke nesten matematisk: telje opp all glede og all smerte som ei handling fører til, og velje det alternativet som gir mest glede totalt. John Stuart Mill var delvis einig, men la til at nokre typar lykke er kvalitativt betre enn andre -- til dømes at intellektuell glede er meir verdt enn fysisk nyting.
Styrkar ved konsekvensetikk
- Han er praktisk og resultatorientert
- Han tek omsyn til alle som blir påverka av ei handling
- Han er fleksibel -- han tilpassar seg situasjonen
Veikskapar ved konsekvensetikk
- Det kan vere vanskeleg å føresjå alle konsekvensar
- Han kan rettferdiggjere urettferdige handlingar viss resultatet er godt nok (t.d. å ofre éin person for å redde mange)
- Han kan oversjå individet sine rettar viss fleirtalet tener på det
Ein laus trikk er i ferd med å køyre over fem personar som er bundne fast til skinnene. Du står ved ein spak og kan styre trikken over til eit sidespor, der det ligg éin person bunden fast. Kva bør du gjere?
Ifølgje konsekvensetikk bør du dra i spaken og styre trikken over til sidesporet. Grunngivinga er enkel: det er betre at éin person døyr enn at fem personar døyr. Handlinga som gir minst liding totalt sett, er den rette. Men mange føler at det er noko gale med å aktivt velje å drepe nokon, sjølv om det reddar fleire liv. Denne magekjensla peikar mot argumenta til pliktetikken -- at nokre handlingar er gale i seg sjølve, uansett konsekvensar.
Kva er grunnprinsippet i utilitarismen?
Kven av desse er kjend som ein av grunnleggjarane av utilitarismen?
Pliktetikk
Pliktetikk tek eit heilt anna utgangspunkt enn konsekvensetikk. I staden for å sjå på konsekvensane av ei handling, spør pliktetikken: Finst det reglar eller plikter som vi alltid bør følgje, uansett kva konsekvensane blir?
Den viktigaste pliktetikaren er den tyske filosofen Immanuel Kant (1724--1804). Kant meinte at nokre handlingar er rette eller gale i seg sjølve -- uavhengig av konsekvensane. Det avgjerande er ikkje kva som skjer etterpå, men om handlinga er i tråd med moralske prinsipp.
Kant utvikla det han kalla det kategoriske imperativ, som er ein test for å avgjere om ei handling er moralsk rett. Det kategoriske imperativ har fleire formuleringar, men dei to viktigaste er:
1. Universaliseringsformelen
> «Handle berre etter den regelen som du samtidig kan ville skal bli ei allmenn lov.»
Dette tyder: Før du handlar, spør deg sjølv -- kva om alle gjorde dette? Kan du ville at regelen bak handlinga di skulle gjelde for alle, alltid? Viss svaret er nei, er handlinga gal.
Til dømes: Kan du ville at alle skal lyge når det passar dei? Nei, for då ville ingen tru på kvarandre, og løgn ville miste meininga si. Altså er løgn alltid gale ifølgje Kant.
2. Mennesket som mål i seg sjølv
> «Handle slik at du alltid handsamar menneskeslekta, anten i din eigen person eller i kvar annan, som eit mål i seg sjølv, og aldri berre som eit middel.»
Dette tyder at du aldri skal bruke andre menneske berre som verktøy for å oppnå noko. Alle menneske har ein ibuande verdigheit som må respekterast.
Styrkar ved pliktetikk
- Han vernar individet sine rettar uansett kva fleirtalet meiner
- Han gir klare reglar som er lette å følgje
- Han tek menneskeverdet på alvor
Veikskapar ved pliktetikk
- Han kan vere rigid -- nokre gonger kan det verke feil å følgje ein regel uansett konsekvensar
- Kva gjer ein når to plikter kolliderer (til dømes plikta til å vere ærleg og plikta til å verne ein ven)?
- Han tek ikkje omsyn til konsekvensane, noko som av og til kan føre til dårlege utfall
Det kategoriske imperativ er Kants test for om ei handling er moralsk rett. Den viktigaste formuleringa er: «Handle berre etter den regelen som du samtidig kan ville skal bli ei allmenn lov.» Det tyder: Kva om alle gjorde dette? Viss du ikkje kan ville at alle handlar slik, er handlinga gal.
Under andre verdskrigen skjulte nokre nordmenn jødiske flyktningar i heimane sine. Når nazistane kom og spurde: «Skjuler de nokon her?» -- var det rett å lyge?
Her gir dei to etiske teoriane ulike svar:
Konsekvensetikk: Ja, det er rett å lyge. Konsekvensane av å fortelje sanninga (at flyktningane blir funne og drepne) er mykje verre enn konsekvensane av å lyge (at flyktningane overlever). Den handlinga som gir minst liding totalt, er å lyge.
Pliktetikk (Kant): Her oppstår det eit dilemma. Kant meinte at løgn alltid er gale -- du kan ikkje ville at alle skal lyge. Men dei fleste pliktetikarar i dag vil seie at plikta til å verne uskuldige menneskeliv veg tyngre enn plikta til å snakke sant. Dette viser at sjølv strenge reglar nokre gonger kan kollidere.
Ifølgje Kants kategoriske imperativ: Korleis testar du om ei handling er moralsk rett?
Konsekvensetikk vs. pliktetikk -- ei samanlikning
| Konsekvensetikk | Pliktetikk | |
|---|---|---|
| Kva tel? | Konsekvensane av handlinga | Regelen/prinsippet bak handlinga |
| Grunnspørsmål | «Kva gir best resultat?» | «Kva regel bør vi følgje?» |
| Viktig filosof | Jeremy Bentham, John Stuart Mill | Immanuel Kant |
| Styrke | Fleksibel og praktisk | Vernar individet sine rettar |
| Veikskap | Kan ofre individet for fleirtalet | Kan vere rigid og urealistisk |
| Døme | «Lyg for å redde eit liv -- konsekvensane er gode» | «Løgn er alltid gale -- regelen gjeld uansett» |
Dei fleste menneske brukar element frå begge teoriane i kvardagen. Nokre gonger tenkjer vi mest på konsekvensane (konsekvensetikk), andre gonger held vi fast ved prinsipp vi meiner er ufråvikelege (pliktetikk). Ein moden etisk tenkjar kjenner til begge tilnærmingane og kan bruke dei som verktøy i ulike situasjonar.
Les følgjande dilemma og analyser det med BÅDE konsekvensetikk og pliktetikk:
Emma finn ut at bestevenninna hennar har juksa på ei viktig prøve. Læraren spør Emma rett ut: «Veit du om nokon har juksa?» Kva bør Emma svare?
Skriv kva konsekvensetikken og pliktetikken ville tilrådd, og forklar grunngivinga i kvart tilfelle.
Trikkeproblemet (trolley problem): Ein laus trikk er i ferd med å køyre over fem personar. Du kan dra i ein spak slik at trikken skiftar spor, men då vil éin person bli køyrd over i staden. Kva ville ein konsekvensetikar seie? Kva ville ein pliktetikar seie? Kva meiner du sjølv, og kvifor?
Drøft: Er det nokon gong rett å bryte ein regel for å oppnå eit godt resultat? Bruk døme og vis til både konsekvensetikk og pliktetikk i svaret ditt.
Oppsummering
Konsekvensetikk (utilitarisme) bedømmer handlingar ut frå konsekvensane: den handlinga som gir størst mogleg lykke for flest mogleg, er rett. Han vart utvikla av Jeremy Bentham og John Stuart Mill.
Pliktetikk seier at nokre handlingar er rette eller gale i seg sjølve, uavhengig av konsekvensane. Immanuel Kant formulerte det kategoriske imperativ: handle berre etter den regelen du kan ville skal bli ei allmenn lov.
Dei to teoriane gir ofte ulike svar på etiske spørsmål. Konsekvensetikken er fleksibel og resultatorientert, men kan ofre individet for fleirtalet. Pliktetikken vernar individet sine rettar, men kan vere rigid. I praksis brukar dei fleste menneske element frå begge tilnærmingane.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.