2.1 Islams opprinnelse og historie
Lær om profeten Muhammad og hvordan islam oppsto og spredte seg.
Opphavet og historia til islam
Islam er verdas nest største religion med ca. 1,8 milliardar tilhengjarar. Religionen oppstod på den arabiske halvøya på 600-talet e.Kr. og er basert på trua på éin Gud (Allah) og profeten Muhammad som Guds siste sendebod. Ordet «islam» tyder «underkasting» eller «overgiving» -- å gi seg over til Guds vilje.
Islam høyrer til dei abrahamittiske religionane, saman med jødedommen og kristendommen. Det tyder at dei alle reknar Abraham (Ibrahim) som ein viktig forfar. Muslimar godkjenner mange av dei same profetane som jødar og kristne, mellom anna Moses (Musa) og Jesus (Isa), men ser Muhammad som den siste og endelege profeten.
I dette kapittelet skal vi sjå på korleis islam oppstod, kven Muhammad var, og korleis religionen spreidde seg til å bli ein global religion.
Profeten Muhammad
Muhammad blei ifølgje islamsk tradisjon fødd i Mekka rundt år 570 e.Kr. Han høyrde til den mektige Quraysh-stammen, men miste begge foreldra i ung alder og blei oppfostra av onkelen Abu Talib. Som vaksen blei Muhammad kjend som ein ærleg og påliteleg handelsmann. Han gifta seg med den velståande enkja Khadija.
I år 610, då Muhammad var ca. 40 år gammal, opplevde han ifølgje islamsk tradisjon den første openberringa si frå Gud, formidla gjennom engelen Jibril (Gabriel), i ei hole på fjellet Hira utanfor Mekka. Over dei neste 23 åra fekk Muhammad mange fleire openberringar, som til saman utgjer Koranen -- den heilage boka til islam.
Bodskapen til Muhammad var klar: det finst berre éin Gud (Allah), alle skal stå til ansvar for handlingane sine på dommens dag, og folk skal leve rettferdig og hjelpe dei fattige. Denne bodskapen truga dei mektige leiarane i Mekka, som tente pengar på den polyteistiske (fleirguds-) religionen som blei praktisert ved Kabaen.
Muhammad og tilhengjarane hans blei forfølgde i Mekka. I 622 utvandra dei til byen Medina -- denne hendinga blir kalla hijra og markerer byrjinga på den islamske tidsrekninga. I Medina bygde Muhammad opp eit islamsk samfunn og blei både religiøs og politisk leiar.
Kva er Kabaen, og kvifor er Mekka viktig i islam?
Kabaen er ein kubeforma bygning i Mekka, Saudi-Arabia. Ifølgje islamsk tradisjon blei Kabaen opphavleg bygd av profeten Ibrahim (Abraham) og son hans Ismail som eit hus for tilbeding av den eine Gud. Før islam var Kabaen fylt med avgudsbilete, men då Muhammad erobra Mekka i 630, fjerna han alle avgudsbileta og vigsla Kabaen til tilbeding av Allah åleine. I dag er Kabaen den heilagaste staden i islam. Alle muslimar vender seg mot Kabaen når dei ber (fem gonger om dagen), og pilegrimsreisa til Mekka (hajj) er ei av dei fem søylene i islam.
Kva tyder ordet «islam»?
Spreiinga av islam
I 630 erobra Muhammad Mekka utan større blodsutgyting, og dei fleste mekkanarane konverterte til islam. Då Muhammad døydde i 632, hadde islam spreidd seg til store delar av den arabiske halvøya.
Etter at Muhammad døydde, blei islam leidd av kalifane (etterfølgjarane). Dei fire første kalifane -- Abu Bakr, Umar, Uthman og Ali -- blir kalla dei «rettleidde kalifane» i sunni-tradisjonen. Under styret deira og i det påfølgjande Umayyade-dynastiet (661--750) spreidde islam seg raskt:
- Vestover: Gjennom Nord-Afrika og inn i Spania (al-Andalus)
- Austover: Gjennom Persia (Iran), Sentral-Asia og heilt til India
- Nordover: Gjennom Midtausten og inn i territoria til det bysantinske riket
Islam spreidde seg gjennom ein kombinasjon av militær erobring, handel, misjon og kulturell påverknad. I det islamske riket blei ikkje-muslimar (særleg kristne og jødar) ofte tolererte som dhimmiar (verna folk), men måtte betale ein spesiell skatt.
Den islamske sivilisasjonen nådde ein gullalder mellom ca. 800 og 1300, med store framsteg innan vitskap, medisin, matematikk, filosofi og arkitektur. Byar som Bagdad, Córdoba og Kairo var kulturelle og intellektuelle sentrum.
Kva var hijra?
Sunni og sjia
Den viktigaste splittinga i islam er mellom sunni og sjia. Denne splittinga oppstod i samband med usemja om kven som skulle leie det muslimske samfunnet etter at Muhammad døydde i 632.
Sunnimuslimar utgjer ca. 85--90 % av muslimane i verda. Dei meiner at kalifen (leiaren) bør veljast av fellesskapet, og at dei fire første kalifane (Abu Bakr, Umar, Uthman og Ali) var rettmessige leiarar. Sunni-islam finst i dei fleste muslimske land, mellom anna i Indonesia, Egypt, Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan.
Sjiamuslimar utgjer ca. 10--15 % og meiner at leiarskapen burde ha gått direkte til Ali ibn Abi Talib, fetteren og svigersonen til Muhammad, og deretter til etterkomarane hans (imamane). Sjia-islam er dominerande i Iran, Irak, Bahrain og Aserbajdsjan, og har store minoritetar i Libanon, Pakistan og Jemen.
Sunni og sjia er einige om dei grunnleggjande trusartiklane og dei fleste religiøse pliktene, men dei har nokre skilnader i religiøs praksis, leiarskap og teologi. Diverre har splittinga også ført til politiske konfliktar i nokre regionar.
Kva blir meint med gullalderen til islam, og kva blei oppnådd?
Gullalderen til islam (ca. 800--1300) var ein periode då den islamske sivilisasjonen var verdsleiande innan vitskap, medisin, filosofi og kultur. Viktige bidrag: 1) Matematikk: Det arabiske talsystemet (som vi brukar i dag) og algebra (frå arabisk al-jabr). 2) Medisin: Ibn Sina (Avicenna) skreiv ein medisinsk encyklopedi som blei brukt i Europa i hundrevis av år. 3) Astronomi: Avanserte stjernekart og observatorium. 4) Filosofi: Ibn Rushd (Averroes) tok vare på og kommenterte gresk filosofi, noko som påverka europeisk tenking. 5) Arkitektur: Praktbygg som Alhambra i Spania. Denne perioden viser at den islamske sivilisasjonen har bidrege sterkt til menneskeleg kunnskap og kultur.
Forklar kort kva som førte til splittinga mellom sunni og sjia. Nemn minst to skilnader mellom dei to retningane.
Tidslinje: Dei store vendepunkta i islam
- Ca. 570: Muhammad blir fødd i Mekka
- 610: Den første openberringa til Muhammad i hola på fjellet Hira
- 622: Hijra -- utvandringa frå Mekka til Medina (islamsk tidsrekning byrjar)
- 630: Muhammad erobrar Mekka
- 632: Muhammad døyr; dei «rettleidde kalifane» tek over
- 661--750: Umayyade-dynastiet; islam spreier seg til Nord-Afrika og Spania
- 750--1258: Abbasside-dynastiet; gullalderen til islam
- 1453: Det osmanske riket erobrar Konstantinopel
- I dag: Ca. 1,8 milliardar muslimar i verda, utbreidd i Midtausten, Asia, Afrika og Europa
Kva er den viktigaste likskapen mellom islam, kristendommen og jødedommen?
Lag ei kort tidslinje med minst fire viktige hendingar i historia til islam. Forklar med eigne ord kvifor kvar hending var viktig.
Drøft: Islam, kristendommen og jødedommen blir kalla dei abrahamittiske religionane fordi dei har felles røter. Kva har dei felles, og kva er dei viktigaste skilnadene? Drøft minst to likskapar og to skilnader.
Oppsummering
Islam oppstod på den arabiske halvøya på 600-talet, basert på openberringane profeten Muhammad fekk frå Gud gjennom engelen Jibril. Muhammad forkynte monoteisme -- trua på éin Gud (Allah) -- i ei tid prega av polyteisme. Etter forfølging i Mekka utvandra Muhammad og tilhengjarane hans til Medina i 622 (hijra), der det første islamske samfunnet blei grunnlagt.
Etter at Muhammad døydde i 632, spreidde islam seg raskt gjennom erobring, handel og kulturell påverknad. Den viktigaste splittinga i islam er mellom sunni (ca. 85--90 %) og sjia (ca. 10--15 %), som oppstod på grunn av usemje om leiarskap etter Muhammad.
Den islamske sivilisasjonen opplevde ein gullalder mellom ca. 800 og 1300, med store bidrag til vitskap, medisin og kultur. I dag er islam verdas nest største religion med ca. 1,8 milliardar tilhengjarar over heile verda.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.