2.1 Islams opprinnelse og historie

En stemme i en hule

Forestill deg en mann på rundt 40 år som trekker seg tilbake til en hule i fjellet for å være alene med tankene sine. Han er en respektert kjøpmann i handelsbyen Mekka, kjent for å være ærlig og pålitelig. Men denne kvelden, ifølge islamsk tradisjon, skjer det noe som skal forandre verden: en stemme befaler ham å lese. Mannen heter Muhammad, og dette er begynnelsen på islam.

Islam er i dag verdens nest største religion med rundt 1,8 milliarder tilhengere. Ordet «islam» betyr «underkastelse» eller «overgivelse» -- å overgi seg til Guds vilje -- og en som følger islam, kalles muslim, «en som underkaster seg». Religionen er strengt monoteistisk: det aller mest grunnleggende er troen på at det finnes bare én Gud, på arabisk Allah.

Islam hører til de abrahamittiske religionene, sammen med jødedom og kristendom. Alle tre regner Abraham -- på arabisk Ibrahim -- som en viktig forfar, og muslimer anerkjenner mange av de samme profetene, som Moses og Jesus. Men de ser Muhammad som den siste og endelige profeten. I denne fortellingen skal vi følge hvordan religionen oppsto i hulen ved Mekka, hvordan den spredte seg, og hvordan den skapte en av historiens store sivilisasjoner.

Muhammad -- fra kjøpmann til profet

Muhammad ble ifølge islamsk tradisjon født i Mekka rundt år 570 e.Kr. Han tilhørte den mektige Quraysh-stammen, men mistet begge foreldrene tidlig og ble oppfostret av onkelen Abu Talib. Som voksen ble han kjent som en ærlig handelsmann og giftet seg med den velstående enken Khadija.

I år 610, da Muhammad var rundt 40, opplevde han ifølge tradisjonen sin første åpenbaring fra Gud, formidlet av engelen Jibril (Gabriel), i en hule på fjellet Hira utenfor Mekka. Over de neste 23 årene mottok han mange flere åpenbaringer, som til sammen utgjør Koranen -- islams hellige bok.

Budskapet hans var klart: det finnes bare én Gud, alle skal stå til ansvar på dommens dag, og menneskene skal leve rettferdig og hjelpe de fattige. Dette truet de mektige lederne i Mekka, som tjente godt på den polyteistiske religionen som ble praktisert ved Kabaen -- en kubeformet bygning som ifølge tradisjonen opprinnelig ble reist av Ibrahim som et hus for tilbedelse av den ene Gud, men som nå var fylt med avgudsbilder.

Muhammad og tilhengerne hans ble forfulgt. I år 622 utvandret de fra Mekka til byen Medina -- en hendelse som kalles hijra, og som markerer starten på den islamske tidsregningen. I Medina bygde Muhammad opp det første islamske samfunnet og ble både religiøs og politisk leder. Da han i 630 vendte tilbake og erobret Mekka, fjernet han alle avgudsbildene fra Kabaen og vigslet den til tilbedelse av Allah alene. I dag er Kabaen det helligste stedet i islam -- muslimer over hele verden vender seg mot den når de ber.

Hvordan islam spredte seg

Da Muhammad døde i 632, hadde islam allerede spredt seg til store deler av den arabiske halvøya. Men hva skulle skje nå som profeten var borte? Ledelsen gikk til kalifene -- ordet betyr «etterfølger». De fire første, Abu Bakr, Umar, Uthman og Ali, kalles de «rettledede kalifene» i sunni-tradisjonen.

Under kalifene og det påfølgende Umayyade-dynastiet spredte islam seg med forbløffende fart: vestover gjennom Nord-Afrika og inn i Spania, østover gjennom Persia og helt til India, og nordover inn i det bysantinske rikets områder. Spredningen skjedde gjennom en blanding av militær erobring, handel, misjon og kulturell påvirkning. I det islamske riket ble ikke-muslimer, særlig kristne og jøder, ofte tolerert som dhimmier -- beskyttede folk -- men måtte betale en egen skatt.

Men islam ga ikke bare politisk makt. Mellom rundt 800 og 1300 opplevde den islamske sivilisasjonen en gullalder, da den var verdensledende innen vitenskap, medisin, matematikk, filosofi og arkitektur. Tenk på det: det arabiske tallsystemet vi bruker i dag, og algebra (fra arabisk al-jabr), kommer herfra. Ibn Sina, kjent i Europa som Avicenna, skrev en medisinsk encyklopedi som ble brukt i hundrevis av år. Ibn Rushd (Averroes) bevarte og kommenterte gresk filosofi og påvirket dermed europeisk tenkning. Byer som Bagdad, Córdoba og Kairo var intellektuelle sentre, og praktbygg som Alhambra i Spania står fortsatt i dag.

Sunni og sjia -- den store splittelsen

Likevel skulle ikke islam forbli helt enhetlig. Den viktigste splittelsen i religionen oppsto allerede med spørsmålet som meldte seg da Muhammad døde i 632: Hvem skulle lede det muslimske fellesskapet?

De som ble til sunnimuslimer -- i dag rundt 85-90 prosent av verdens muslimer -- mente at lederen, kalifen, burde velges av fellesskapet, og at de fire første kalifene var rettmessige ledere. Sunni-islam er utbredt i blant annet Indonesia, Egypt, Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan.

De som ble til sjiamuslimer -- rundt 10-15 prosent -- mente derimot at lederskapet burde gått direkte til Ali ibn Abi Talib, Muhammads fetter og svigersønn, og deretter til hans etterkommere, kalt imamene. Sjia-islam dominerer i Iran, Irak, Bahrain og Aserbajdsjan, og har store minoriteter i blant annet Libanon og Pakistan.

Det er viktig å forstå at sunni og sjia er enige om de grunnleggende trosartiklene og de fleste religiøse plikter. Forskjellene handler først og fremst om lederskap, og om noen forskjeller i praksis og teologi. Dessverre har splittelsen til tider også blitt brukt i politiske konflikter -- men i kjernen er det altså snakk om to grener av samme tro.

Oppsummering

Islam oppsto på den arabiske halvøya på 600-tallet, basert på åpenbaringene profeten Muhammad ifølge tradisjonen mottok fra Gud gjennom engelen Jibril. Muhammad forkynte troen på én Gud (Allah) i en tid preget av polyteisme. Etter forfølgelse i Mekka utvandret han og tilhengerne til Medina i 622 -- hijra -- der det første islamske samfunnet ble grunnlagt.

Etter Muhammads død i 632 spredte islam seg raskt gjennom erobring, handel og kulturell påvirkning, ledet av kalifene. Den viktigste splittelsen er mellom sunni (85-90 %) og sjia (10-15 %), som oppsto i uenighet om lederskapet etter Muhammad.

Mellom rundt 800 og 1300 opplevde den islamske sivilisasjonen en gullalder med store bidrag til vitenskap, medisin og kultur. I dag er islam verdens nest største religion med rundt 1,8 milliarder tilhengere over hele verden.