3.2 Menneskerettigheter
Rettigheter for alle.
Menneskerettane
Menneskerettane er grunnleggjande rettar som alle menneske har, uansett
kven dei er eller kvar dei bur. Dei handlar om verdigheit, fridom og likeverd.
Desse rettane er ikkje noko ein må gjere seg fortent til - dei er medfødde.
Kjenneteikn:
- Universelle: Gjeld alle menneske i heile verda
- Udelelege: Alle rettane heng saman
- Umistelege: Kan ikkje takast frå deg
Typar rettar:
- Sivile og politiske: Ytringsfridom, religionsfridom, rett til rettferdig rettssak
- Økonomiske, sosiale og kulturelle: Rett til utdanning, arbeid, helse
FNs menneskerettserklæring frå 1948 er det viktigaste dokumentet.
Historisk bakgrunn
Gamle røter:
- Mange religionar og filosofiar har lært om verdien til mennesket
- Den gylne regel finst i dei fleste kulturar
- Idear om naturlege rettar voks fram i Europa frå 1600-talet
Viktige hendingar:
- 1776: Den amerikanske sjølvstendeerklæringa
- 1789: Den franske revolusjonen og erklæringa om rettane til mennesket
- 1814: Noregs grunnlov med fleire rettar
FNs menneskerettserklæring (1948):
- Vedteken etter andre verdskrigen og Holocaust
- Verda sa "aldri meir" til slike grufullheiter
- 30 artiklar som skildrar grunnleggjande rettar
- Ikkje juridisk bindande, men moralsk forpliktande
Nokre sentrale menneskerettar
Artikkel 1: Alle menneske er fødde frie og med same menneskeverd og rettar.
Artikkel 2: Ingen diskriminering på grunn av rase, kjønn, religion osv.
Artikkel 3: Rett til liv, fridom og personleg tryggleik.
Artikkel 5: Forbod mot tortur.
Artikkel 18: Tanke-, samvits- og religionsfridom.
Artikkel 19: Ytringsfridom.
Artikkel 26: Rett til utdanning.
Det finst òg ein eigen barnekonvensjon med rettar spesielt for barn og unge.
Fire hovudprinsipp:
1. Ikkje-diskriminering: Alle barn har same rettar
2. Barnets beste: Skal alltid vurderast i saker som gjeld barn
3. Rett til liv og utvikling: Alle barn har rett til eit godt liv
4. Barns rett til å bli høyrde: Barn har rett til å seie meininga si
Viktige rettar:
- Rett til namn og nasjonalitet
- Rett til å bu med foreldra sine
- Rett til utdanning
- Rett til leik og fritid
- Vern mot vald og utnytting
Noreg ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, og han er ein del av norsk lov.
Menneskerettar i dag
Sjølv om menneskerettane finst, blir dei diverre brotne mange stader:
Eksempel på brot:
- Forfølging av religiøse eller etniske grupper
- Avgrensingar av ytringsfridom
- Barnearbeid
- Tortur og vilkårleg fengsling
- Diskriminering av kvinner
Kven passar på?
- FN overvaker menneskerettane
- Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (Europa)
- Amnesty International og andre organisasjonar
- Frie medium
Di rolle:
- Lær om rettane
- Sei frå når du ser urett
- Respekter rettane til andre
- Støtt organisasjonar som jobbar for menneskerettar
Når blei FNs menneskerettserklæring vedteken, og kvifor?
Når blei erklæringa vedteken?
Reflekter over menneskerettar.
Vel ein menneskerett som du meiner er spesielt viktig. Forklar kvifor.
Gje eit eksempel på korleis menneskerettar kan bli brotne i dag, og kva som kan gjerast for å hindre det.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Menneskerettar: Rettar alle menneske har frå fødselen av
- Kjenneteikn: Dei er universelle, udelelege og umistelege
- FNs menneskerettserklæring (1948): Vedteken etter andre verdskrigen, 30 artiklar
- Barnekonvensjonen (1989): Eigne rettar for alle under 18 år
- Brot og vern: Rettane blir brotne mange stader, og FN og organisasjonar passar på
Hugs!
- Du må ikkje gjere deg fortent til menneskerettane – dei er medfødde.
- Barnekonvensjonen seier at barnets beste alltid skal vurderast.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.