3.2 Menneskerettigheter

Rettigheter du fikk da du ble født

Tenk på dette: i samme øyeblikk som du ble født, fikk du en rekke rettigheter. Du gjorde ingenting for å fortjene dem, du måtte ikke søke om dem, og ingen kan ta dem fra deg. Disse kalles menneskerettigheter, og de tilhører alle mennesker, uansett hvem de er eller hvor i verden de bor.

Menneskerettighetene handler om verdighet, frihet og likeverd. De har noen viktige kjennetegn. De er universelle, som betyr at de gjelder alle mennesker i hele verden. De er udelelige, som betyr at alle rettighetene henger sammen. Og de er umistelige, som betyr at de ikke kan tas fra deg.

Vi deler ofte rettighetene i to grupper. Den ene er sivile og politiske rettigheter, som ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til en rettferdig rettssak. Den andre er økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som retten til utdanning, arbeid og helse. Det viktigste dokumentet er FNs menneskerettighetserklæring fra 1948. I dette kapittelet skal vi se på hvor disse rettighetene kommer fra, hvilke rettigheter barn har, og hvorfor de fortsatt må forsvares i dag.

Hvor rettighetene kommer fra

Menneskerettighetene falt ikke ned fra himmelen ferdig laget. De har dype røtter i historien. Mange religioner og filosofier har lært om menneskets verdi, og den gylne regel -- å gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg -- finnes i de fleste kulturer. Fra 1600-tallet vokste det fram ideer i Europa om at mennesker har naturlige rettigheter.

Enkelte historiske hendelser var spesielt viktige. I 1776 kom den amerikanske uavhengighetserklæringen. I 1789 brøt den franske revolusjonen ut, med sin erklæring om menneskets rettigheter. Og i 1814 fikk Norge sin egen grunnlov med flere rettigheter.

Men det virkelig store vendepunktet kom etter andre verdenskrig. Verden hadde nettopp opplevd grusomhetene under krigen og Holocaust, der millioner av mennesker ble drept. Verdenssamfunnet sa aldri mer til slike forbrytelser. Resultatet ble FNs menneskerettighetserklæring, vedtatt i 1948. Den består av 30 artikler som beskriver grunnleggende rettigheter for alle mennesker. Erklæringen er ikke juridisk bindende på samme måte som en lov, men den er moralsk forpliktende og har blitt et felles målestokk for hele verden.

Blant de sentrale artiklene finner vi at alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd, at ingen skal diskrimineres, at alle har rett til liv og frihet, at tortur er forbudt, og at alle har religionsfrihet, ytringsfrihet og rett til utdanning.

Barns rettigheter og rettighetene i dag

Etter at FN hadde vedtatt rettigheter for alle mennesker, ble det klart at barn trengte ekstra beskyttelse. Derfor kom FNs barnekonvensjon i 1989, som handler om rettigheter for alle under 18 år. Den bygger på fire hovedprinsipper. Det første er ikke-diskriminering: alle barn har samme rettigheter. Det andre er barnets beste, som alltid skal vurderes i saker som angår barn. Det tredje er retten til liv og utvikling. Og det fjerde er barns rett til å bli hørt -- altså at barn har rett til å si sin mening.

Barnekonvensjonen gir mange konkrete rettigheter: rett til navn og nasjonalitet, rett til å bo med foreldrene, rett til utdanning, rett til lek og fritid, og beskyttelse mot vold og utnyttelse. Norge sa ja til barnekonvensjonen i 1991, og den er en del av norsk lov.

Men selv om rettighetene finnes på papiret, brytes de dessverre mange steder i verden i dag. Eksempler er forfølgelse av religiøse eller etniske grupper, begrensning av ytringsfrihet, barnearbeid, tortur og diskriminering av kvinner. Heldigvis finnes det noen som passer på. FN overvåker rettighetene, det finnes en menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, og organisasjoner som Amnesty International og frie medier avdekker brudd. Men du har også en rolle: lær om rettighetene, si fra når du ser urett, respekter andres rettigheter, og støtt dem som kjemper for menneskerettighetene. Rettigheter må forsvares for å vare.

Oppsummering

I denne fortellingen har vi lært at menneskerettighetene er rettigheter alle mennesker har fra fødselen av. De er universelle, udelelige og umistelige.

Vi så at de har dype historiske røtter, men at det store vendepunktet kom med FNs menneskerettighetserklæring i 1948, vedtatt etter grusomhetene under andre verdenskrig. Den har 30 artikler om grunnleggende rettigheter, som religionsfrihet, ytringsfrihet og rett til utdanning.

Vi ble også kjent med FNs barnekonvensjon fra 1989, som gir egne rettigheter til alle under 18 år, bygd på prinsipper som barnets beste og barns rett til å bli hørt. Til slutt så vi at rettighetene fortsatt brytes mange steder, men at FN, domstoler, organisasjoner som Amnesty International og du selv kan være med på å forsvare dem. Rettigheter må forsvares for å vare.