1.2 Kristne retninger
Katolikker, protestanter og ortodokse.
Kristne kyrkjesamfunn
Alle kristne trur på Jesus Kristus, men det finst mange ulike måtar å
vere kristen på. Gjennom historia har kristendommen delt seg i forskjellige
kyrkjesamfunn med ulike tradisjonar og praksisar.
Kristendommen har tre hovudretningar:
1. Den romersk-katolske kyrkja
- Ca. 1,3 milliardar medlemmer
- Leidd av paven i Roma
- Størst i Sør-Europa, Latin-Amerika, Filippinane
2. Dei ortodokse kyrkjene
- Ca. 300 millionar medlemmer
- Fleire sjølvstendige kyrkjer (gresk-ortodoks, russisk-ortodoks osv.)
- Størst i Aust-Europa, Russland, Hellas
3. Protestantiske kyrkjer
- Ca. 900 millionar medlemmer
- Mange ulike kyrkjesamfunn: lutheranarar, baptistar, metodistar, pinsevenene
- Størst i Nord-Europa, Nord-Amerika, delar av Afrika
Den romersk-katolske kyrkja
Den katolske kyrkja er det største kristne kyrkjesamfunnet i verda.
Kjenneteikn:
- Paven: Den øvste leiaren i kyrkja, bur i Vatikanstaten i Roma
- Tradisjon: Både Bibelen og tradisjonen i kyrkja er viktig
- Dei sju sakramenta: Dåp, konfirmasjon, nattverd, skriftemål, dei sjuke si salving, ordinasjon og ekteskap
- Maria: Blir æra som Jesu mor og blir bedd om forbøn
- Helgenar: Fromme kristne som ein kan be om forbøn
- Prest: Berre menn kan vere prestar, og prestar kan ikkje gifte seg
Gudstenesta (messa):
- Blir halden på lokalspråk (tidlegare på latin)
- Nattverden er sentral - katolikkar trur brødet og vinen blir Jesu kropp og blod
Dei ortodokse kyrkjene
Dei ortodokse kyrkjene har bevart mange gamle tradisjonar frå kristendommens første tid.
Kjenneteikn:
- Patriarkar: Kvar nasjonal kyrkje har sin øvste leiar
- Ikon: Religiøse bilete som blir brukte i tilbeding
- Tradisjon: Lang tradisjon er svært viktig
- Mysterium: Tilsvarande sakramenta til katolikkane
- Liturgi: Lange, høgtidelege gudstenester med mykje song
Særtrekk:
- Kyrkjeromma har ein biletvegg (ikonostas) som skil alterområdet
- Prestar kan gifte seg, men ikkje biskopar
- Påska er den viktigaste høgtida
- Brukar ofte ein annan kalender enn i vest
Protestantiske kyrkjer
Etter reformasjonen oppstod det mange ulike protestantiske kyrkjesamfunn.
Felles kjenneteikn:
- Bibelen åleine: Bibelen er den viktigaste kjelda til tru
- Trua åleine: Frelse kjem av tru, ikkje gjerningar
- Nåden åleine: Guds nåde blir gjeven fritt, kan ikkje forteenast
- Færre sakrament: Vanlegvis berre dåp og nattverd
- Prestar kan gifte seg: Både menn og kvinner kan vere prestar (i dei fleste)
Eksempel på protestantiske kyrkjesamfunn i Noreg:
- Den norske kyrkja (luthersk): Statskyrkja i Noreg fram til 2012
- Metodistkyrkja: Vektlegg helliggjering og sosialt arbeid
- Baptistkyrkja: Praktiserer vaksendåp
- Pinserørsla: Vektlegg Den heilage ande og karismatiske gåver
- Frelsesarmeen: Kombinerer evangelisering og sosialt arbeid
Trass i forskjellane har alle kristne mykje felles:
Alle kristne trur på:
- Éin Gud i tre personar (Faderen, Sonen, Den heilage ande)
- Jesus Kristus som Guds son og menneskets frelsar
- Jesu død og oppstode
- At Bibelen er heilag skrift
- Dåp og nattverd
Alle kristne:
- Feirar jul og påske
- Ber til Gud
- Har gudstenester
- Trur på eit liv etter døden
Dei siste tiåra har det vore meir samarbeid mellom kyrkjesamfunna (økumeni).
Kva er spesielt med protestantisk kristendom?
Kva vektlegg protestantar som kjelda til tru?
Samanlikn dei tre hovudretningane.
Nemn éin likskap mellom alle tre hovudretningane.
Nemn éin forskjell mellom katolsk og protestantisk kristendom.
Undersøk kyrkjesamfunn i nærmiljøet ditt.
Kva kristne kyrkjesamfunn finst i nærmiljøet ditt? Nemn minst to.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Tre hovudretningar: Den katolske kyrkja, dei ortodokse kyrkjene og protestantiske kyrkjer
- Katolsk kyrkje: Størst i verda, leidd av paven i Roma, med sju sakrament
- Ortodokse kyrkjer: Brukar ikon og har lange, høgtidelege gudstenester
- Protestantiske kyrkjer: «Bibelen åleine» og «trua åleine»; Den norske kyrkja er luthersk
- Felles tru: Alle kristne trur på Jesus som Guds son og på Bibelen
Hugs!
- Paven er leiar for den katolske kyrkja.
- Samarbeid mellom kyrkjesamfunn blir kalla økumeni.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.