5.3 Jødedom, hinduisme og buddhisme i dag
Lær om jødedom, hinduisme og buddhisme i det moderne samfunn.
Jødedom, hinduisme og buddhisme i dag
Ved sida av kristendommen og islam finst det fleire store verdsreligionar som pregar liva til milliardar av menneske. I dette kapittelet ser vi nærare på tre av dei: jødedom, hinduisme og buddhisme – religionar med svært ulik historie, utbreiing og praksis, men som alle er levande og aktuelle i dag.
Jødedommen i dag
Utbreiing og tal
Jødedommen er ein liten religion globalt, med ca. 15 millionar tilhengjarar. Dei fleste jødar bur i Israel (ca. 7 millionar) og USA (ca. 6 millionar). I Europa bur det ca. 1,3 millionar jødar – langt færre enn før Holocaust, då 6 millionar europeiske jødar vart drepne.
Retningar innanfor jødedommen
Jødedommen i dag er delt i fleire retningar:
- Ortodoks jødedom: Følgjer den religiøse lova (halakha) strengt. Held sabbaten, et kosher og følgjer tradisjonelle kjønnsroller. Ca. 10 % av alle jødar.
- Ultraortodoks (haredi) jødedom: Svært streng overhalding av religiøs lov, lever ofte i eigne samfunn, kjenneteikna av spesiell klesdrakt.
- Konservativ jødedom: Ein mellomposisjon – tek tradisjonen på alvor, men tilpassar han til moderne liv. Sterk i USA.
- Reformjødedom (liberal jødedom): Mest liberal retning. Kvinner kan bli rabbinarar, likekjønna ekteskap vert aksepterte. Sterk i USA og Storbritannia.
- Sekulære jødar: Mange jødar har ein kulturell snarare enn religiøs jødisk identitet.
Israel og jødisk identitet
Opprettinga av staten Israel i 1948 var ei avgjerande hending i moderne jødisk historie. Israel er det einaste landet der jødar utgjer fleirtalet. Forholdet mellom jødisk identitet, sionisme (jødisk nasjonalisme) og den israelsk-palestinske konflikten er komplekst og omstridd – også blant jødar sjølve.
Jødar i Noreg
Det bur ca. 1 500 jødar i Noreg, med synagogar i Oslo og Trondheim. Det jødiske miljøet i Noreg er lite, men har ei viktig historie. Under andre verdskrigen vart 773 norske jødar deporterte og drepne.
Hinduismen i dag
Utbreiing og tal
Hinduismen er den tredje største religionen i verda med ca. 1,2 milliardar tilhengjarar. Dei aller fleste hinduar bur i India (ca. 1 milliard), Nepal, Bangladesh og Indonesia (Bali). Gjennom migrasjon finst det også hinduistiske samfunn i Storbritannia, USA, Canada og andre vestlege land.
Mangfaldet i hinduismen
Hinduismen er kanskje den mest mangfaldige av alle verdsreligionar. Det finst ikkje éin grunnleggjar, ikkje éi heilag bok og ikkje éi felles lære. I staden er hinduismen ei samlenemning for eit enormt spekter av trusretningar, praksisar og filosofiar. Nokre viktige trekk:
- Gudsforståing: Spenner frå monoteisme (éin gud, ofte Vishnu eller Shiva) til polyteisme (mange gudar) og monisme (alt er eitt).
- Karma og gjenføding (samsara): Trua på at handlingar i dette livet påverkar neste liv. Målet er å bryte ut av kretslaupet til gjenfødinga og oppnå moksha (frigjering).
- Kastesystemet: Eit sosialt hierarki som tradisjonelt delte samfunnet i grupper. Diskriminering basert på kaste er forbode ved lov i India, men pregar framleis samfunnet.
Aktuelle tema
- Hinduistisk nasjonalisme (hindutva): I India har hinduistisk nasjonalisme vakse sterkt under partiet BJP. Kritikarar åtvarar mot diskriminering av religiøse minoritetar.
- Kastesystemet: Trass i lovforbod opplever dalitar (tidlegare «urørlege») framleis diskriminering.
- Yoga og meditasjon: Hinduistisk praksis som yoga og meditasjon har blitt populært over heile verda, ofte i sekularisert form.
Hinduar i Noreg
Det bur ca. 10 000–15 000 hinduar i Noreg, hovudsakleg med bakgrunn frå Sri Lanka og India. Det finst fleire hindutempel i Noreg, blant anna Sivasubramaniar Alayam i Oslo.
Buddhismen i dag
Utbreiing og tal
Buddhismen har ca. 500 millionar tilhengjarar og er dominerande i Søraust-Asia (Thailand, Myanmar, Kambodsja, Sri Lanka, Laos), Aust-Asia (Japan, Sør-Korea, Taiwan) og Sentral-Asia (Tibet, Mongolia). Buddhismen har også vakse i vestlege land.
Hovudretningar
Theravada (læra til dei eldste):
Den eldste retninga, dominerande i Sri Lanka og Søraust-Asia. Legg vekt på rolla munkane har og individuell frelse gjennom meditasjon og moralsk levesett. Idealet er å bli ein arhat – ein som har oppnådd nirvana.
Mahayana (det store fartøyet):
Dominerande i Aust-Asia. Legg vekt på bodhisattva-idealet – å utsetje si eiga frelse for å hjelpe andre. Omfattar mange underretningar, inkludert zenbuddhisme og reinlandbuddhisme.
Vajrayana (diamantfartøyet):
Dominerande i Tibet og Mongolia. Bruker tantra, ritual og meditasjonsteknikkar. Dalai Lama er den mest kjende representanten.
Aktuelle tema
- Engasjert buddhisme: Ei rørsle som bruker buddhistiske prinsipp for sosial og politisk aktivisme, fremja av Thich Nhat Hanh.
- Mindfulness: Buddhistisk meditasjonspraksis som har blitt svært populær i vestlege land, ofte i sekularisert form.
- Buddhisme og vald: Trass i det fredelege imaget til buddhismen har det vore tilfelle av buddhistisk nasjonalisme og vald, til dømes mot rohingya-muslimar i Myanmar.
- Dalai Lama og Tibet: Statusen til Tibet under kinesisk styre er eit omstridd politisk spørsmål.
Buddhistar i Noreg
Det bur ca. 30 000–40 000 buddhistar i Noreg, mange med bakgrunn frå Vietnam og Thailand. I tillegg er det norske konvertittar som praktiserer zenbuddhisme eller tibetansk buddhisme.
Samanlikn synet jødedommen, hinduismen og buddhismen har på kva som skjer etter døden.
Hinduismen: Hinduar trur på gjenføding (reinkarnasjon). Sjela (atman) vert gjenfødd i ein ny kropp etter døden, og kva tilvere ein får, avheng av karma – summen av gode og dårlege handlingar. Det ultimate målet er moksha – frigjering frå kretslaupet til gjenfødinga.
Buddhismen: Også buddhistar trur på gjenføding, men utan ei evig sjel. Det er medvitsstraumen som held fram frå liv til liv, driven av begjær og karma. Målet er nirvana – opphøyr av liding og utsløkking av begjær. Buddhismen skil seg frå hinduismen ved å avvise ideen om ei evig sjel (atman).
Kor mange jødar finst det i verda i dag?
Kva er moksha i hinduismen?
Kva buddhistisk retning er Dalai Lama knytt til?
Forklar kort kva som kjenneteiknar dei fire hovudretningane innanfor jødedommen (ortodoks, ultraortodoks, konservativ, reform). Korleis forheld dei seg ulikt til tradisjon og modernitet?
Yoga og mindfulness har blitt svært populært i Noreg. Drøft om det er uproblematisk å ta religiøse praksisar ut av den opphavlege konteksten sin og bruke dei som sekulære helse- og velværetilbod.
Samanlikn synet hinduismen og buddhismen har på gjenføding. Kva har dei til felles, og kva skil dei?
Oppsummering
- Jødedommen har ca. 15 millionar tilhengjarar, dei fleste i Israel og USA. Han har fire hovudretningar frå ultraortodoks til reform, og jødisk identitet er knytt til både religion, kultur og nasjonalisme.
- Hinduismen har ca. 1,2 milliardar tilhengjarar, dei fleste i India. Han er svært mangfaldig og kjenneteiknast av trua på karma, gjenføding og moksha. Aktuelle tema inkluderer hindutva-nasjonalisme og den fortsette betydninga av kastesystemet.
- Buddhismen har ca. 500 millionar tilhengjarar, fordelte på tre hovudretningar (theravada, mahayana, vajrayana). Mindfulness og meditasjon har blitt populært i Vesten.
- Alle tre religionane finst i Noreg med aktive meinigheiter og tempel.
- Det er viktig å kjenne til mangfaldet innanfor kvar religion og unngå forenkla framstillingar.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.