5.3 Jødedom, hinduisme og buddhisme i dag

Tre veldig ulike religioner

Ved siden av kristendommen og islam finnes flere store verdensreligioner som preger milliarder av menneskers liv. I dette kapittelet møter vi tre av dem -- jødedom, hinduisme og buddhisme. De er svært forskjellige i størrelse: jødedommen er liten med rundt 15 millioner tilhengere, hinduismen enorm med rundt 1,2 milliarder, og buddhismen et sted imellom med rundt 500 millioner. De har også ulik historie og praksis, men alle er levende og aktuelle i dag.

La oss begynne med jødedommen. De fleste jøder bor i Israel, rundt 7 millioner, og i USA, rundt 6 millioner. I Europa bor det i dag rundt 1,3 millioner -- langt færre enn før Holocaust, da 6 millioner europeiske jøder ble drept. Jødedommen er delt i flere retninger. Ortodoks jødedom følger den religiøse loven, halakha, strengt, med sabbat, kosher og tradisjonelle kjønnsroller. Ultraortodoks (haredi) jødedom er enda strengere og lever ofte i egne samfunn med spesiell klesdrakt. Konservativ jødedom tar tradisjonen på alvor, men tilpasser den til moderne liv, mens reformjødedommen er mest liberal, med kvinnelige rabbinere og aksept av likekjønnede ekteskap. Mange jøder er dessuten sekulære, med en kulturell snarere enn religiøs identitet. Opprettelsen av staten Israel i 1948 var avgjørende i moderne jødisk historie. I Norge bor det rundt 1 500 jøder, og under andre verdenskrig ble 773 norske jøder deportert og drept. Antisemittisme -- hat og diskriminering rettet mot jøder -- har dype historiske røtter og finnes fortsatt i dag.

Hinduismens mangfold og buddhismens veier

Hinduismen er verdens tredje største religion med rundt 1,2 milliarder tilhengere, de aller fleste i India. Den er kanskje den mest mangfoldige av alle verdensreligioner: det finnes ingen grunnlegger, ingen felles hellig bok og ingen felles lære. Gudsforståelsen spenner fra monoteisme via polyteisme til monisme -- tanken om at alt er ett. Sentralt står troen på karma og gjenfødelse, samsara: handlingene dine i dette livet påvirker det neste. Det ultimate målet er moksha -- frigjøring fra gjenfødelsens kretsløp, der sjelen (atman) forenes med det guddommelige (brahman). Veiene dit kan være kunnskap, hengivenhet, handling eller meditasjon. Det tradisjonelle kastesystemet delte samfunnet i grupper; diskriminering på grunnlag av kaste er forbudt ved lov i India, men preger fortsatt samfunnet, og daliter opplever diskriminering. Hinduistisk nasjonalisme, hindutva, har vokst sterkt, og praksiser som yoga og meditasjon har blitt populære verden over, ofte i sekularisert form. I Norge bor det rundt 10 000--15 000 hinduer.

Buddhismen har rundt 500 millioner tilhengere og tre hovedretninger. Theravada, «de eldstes lære», er den eldste og dominerer i Sri Lanka og Sørøst-Asia; idealet er å bli en arhat som oppnår nirvana gjennom meditasjon og moralsk levesett. Mahayana, «det store fartøyet», dominerer i Øst-Asia og vektlegger bodhisattva-idealet -- å utsette sin egen frelse for å hjelpe andre; zenbuddhisme hører hit. Vajrayana, «diamantfartøyet», dominerer i Tibet og Mongolia og bruker tantra og ritualer; Dalai Lama er dens mest kjente representant. I dag er mindfulness, basert på buddhistisk meditasjon, blitt populært i Vesten. Samtidig utfordres bildet av buddhismen som utelukkende fredelig av buddhistisk nasjonalisme og vold mot rohingya-muslimer i Myanmar. I Norge bor det rundt 30 000--40 000 buddhister.

Hva skjer etter døden?

Et av de spørsmålene som tydeligst viser forskjellene mellom religionene, er hva som skjer når vi dør. Her svarer jødedom, hinduisme og buddhisme svært ulikt.

Jødedommen har ikke én felles lære om livet etter døden. Tradisjonelt tror mange jøder på oppstandelse -- at de døde skal stå opp når Messias kommer -- og noen på en form for sjeleeksistens i «den kommende verden» (olam ha-ba). I praksis er jødedommen mer opptatt av dette livet enn av det neste.

Hinduismen lærer gjenfødelse, reinkarnasjon. Sjelen, atman, gjenfødes i en ny kropp etter døden, og hva slags tilværelse man får, avhenger av karma -- summen av gode og dårlige handlinger. Det ultimate målet er moksha, frigjøring fra kretsløpet, der man innser at atman og brahman er ett.

Buddhismen tror også på gjenfødelse, men med en avgjørende forskjell: den avviser ideen om en evig sjel (anatta). Det er ikke en sjel, men en bevissthetsstrøm uten fast kjerne som fortsetter fra liv til liv, drevet av begjær og karma. Målet er nirvana -- opphør av lidelse og utslokking av begjær. Mens hinduismen ser frigjøring som å finne sin sanne, evige natur, ser buddhismen det som å innse at det ikke finnes noe fast selv. Begge religionene deler altså troen på gjenfødelse og karma, men skiller lag i synet på sjelen.

Oppsummering

Vi har møtt tre svært ulike verdensreligioner. Jødedommen, med rundt 15 millioner tilhengere mest i Israel og USA, har fire hovedretninger fra ultraortodoks til reform, og jødisk identitet knytter seg til religion, kultur og nasjonalisme; antisemittisme er en mørk del av historien. Hinduismen, med rundt 1,2 milliarder tilhengere mest i India, er svært mangfoldig og bygger på karma, gjenfødelse og moksha, med aktuelle temaer som hindutva-nasjonalisme og kastesystemet. Buddhismen, med rundt 500 millioner tilhengere fordelt på theravada, mahayana og vajrayana, har gitt verden mindfulness, men utfordres av eksempler på buddhistisk vold.

Vi så også hvordan religionene svarer ulikt på spørsmålet om livet etter døden: jødedommen er mest opptatt av dette livet, hinduismen tror på en evig sjel som gjenfødes mot moksha, og buddhismen tror på gjenfødelse uten en fast sjel, med nirvana som mål. Alle tre religionene finnes i Norge, og det er viktig å kjenne mangfoldet innenfor hver av dem.