5.2 Islam i dag
Lær om islams mangfold og rolle i dagens samfunn.
Islam i dag
Islam er den nest største religionen i verda med ca. 1,9 milliardar tilhengjarar – nesten ein fjerdedel av befolkninga i verda. Islam er også den raskast veksande verdsreligionen. I dette kapittelet skal vi sjå på mangfaldet, utbreiinga og rolla islam har i dagens samfunn, både globalt og i Noreg.
Hovudretningane i islam
Sunniislam
Sunnimuslimar utgjer ca. 85–90 % av alle muslimar. Namnet kjem frå «sunna», som betyr tradisjonen til profeten. Sunnimuslimar anerkjenner dei fire første kalifane (Abu Bakr, Umar, Uthman og Ali) som rettmessige etterfølgjarar etter profeten Muhammad. Innanfor sunniislam finst det fire store lovskular (rettsretningar) som tolkar islamsk lov noko ulikt: hanafi, maliki, shafii og hanbali.
Sjiaislam
Sjiamuslimar utgjer ca. 10–15 % av alle muslimar. Dei meiner Ali (svigersonen til Muhammad) var den rettmessige etterfølgjaren etter profeten, og at leiarskapet skal gå gjennom etterkomarane til Ali (imamane). Sjiaislam er dominerande i Iran, Irak, Bahrain og Aserbajdsjan. Sjiamuslimar har eigne høgtider, blant anna ashura, som markerer martyrdøden til Hussein ved Karbala i 680.
Sufisme
Sufisme er den mystiske tradisjonen i islam og finst innanfor både sunni- og sjiaislam. Sufiar legg vekt på den indre, åndelege dimensjonen av islam og søkjer ei personleg erfaring av Gud. Dei bruker blant anna dhikr (gjentaking av Guds namn), musikk og dans (som dei «dansande dervisjane») i praksisen sin. Sufi-ordenar har spelt ei viktig rolle i spreiinga av islam, særleg i Afrika og Søraust-Asia.
Islam i verda i dag
Utbreiing
Muslimar finst i nesten alle land i verda, men flest bur i:
- Søraust-Asia: Indonesia er det mest folkerike muslimske landet i verda (ca. 230 millionar muslimar)
- Sør-Asia: Pakistan, Bangladesh og India har til saman over 600 millionar muslimar
- Midtausten og Nord-Afrika: Kjerneområdet til islam, men berre ca. 20 % av alle muslimar bur her
- Afrika sør for Sahara: Raskt veksande muslimsk befolkning
- Europa: Ca. 25–30 millionar muslimar, både innvandrarar og konvertittar
Mangfaldet i islamsk praksis
Islam vert praktisert svært ulikt rundt om i verda. Ein muslim i Indonesia kan ha ein heilt annan religiøs kvardag enn ein muslim i Saudi-Arabia eller Noreg. Lokale tradisjonar, kultur og historie påverkar korleis islam vert levd ut. Det er viktig å forstå dette mangfaldet for å unngå forenkla bilete av islam.
Politisk islam (islamisme)
Politisk islam, eller islamisme, er retningar som ønskjer at islamsk lov og verdiar skal styre politikk og samfunn. Det finst eit breitt spekter frå demokratiske islamistiske parti (som Ennahda i Tunisia) til valdelege ekstremistgrupper (som IS). Dei aller fleste muslimar tek avstand frå valdeleg ekstremisme.
Islam i Noreg
Historisk bakgrunn
Islam vart ein synleg del av det norske samfunnet frå 1970-talet, då arbeidsinnvandrarar kom frå Pakistan, Tyrkia og Marokko. Seinare har flyktningar frå blant anna Somalia, Irak, Syria og Afghanistan bidratt til eit større muslimsk mangfald.
Muslimar i Noreg i dag
Det bur ca. 200 000–250 000 muslimar i Noreg (ca. 4–5 % av befolkninga). Dei representerer eit stort mangfald:
- Ulike nasjonale bakgrunnar (Pakistan, Somalia, Irak, Syria, Tyrkia, Bosnia m.fl.)
- Ulike retningar (sunni, sjia, ahmadiyya, sufi)
- Ulike grader av religiøsitet (frå svært praktiserande til kulturmuslimar)
Moskéar og organisasjonar
Det finst over 200 moskéar og muslimske bønnehus i Noreg. Islamsk Råd Norge er ein paraplyorganisasjon for mange muslimske trussamfunn. Moskéane fungerer ikkje berre som bønnehus, men også som sosiale møteplassar og kultursenter.
Debattar
Islam i Noreg er tema for mange samfunnsdebattar:
- Hijab: Bruk av hijab i skule, politi, forsvar og rettsvesen vert diskutert jamleg
- Integrering: Korleis muslimar vert integrerte i det norske samfunnet
- Ytringsfridom og religionskritikk: Spenninga mellom ytringsfridom og respekt for religiøse kjensler
- Radikalisering: Førebygging av ekstremisme blant unge muslimar
Forklar kvifor det er problematisk å snakke om «muslimar» som éi gruppe i Noreg.
Norske muslimar er ei svært mangfaldig gruppe. Ei norskpakistansk kvinne som ber fem gonger om dagen, fastar i ramadan og bruker hijab, har ein heilt annan religiøs praksis enn ein sekulær mann med somalisk bakgrunn som definerer seg som kulturmuslim. Ein bosnisk sjiamuslim og ein saudiarabisk sunnimuslim kan ha svært forskjellige tolkingar av islam. I tillegg varierer det kor religiøse folk er – akkurat som blant kristne. Alder, utdanning, kjønn og individuelle val spelar inn. Difor er det viktig å ikkje generalisere om «muslimar» som om dei er ei einsarta gruppe med identiske meiningar og praksisar.
Aktuelle tema og utfordringar
Reformrørsler
Mange muslimske tenkjarar arbeider for å fornye islamsk tenking. Dei argumenterer for at islamske tekstar må tolkast i lys av dagens kontekst, og tek til orde for demokrati, menneskerettar og likestilling innanfor eit islamsk rammeverk. Slike reformrørsler møter motstand frå konservative krinsar.
Kvinner og likestilling
Rolla kvinner har i islam er eit viktig debattema. Konservative tolkingar avgrensar rettane til kvinner, medan liberale muslimar argumenterer for full likestilling med støtte i Koranen. I mange muslimske land har kvinnerørsler kjempa fram auka rettar. Samtidig er det stor variasjon – kvinner i Tunisia og Indonesia har generelt fleire rettar enn kvinner i Saudi-Arabia og Afghanistan.
Islam og demokrati
Forholdet mellom islam og demokrati vert mykje diskutert. Nokre meiner islam er uforeineleg med demokrati, medan andre peikar på at mange muslimske land er demokrati (som Indonesia, Tunisia og Tyrkia). Mange muslimske tenkjarar argumenterer for at islamske verdiar som shura (rådgjeving) og rettferd er foreinelege med demokratiske prinsipp.
Terrorisme og ekstremisme
Terroråtak utførte i islams namn har prega verdsbiletet sidan 2001. Dei aller fleste muslimar fordømmer terrorisme, og muslimar er sjølve dei største offera for islamistisk vald. Likevel har terroren ført til auka mistillit og fordommar mot muslimar i vestlege land.
Kor mange muslimar er det i verda i dag?
Kva land har flest muslimar i verda?
Kva er den viktigaste skilnaden mellom sunni- og sjiaislam?
Gjer greie for mangfaldet blant muslimar i Noreg. Nemn minst tre måtar norske muslimar er forskjellige på.
Drøft påstanden: «Islam er uforeineleg med demokrati.» Presenter argument for og imot denne påstanden.
Kva er skilnaden mellom islamofobi og sakleg religionskritikk? Gi døme på begge delar.
Oppsummering
- Islam er den nest største religionen i verda med ca. 1,9 milliardar tilhengjarar, hovudsakleg fordelt mellom sunni (85–90 %) og sjia (10–15 %).
- Islam vert praktisert svært ulikt rundt om i verda – lokale tradisjonar og kultur påverkar religiøs praksis.
- Indonesia er det mest folkerike muslimske landet i verda – dei fleste muslimar bur utanfor Midtausten.
- I Noreg bur det ca. 200 000–250 000 muslimar med svært ulik bakgrunn, religiøsitet og praksis.
- Viktige debattar handlar om forholdet mellom islam og demokrati, rettane til kvinner, reformrørsler og kampen mot ekstremisme.
- Det er viktig å skilje mellom islamofobi (fordommar) og sakleg religionskritikk.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.