5.2 Islam i dag

Hvor bor egentlig de fleste muslimene?

Hvis jeg ber deg tenke på en muslim, hvilket bilde dukker opp? Mange tenker straks på Midtøsten. Men her er en overraskelse: det landet i verden med flest muslimer er Indonesia, langt unna Midtøsten, med rundt 230 millioner. Faktisk bor bare omtrent 20 prosent av verdens muslimer i Midtøsten og Nord-Afrika.

Islam er verdens nest største religion med rundt 1,9 milliarder tilhengere -- nesten en fjerdedel av jordas befolkning -- og den raskest voksende verdensreligionen. I dette kapittelet skal vi se på islams mangfold og rolle i dag, både ute i verden og her i Norge.

Likevel skal man være forsiktig med å snakke om «muslimer» som om de var én ensartet gruppe. En norskpakistansk kvinne som ber fem ganger om dagen, faster i ramadan og bruker hijab, har en helt annen religiøs hverdag enn en sekulær mann med somalisk bakgrunn som ser seg selv som kulturmuslim. En bosnisk sjiamuslim og en saudiarabisk sunnimuslim kan tolke islam svært ulikt. Alder, utdanning, kjønn og individuelle valg spiller inn -- akkurat som blant kristne. Derfor er det viktig å unngå å generalisere.

Sunni, sjia og sufismen

Islam har flere hovedretninger. Sunniislam er den klart største og utgjør rundt 85--90 prosent av alle muslimer. Navnet kommer fra «sunna», profetens tradisjon. Sunnimuslimer anerkjenner de fire første kalifene -- Abu Bakr, Umar, Uthman og Ali -- som rettmessige etterfølgere etter profeten Muhammad. Innenfor sunniislam finnes fire store lovskoler: hanafi, maliki, shafii og hanbali, som tolker islamsk lov noe ulikt.

Sjiaislam utgjør rundt 10--15 prosent. Sjiamuslimer mener Ali, Muhammads svigersønn, var den rettmessige etterfølgeren, og at lederskapet skal gå gjennom Alis etterkommere, imamene. Sjiaislam er dominerende i Iran, Irak, Bahrain og Aserbajdsjan, og har egne høytider som ashura, som markerer Husseins martyrdød ved Karbala i år 680.

Sufisme er islams mystiske tradisjon og finnes innenfor både sunni og sjia. Sufier søker en personlig erfaring av Gud og bruker blant annet dhikr -- gjentakelse av Guds navn -- musikk og dans, som de kjente «dansende dervisjene». Sufi-ordener har spilt en viktig rolle i spredningen av islam.

Et sentralt begrep er sharia, som betyr «veien til vannkilden» og refererer til islamsk lov og etikk. Sharia bygger på Koranen, hadith -- beretninger om profeten -- og juridiske tolkninger gjennom historien, og dekker alt fra bønn og faste til familierett og strafferett. Det er stor uenighet blant muslimer om hvordan sharia skal forstås i dag: fra dem som mener den bør være statens lov, til dem som ser den som personlig veiledning for et etisk liv.

Islam i Norge -- og dagens debatter

Islam ble en synlig del av det norske samfunnet fra 1970-tallet, da arbeidsinnvandrere kom fra Pakistan, Tyrkia og Marokko. Senere har flyktninger fra blant annet Somalia, Irak, Syria og Afghanistan bidratt til et større mangfold. I dag bor det rundt 200 000--250 000 muslimer i Norge, omtrent 4--5 prosent av befolkningen. De har ulik nasjonal bakgrunn, tilhører ulike retninger -- sunni, sjia, ahmadiyya, sufi -- og har svært ulik grad av religiøsitet. Det finnes over 200 moskeer og bønnehus, som ikke bare er bønnesteder, men også sosiale møteplasser og kultursentre. Islamsk Råd Norge er en paraplyorganisasjon for mange trossamfunn.

Islam er tema for mange samfunnsdebatter i Norge: bruk av hijab i skole, politi og forsvar, integrering, spenningen mellom ytringsfrihet og respekt for religiøse følelser, og forebygging av radikalisering. I verden ellers vokser muslimske befolkninger raskt i Afrika sør for Sahara, og rundt 25--30 millioner muslimer bor i Europa. Politisk islam, eller islamisme, ønsker at islamsk lov og verdier skal styre politikk og samfunn, og spenner fra demokratiske partier som Ennahda i Tunisia til voldelige ekstremistgrupper som IS. De aller fleste muslimer tar avstand fra voldelig ekstremisme, og muslimer er selv de største ofrene for islamistisk vold.

Et viktig begrep er islamofobi -- fiendtlige holdninger, fordommer og diskriminering rettet mot muslimer og islam, som kan komme til uttrykk gjennom hatefulle ytringer, diskriminering eller vold. Etter terrorangrep begått i islams navn har islamofobien økt i mange vestlige land. Samtidig er det viktig å skille islamofobi fra saklig religionskritikk, som retter seg mot ideer og praksiser med argumenter, ikke mot mennesker. Andre aktuelle temaer er reformbevegelser som vil forny islamsk tenkning, kvinners rettigheter og likestilling, og forholdet mellom islam og demokrati.

Oppsummering

Vi har sett at islam er verdens nest største religion med rundt 1,9 milliarder tilhengere, hovedsakelig fordelt mellom sunni (85--90 prosent) og sjia (10--15 prosent), med sufismen som en mystisk tradisjon på tvers. Et sentralt begrep er sharia, islamsk lov og etikk, som muslimer tolker svært ulikt.

Islam praktiseres forskjellig rundt om i verden, og Indonesia -- ikke et land i Midtøsten -- er det mest folkerike muslimske landet. I Norge bor rundt 200 000--250 000 muslimer med svært ulik bakgrunn, retning og religiøsitet, og islam er tema for mange debatter om hijab, integrering og radikalisering. Vi skilte mellom islamofobi, altså fordommer mot muslimer, og saklig religionskritikk, og vi så at viktige spørsmål i dag handler om reformbevegelser, kvinners rettigheter og forholdet mellom islam og demokrati.