1.2 Etiske teorier
Lær om ulike etiske teorier og hvordan de brukes.
Etiske teoriar
Korleis avgjer vi kva som er rett og gale? Er det handlinga i seg sjølv som tel, eller konsekvensane? Spelar det noka rolle kva vi meiner med handlinga?
Etikk er den delen av filosofien som handlar om moral – om kva som er godt og vondt, rett og gale. Gjennom historia har filosofar utvikla ulike etiske teoriar som gir oss systematiske rammer for å tenkje om moralske spørsmål.
I dette kapitlet skal du lære om fire sentrale etiske teoriar:
- Pliktetikk – det finst moralske reglar vi pliktar å følgje
- Konsekvensetikk – konsekvensane av handlinga avgjer om ho er rett
- Sinnelagsetikk – intensjonen bak handlinga er det avgjerande
- Dydsetikk – det viktigaste er å utvikle gode karaktereigenskapar
Etikk er den systematiske refleksjonen over moralen – det er filosofisk tenking om kva som er godt og vondt, rett og gale. Etikk spør: Kvifor er noko rett? Kva gjer ei handling moralsk god?
Etisk dilemma er ein situasjon der ein må velje mellom to eller fleire handlingsalternativ som alle har problematiske sider. Det finst ikkje noko opplagt «rett» svar.
Pliktetikk (deontologisk etikk)
Pliktetikken seier at visse handlingar er rette eller gale i seg sjølve, uavhengig av konsekvensane. Vi har moralske plikter som vi må følgje.
Immanuel Kant (1724–1804)
Den tyske filosofen Kant er den viktigaste representanten for pliktetikken.
Det kategoriske imperativet:
Kant formulerte ei universell moralsk lov:
> «Handle berre etter den regelen som du samtidig kan ville skal bli ei allmenn lov.»
Dette tyder: Før du handlar, spør deg sjølv: «Kva om alle gjorde dette?» Dersom svaret fører til sjølvmotseiing eller kaos, er handlinga gal.
Døme: Er det greitt å lyge? Kant ville sagt nei. Dersom alle laug heile tida, ville ingen stole på nokon, og løgn ville miste funksjonen sin. Løgn kan difor ikkje bli ei allmenn lov.
Mennesket som mål:
Kant meinte òg at vi aldri skal bruke andre menneske berre som middel for å oppnå våre eigne mål. Kvart menneske har uendeleg verdi og skal handsamast med respekt.
Styrkar:
- Gir klare reglar å halde seg til
- Vernar rettane til einskildmennesket
- Alle menneske har lik verdi
Veikskapar:
- Kan vere rigid – er det verkeleg alltid gale å lyge? (Kva om du lyg for å verne nokon?)
- Kva gjer vi når to plikter kjem i konflikt?
Konsekvensetikk (utilitarisme)
Konsekvensetikken seier at det er konsekvensane av ei handling som avgjer om ho er moralsk rett. Den handlinga er best som fører til mest mogleg nytte eller lykke for flest mogleg menneske.
Jeremy Bentham (1748–1832) og John Stuart Mill (1806–1873)
Bentham og Mill er dei viktigaste utilitaristiske tenkjarane.
Nytteprinsippet:
> «Den handlinga er rett som fører til størst mogleg lykke for det størst moglege talet på menneske.»
Bentham meinte at vi kan rekne ut lykke kvantitativt – alle former for nyting tel likt.
Mill nyanserte dette: Nokre former for lykke er meir verdifulle enn andre. Intellektuelle gleder er høgare enn reint fysiske nytingar. «Det er betre å vere Sokrates utilfreds enn ein gris tilfreds.»
Styrkar:
- Tek omsyn til heilskapen og fellesskapets beste
- Fleksibel – vurderer kvar situasjon individuelt
- Demokratisk prinsipp – lykka til alle tel
Veikskapar:
- Kan rettferdiggjere at mindretalet blir ofra for fleirtalet
- Vanskeleg å føresjå alle konsekvensar
- Kven definerer kva «lykke» er?
Ei laus sporvogn er på veg mot fem menneske som er fastbundne på skinnene. Du kan trekkje i ein spak og sende sporvogna inn på eit sidespor, der éin person er fastbunden. Kva bør du gjere?
Pliktetikken (Kant): Det er meir problematisk. Å trekkje i spaken tyder at du aktivt handlar for å drepe eitt menneske. Kant ville sagt at vi aldri skal bruke eit menneske som middel. Den eine personen på sidesporet blir brukt som middel for å redde dei fem.
Dydsetikken: Kva ville eit modig og medlidande menneske gjort? Dydsetikken ville vurdert kva slags karakter handlinga uttrykkjer.
Lærdommen: Dette dilemmaet viser at ulike etiske teoriar kan gi ulike svar – og ingen av svara er opplagt «rette». Det viktige er å kunne grunngi standpunktet sitt.
Kva er Kants kategoriske imperativ?
Sinnelagsetikk
Sinnelagsetikken seier at det er intensjonen – sinnelag eller motivasjon – bak handlinga som avgjer om ho er moralsk god. Ei handling er god dersom ho er utført med gode hensikter, sjølv om resultatet blir dårleg.
Døme: Anja gir pengar til ein tiggar fordi ho genuint bryr seg. Bård gir pengar til ein tiggar fordi han vil imponere kjærasten sin. Ifølgje sinnelagsetikken er handlinga til Anja meir moralsk verdifull enn handlinga til Bård, sjølv om handlinga utetter er lik.
Sinnelagsetikk finst i mange religiøse tradisjonar. Jesus la vekt på det indre sinnelaget: det er ikkje nok å følgje reglar utvendig, ein må ha rett haldning i hjartet.
Styrkar:
- Tek omsyn til motivasjonen bak handlingar
- Dei fleste opplever intensjon som moralsk relevant
Veikskapar:
- Gode intensjonar kan føre til dårlege resultat
- Vanskeleg å vite kva folk eigentleg tenkjer
Dydsetikk
Dydsetikken, med røter hos Aristoteles, fokuserer på karakteren til personen som handlar. I staden for å spørje «kva skal eg gjere?», spør dydsetikken «kva slags person bør eg vere?»
Sentrale dydar: Mot, rettferd, visdom, måtehald, medkjensle, ærlegdom.
Den gylne middelvegen: Kvar dyd er ein middelveg mellom to ytterpunkt:
- Mot er middelvegen mellom feigskap og dumdristigheit
- Gåvmildskap er middelvegen mellom gjerrigheit og sløsing
- Ærlegdom er middelvegen mellom løgnaktigheit og taktløyse
Styrkar:
- Heilskapleg – ser på heile mennesket, ikkje berre einskildhandlingar
- Tek omsyn til kjensler, relasjonar og karakter
Veikskapar:
- Gir ikkje klare reglar for konkrete situasjonar
- Kven avgjer kva som er ein dyd?
Silje oppdagar at bestevenninna hennar juksar på ein prøve. Bør ho seie ifrå til læraren? Analyser dilemmaet med ulike etiske teoriar.
Konsekvensetikk: Kva gir best konsekvensar? Å seie ifrå kan føre til at venninna blir straffa, men det kan òg hjelpe henne å lære av feilen. Å teie kan føre til at venninna held fram med å jukse. Ein må vege konsekvensane mot kvarandre.
Sinnelagsetikk: Kva er motivasjonen til Silje? Seier ho ifrå fordi ho genuint bryr seg om venninna og rettferda? Eller fordi ho er misunneleg? Motivasjonen er avgjerande.
Dydsetikk: Kva ville ein modig, rettferdig og lojal person gjort? Kanskje snakke med venninna først (lojalitet og medkjensle), og oppmode henne til å seie ifrå sjølv (rettferd og mot).
Kva er nytteprinsippet i utilitarismen?
Ifølgje dydsetikken, kva er «den gylne middelvegen»?
Lag ei oversikt som samanliknar dei fire etiske teoriane: pliktetikk, konsekvensetikk, sinnelagsetikk og dydsetikk. Inkluder kva som avgjer om ei handling er rett, sentrale tenkjarar, og minst éin styrke og éin veikskap ved kvar teori.
Eit sjukehus har berre éin dose av ein livreddande medisin. To pasientar treng han: ei 8 år gammal jente og ein 75 år gammal mann. Analyser dilemmaet frå minst to ulike etiske perspektiv. Kva ville du sjølv valt, og kvifor?
Finn eit etisk dilemma frå nyheitsbiletet eller kvardagen din. Skildre dilemmaet og analyser det med minst to ulike etiske teoriar. Konkluder med kva du meiner er den beste løysinga og grunngi svaret.
Oppsummering
I dette kapitlet har du lært om fire sentrale etiske teoriar:
Pliktetikk (Kant):
- Handlingar er rette eller gale i seg sjølve, uavhengig av konsekvensar
- Det kategoriske imperativet: handle berre etter reglar som kan bli allmenne lover
- Menneske skal aldri brukast berre som middel
Konsekvensetikk / utilitarisme (Bentham, Mill):
- Konsekvensane avgjer om ei handling er rett
- Nytteprinsippet: størst mogleg lykke for flest mogleg
- Fleksibel, men kan rettferdiggjere urettferd mot mindretalet
Sinnelagsetikk:
- Intensjonen bak handlinga er avgjerande
- Ei handling med god intensjon er moralsk betre enn ei med egoistisk motiv
- Viktig i religiøse tradisjonar
Dydsetikk (Aristoteles):
- Fokuserer på å utvikle god karakter og dydar
- Den gylne middelvegen mellom ytterpunkt
- Spør «kva slags person bør eg vere?» i staden for berre «kva bør eg gjere?»
Ingen etisk teori gir perfekte svar i alle situasjonar. Det viktige er å kunne bruke ulike perspektiv for å reflektere grundig over moralske spørsmål.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.